Å innføre større innslag av privatlag i tradisjonelt langrenn har vært luftet som mulighet for å videreutvikle langrennssporten. 

Forkjemperne mener at en organisering med inspirasjon fra sykkelsporten vil kunne bidra til at idretten får tilgang til flere ressurser og mer eksponering enn det de tradisjonelle landslagsmodellene gir. 

Det er renndirektøren i det internasjonale ski- og snowboardforbundet Pierre Mignerey i utgangspunktet kritisk til. 

– Alt kan bli diskutert og testet, men min personlige mening er at et system som er bygd opp på privatlag i verdenscupen ikke vil hjelpe utviklingen av sporten og løse problemene som langrenn og andre disipliner møter, sier Mignerey til VG.

Team Aker Dæhlie driver nybrottsarbeid
Torstein Dagestad, hovedtreneren for allroundlaget i det nyetablerte private satsingslaget Team Aker Dæhlie, er ikke udelt enig i det Mignerey sier. 

Både han og utøverne mener det må skje en utvikling for at langrenn skal være bærekraftig i framtida.  

– Det at vi får flere privatlag, gir flere utøvere muligheten til å satse. Når flere får muligheten til å satse, vil flere av de som har talent kunne få ut sitt potensial. Det vil heve nivået på alle. Det er ganske ukontroversielt, sier Dagestad til Langrenn.com. 

Den rutinerte treneren, som har erfaring både fra langrenn, langløp og skiskyting, poengterer at når de private lagene får gode økonomiske rammer, får de bedre muligheter til å utvikle de løperne som ellers ville falt utenfor et elitesatsingsopplegg.

Det går på alt, fra ernæringssystemer, skiutstyr, smøring og skiplukk, til helseteam, oppfølging og andre ressurser som er avgjørende for å kunne hevde seg på øverste nivå. 

Les også: 
KOMMENTAR: Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen? Eller kan det hende det er landslagsmodellen som truer seg selv?

Prosjektlaget er finansiert og støttet av Aker og Dæhlie Sportswear. Aker var hovedsponsor til langrennslandslagene i en årrekke fra 2010 til 2015, mens Dæhlie Sportswear var klesleverandøren til landslagene i åtte år, fra 2014 til i år (2022). Nå satser de altså sammen på et privatlag. Budsjettet for det første året er cirka 15 millioner kroner. 

Unik kompetanseflyt i felles team
Dagestad mener dessuten at man ved å ha lag som satser på tvers av grenene kan få en unik kompetanseutveksling på flere felt innenfor toppsatsing. 

– Det er selvsagt noen forskjeller mellom langløp og tradisjonelt, og de har større nytte av hverandre som et lag under konkurranser enn vi har i tradisjonelt langrenn. Men det er mye læring vi kan ta av dem både på teknikk og andre områder. Det får vi utnyttet godt når vi har felles samlinger, sier Dagestad, og fortsetter: 

– På klassisk teknikk og staking, er vi mer opptatt av å skape fart, mens langløperne er mer fokusert på å gå mest mulig økonomisk og «billig». Ved å diskutere disse forskjellene i fellesskap, er vi for eksempel blitt mer bevisste på hva vi gjør og de teknikkvalgene vi gjør. 

Videre trekker Dagestad fram at langløperne jevnt over er mer bevisste på betydningen av næringsinntak både under trening og løp enn det mange av de som satser tradisjonelt er. 

– De går jo så lange konkurranser og trener så lenge at de kan ikke slurve med næringsinntaket. Men vi er blitt mer oppmerksomme på hvor mye det er å hente på å være nøyere med dette også på våre økter og konkurranser, sier han.

Den type kompetanseflyt opplever både Dagestad og løperne hans at er både vesentlig og mer omfattende i et kommersielt team med flere grener enn det landslagene tradisjonelt har. 

– Når vi bor sammen og diskuterer alle disse elementene så hever det satsingen på begge plattformer.