STEINAR MUNDAL: – Schwarzenegger ville vært ubrukelig som langrennsløper
Den meritterte landslagstreneren tror en del løpere bruker for mye tid i styrkerommet på trening som ikke gir resultater i sporet, snarere tvert i mot. – Bygger du store muskler i låra og skuldrene får du veldig mye masse å bli stiv i. Schwarzenegger ville vært ubrukelig som langrennsløper, sier Mundal. 70-åringen har vært skitrener…
Den meritterte landslagstreneren tror en del løpere bruker for mye tid i styrkerommet på trening som ikke gir resultater i sporet, snarere tvert i mot.
– Bygger du store muskler i låra og skuldrene får du veldig mye masse å bli stiv i. Schwarzenegger ville vært ubrukelig som langrennsløper, sier Mundal.
70-åringen har vært skitrener i 35 år, og også han er skeptisk til blant annet styrkeopplegget de svenske landslagsjentene kjørte inn mot sesongen som gikk.
– Jeg synes det er en skummel trend, for det er ikke til å unngå at du trener på deg tunge bein. Det går da utover de kvalitetsøktene du skal kjøre, sier Mundal, og poengterer at mange undervurderer hvor mye det koster å drive med tung styrketrening.
– Styrketrening, og spesielt maksstyrke, er den formen for trening som krever lengst restitusjonstid av all den treningen langrennsløpere driver, advarer han.
O2-opptaket er viktigst
– Det er oksygenopptaket og kapasiteten som er de avgjørende faktorene i langrenn. Da hjelper det ikke å ha kjempestore muskler, og mange av de aller beste løperne trener forholdsvis lite styrke, sier Mundal til Langrenn.com Pluss.
Samtidig er Mundal klar på at moderne langrenn med de formatene det konkurreres i med stadig mer sprint og fellesstart, setter andre krav til løperne enn tidligere.
– Vi trener mer styrke nå enn da jeg begynte som trener på midten av 1980-tallet. Det er nødvendig for å henge med i spurtoppgjør og hevde seg i sprint, sier han.
Derfor fokuserer Mundal på funksjonell styrketrening i de spesifikke bevegelsesformene som gjelder i langrenn.
Tre typer styrketrening
Styrketrening i langrenn kommer grovt sett i to-tre varianter.
Det ene er spesifikk styrke, slik som hurtighet og staking på rulleski, trening som er direkte overførbart til det løperne skal bli gode på.
Det andre er basis- og stabiliseringsstyrke, som bidrar til sterkere kjernemuskulatur og skadeforebygging, og som gjør at løperne greier å holde korrekt posisjon og opprettholde god, effektiv teknikk lenge.
Det siste er maksstyrke i form av tradisjonelle styrkeøvelser med vekter i treningsrommet, utført med få repetisjoner og mye hvile mellom settene.
– Det er de spesifikke øvelsene der du får utviklet både teknikk og styrke som er de viktigste i langrenn, sier Mundal, og poengterer at god basisstyrke er en forutsetning.
– Du trenger ikke trene mye maksstyrke. Men en del løpere prioriterer dette litt hardere i starten av sesongen, og leggere ofte inn en bolk der de trener slike økter et par ganger i uka for å øke styrken sin. Men etter det, holder det med vedlikehold, sier han.
Skaper debatt i miljøet
Mundal trekker fram at styrketrening generelt og ulike strategier rundt styrketrening er noe av det som skaper mest debatt både blant trenere og utøvere i langrenn.
– Jeg mener det er en del langrennsløpere som bruker for mye tid i styrkerommet. Fageksperter på styrke vil at utøverne skal bli sterkest mulig, men vi som trenere har et mer helhetlig syn på det, sier Mundal, og forklarer:
– Fageksperter er spisskompetente på sitt område og kan veldig mye om akkurat det. Vi trenere må kunne ganske mye om alt, og ofte kan styrkeekspertene mindre om all den andre treningen som må til.
En økt hver 10. dag holder
Mundal overdriver ikke styrketreningen. Selv om langrenn har utviklet seg drastisk de siste tiåra og kravene til styrke er større nå, er det fortsatt motoren som er den begrensende faktoren i langrenn.
– Det er kapasitetstrening og kvalitetsøkter som gjelder, og styrketrening bidrar ikke til å øke oksygenopptaket, sier han.
Mundal er likevel opptatt av styrketrening som en del av et komplett treningsopplegg. For sine løpere legger han generelt opp til en styrkeøkt i uka, hovedsakelig som en kombinasjon av spesifikk styrke og basisstyrke med varierte øvelser, men styrke i seg selv er ikke noe mål.
– De fleste har nytte av en styrkeøkt i uka. Og du kan godt legge inn litt maksstyrke, for eksempel en gang i uka, særlig i mai-juni. Du blir ikke veldig stor av det, og jeg tror ikke det skader å holde på en slik styrkeøkt innimellom også senere i sesongen, sier han.
– I den treningslitteraturen jeg har lest presiseres det at når det gjelder tung styrketrening, er en økt hver tiende dag tilstrekkelig for å vedlikeholde det nivået du har bygget deg opp til.
— —
FAKTA: Dette er Team Telemark
Hva
Satsingstilbud for ambisiøse seniorløpere
Hvem
Hovedsakelig unge eliteløpere som ønsker å ta steget opp i elitesjiktet i Norgescup og Skandinavisk Cup, samt etablerte løpere med ambisjoner om verdenscup og mesterskap
Hvordan
Tilbyr et omfattende støtteapparat og strukturert treningsopplegg med organiserte treninger, jevnlig testing og felles samlinger
Etablert
2016
Drift og finansiering
Kombinasjon av sponsoravtaler, egenandeler fra løperne og idealisme
SE OGSÅ
* Lagoppstilling for hele Team Telemarks og deres sentrale støtteapparat









