23-åringen som ble vraket fra landslaget i april gikk inn til en kruttsterk åttendeplass og drømmecomeback i sitt første verdenscuprenn på nesten to år, og bare tre måneder etter kneskaden som kunne vært slutten på sesongen allerede før den startet. 

– Det kjennes helt fantastisk. Det har vært en lang vei hit, det har vært mye jobb og kjedelig trening, men det er godt at det betaler seg litt. Og det betyr ekstremt mye for meg å gjøre det bra her i dag. Etter de tre åra jeg har slitt så mye og ikke minst den skaden. Det har vært en lang vei, sier Fossesholm til Langrenn.com. 

Sist hun gikk verdenscup var i Les Rousses i Frankrike i januar 2023. Da ble hun nummer 15 på samme øvelse. 

Etter fredagens kanonløp stormer Fossesholm over til Ebba Andersson og gir svensken en bamseklem. Det er nesten som det første hun gjør etter målgang. 

Fossesholm er rask til å trekke fram sin svenske rival som en viktig støttespiller. Andersson har nemlig stilt opp for den norske 23-åringen med tips og støtte gjennom hele den tunge skadeperioden.  

– Det betyr ekstremt mye for meg at hun bryr seg om meg på den måten og vil dele av sine erfaringer. Det har gjort mye for motivasjonen, sier Fossesholm.  

– Ebba sendte meg melding uka etter at jeg skadet meg. Hun har selv slitt med kneet før og hatt en liknende skade. Så jeg fikk tips og inspirasjon til hva du kan gjøre, hva som er bra trening, og bare det å ha en å sparre med, det betyr mye. Hun er tvers igjennom hel ved. 

Se også: 
Fossesholm: – Har en veldig god nyhet

Saken fortsetter under

Fra skademareritt til drømmecomeback
Det var i starten av september at Helene Fossesholm opplevde alle utøveres mareritt, da hun skadet seg under en fotballkamp med sponsorer. Kneskåla kom ut av ledd, og hele sesongen hang i en tynn tråd. 

I beste fall ville Fossesholm slippe hun unna med seks uker på krykker. Men i verste fall ville det bli operasjon. I nesten to måneder måtte hun trene alternativt, men hun slapp operasjon. 

Sesongåpningen på Beitostølen gikk riktignok fløyten, men sist helg sesongdebuterte den landslagsvrakede 23-åringen med seier på 10 kilometer fristil og andreplass på 10 kilometer klassisk under Norgescupåpningen på Gålå. Dermed sikret hun seg friplass til begge distanserennene i verdenscupen på Lillehammer denne helga. 

Og Fossesholm kvitterte med sin beste verdenscupplassering på tre år: I desember 2021 gikk hun inn til fjerdeplass på nøyaktig samme øvelse på samme arena.   

Hvorfor skjer dette nå, og hva gjør du annerledes nå enn da du var på landslaget?
– Jeg har hatt en annen ro på meg i år utenfor (lands)laget. Det er fint å være på lag, men når det går trått, så blir det mye følelser i omløp og man føler på veldig mye, sier Fossesholm, og utdyper:

– Man føler man skulle vært her og der, og det er ingen god følelse uansett. Man burde egentlig ikke vært på samling, men så er man på samling fordi man føler et ansvar overfor laget. Og så er det ikke noen god følelse å ikke være på samling heller.

Etter tre blytunge sesonger ble hun vraket fra elitelandslaget i april. Men for Fossesholm var det ikke noe nederlag, men en gyllen mulighet til å gjøre en omstart. Nå har hun snudd trenden, og funnet tilbake til gnisten og gleden. 

– Nå er det jeg og pappa. Vi er «the dream team», sier Fossesholm, som altså har fått en drømmecomeback. 

Se også: Landslagsvrakingen ble vendepunktet

Saken fortsetter under

Trener mindre
Fossesholm var bare 18 år gammel da hun kom inn i elitelandslaget våren 2020. Den første sesongen var en sammenhengende opptur, med sterke prestasjoner i verdenscupen, VM-gull på stafetten og topp-10 plasseringer individuelt under VM i Oberstdorf i 2021. Alt lå til rette for at hennes første OL skulle bli vel så bra. 

Men slik ble det ikke. 

Når Fossesholm ser tilbake, er hun klar på hva som var årsaken:  

– Jeg trente for mye det første året på landslaget. 

Derfor trener Fossesholm mindre nå, og relativt likt uke etter uke. 

– Jeg trener mindre, og jeg trener jevnere mengde i stedet for mye periodisering. Jeg vil heller ligge på en jevn mengde enn å ha de høye toppene. De koster veldig mye selv om du drar det veldig ned uka etter. Jeg har mye mer kontroll når jeg ligger på jevn mengde.