Høsten 2020 så alt ut til å gå rett til himmels for Karoline Simpson-Larsen. Men like før jul kom sjokkbeskjeden fra Skiforbundets helseteam om startnekt – resten av sesongen.

Nå er Karoline Simpson-Larsen endelig konkurranseklar igjen, og både testløp og standardøkter viser at hun ikke går noe saktere på ski nå enn hun gjorde i fjor høst. Totenrullen i juni var hennes første konkurranse siden desember. Der ble hun nummer tre. På torsdag stiller hun mot verdenseliten i Blink-festivalen, med ambisjoner om pallen i det brutale motbakkerennet Lysebotn Opp. Veien dit har vært beintøff.

Bare ordet «startnekt» er så hardt og brutalt at det i seg selv kan ta nattesøvnen og motet fra selv de mest dedikerte. Og når beskjeden kommer tilsynelatende uten forvarsel, kan startnekten fort føles som en straff i stedet for hjelp.

I Simpson-Larsens tilfelle er det lett å se at startnekten kom uventet: Alt hadde jo gått på skinner i lang tid, både på tester, på trening og i konkurranser.

Først ble Simpson-Larsen nummer fire i 10-kilometeren under sesongåpningen på Beitostølen. Så leverte hun solide resultater under Norgescupen på Lillehammer to uker senere, med blant annet pallplass på 10-kilometeren i et felt der samtlige landslagsløpere var på plass. Plutselig var regionlagsløperen fra Team Elon Vest med i diskusjonen om en plass i den norske troppen til VM i Oberstdorf.

Men så var det bråstopp. Like før jul i fjor fikk Simpson-Larsen altså beskjeden fra helseteamet i Skiforbundet om at hun ikke oppfylte kravene til helseattest, populært omtalt som startnekt.

Se fakta om helseattesten og startnekt nederst i saken

Hva tenkte du da du fikk beskjeden om startnekt?
– Det føltes nesten som at jeg ble straffet for å ha lagt ned en sykt god treningsjobb, sier 23-åringen til Langrenn Pluss.

Ble du overrasket?
– Ja. Jeg hadde ikke sett denne komme. Du får ikke noe hint i forveien om at du ligger i grenseland, så det var en sjokkbeskjed, kan man si.

Helseteamet er klare på at utøvere som ikke oppfyller kravene til helseattesten ikke kan bli tatt ut til å konkurrere for landslaget, for eksempel i verdenscup eller mesterskap. Det gjorde at Simpson-Larsen innså at dette var en situasjon hun var nødt til å ta tak i. Målet hennes er VM og OL, verken mer eller mindre.

– Jeg var skuffet og lei meg. Men jeg valgte å høre på rådet jeg fikk. Og det er jeg glad for. Jeg trener jo for å konkurrere, og det å gå fort på ski er jo det jeg vil aller mest. Selv om jeg følte at alt var på rett vei, så viste tester og målingen at det som skjedde inni kroppen min var i ulage, og beintettheten min var på veldig feil kurs, sier hun.

Simpson-Larsen, som til daglig bor og trener på Lillehammer, er nå i gang med sin femte sesong med regionlaget Team Elon Vest.

– I ettertid er jeg nesten glad for at jeg fikk startnekten i fjor. Når du får svarene så konkret er det lett å sette inn tiltak. Jeg ønsker ikke å komme til oktober i år og få en ny sjokkbeskjed. Nå har jeg mer kontroll på hvordan jeg ligger an, sier hun.

INGEN RØDE FLAGG
Sett i lys av oppkjøringen til fjorårssesongen, er det lett å skjønne at beskjeden om startnekt kom uventet på Simpson-Larsen.

Inn mot sesongstarten av følte Simpson-Larsen at alt gikk på skinner. Hun hadde økt treningsmengden betraktelig de to siste sesongene, kroppen så ut til å respondere godt på treningen, og hun fikk gode svar på trening og konkurranser.

– Jeg hadde økt treningsmengden med 320 timer på halvannet år, fra under rett over 600 timer sesongen 2018-19, og lå nå på 950 timer i sesongen 2020-21. Men jeg gikk aldri på noen smell, og jeg fikk bare gode svar på trening, renn og tester. Da tror man jo at man gjør en god jobb. Det hadde vært nok vært enklere å se at ting ikke var som de skulle hvis jeg hadde kjent at jeg ble sliten, sier Simpson-Larsen.

–  Jeg spiste de mengdene jeg pleide å spise, men selv om jeg trente mer, var jeg ikke mer sulten, og jeg tenkte lite over at når du øker treningsmengden så mye, så må du også ha mer næring. Men når du ikke får nok over tid, så brytes kroppen ned. Det handler om å finne balansen mellom inntak og uttak, sier hun.

SPISTE RETT OG SLETT FOR SUNT
Simpson-Larsen trodde hun gjorde alt riktig. Hun spiste grovbrød med sunt pålegg, havregrøt, yoghurt og kornblanding, og ellers vanlig mat, men det ble rett og slett for sunt.

– Jeg gjorde ikke noe bevisst for å gå ned i vekt, men jeg hadde en ide om at hvis jeg måtte spise sunnest mulig for å bli best mulig på ski. Jeg spiste vanlig mat, men jeg droppet mye av den kosen som jeg nå har skjønt av vi som trener så mye er avhengig av for å få i oss nok energi. Det var mye grovbrød og havregrøt, men lite Nugatti, for å si det sånn, sier hun.

Nå spiser Simpson-Larsen både boller og is, selv midt i uka. Men det har vært en prosess å komme dit.

– Jeg har fått hjelp til å gi litt mer F, og bryte «reglene» mine om hva som er sunt og usunt å spise. Sannheten er at alt er sunt, og det er egentlig ganske deilig. I starten måtte jeg jobbe med å overtale meg selv om at en ekstra bolle eller is til dessert er bra. Før tenkte jeg at dette var usunne ting jeg ikke hadde behov for. Men nå ser jeg og kjenner jeg at det er bra for meg, sier hun.

Da startnekten var et faktum, tok den ambisiøse løperen tak fra bunnen.

– Jeg fikk tett oppfølging hele vinteren, og god hjelp til å snu den utviklingen som var begynt å gå i feil retning, både fra Olympiatoppen og fra treneren mine. Jeg fikk klare instrukser på hva jeg måtte gjøre, sier Simpson-Larsen.

Hvilke konkrete grep tok du?
– Treningsmengden måtte ned, og næringsinntaket måtte opp.

Når det gjaldt næringsinntak, hadde Simpson-Larsen mye å gå på, spesielt det å få i seg næring i forbindelse med selve treninga.

– Du trenger mye mer energi på trening enn jeg var klar over. Jeg spiste for eksempel altfor lite under og etter økter. Det er jeg blitt bedre på. Før kunne jeg trene lange økter uten å ha i meg mat underveis, og kom ofte hjem fra lange økter uten å føle meg sliten eller sulten. Nå passer jeg på å få meg mer underveis og etter øktene.

Treningsprogrammet ble også endret radikalt.

– Jeg hadde ikke treningsnekt, men jeg la om treningen. Jeg har fått prioritert trening og egenskaper jeg ikke har fokusert på før. I vinter har jeg droppet de lange øktene, og trent styrke mer systematisk, sier Simpson-Larsen.

Hvilken type styrketrening har du gjort mer av?
– Det er hovedsakelig maksstyrkeøkter med vekter på treningssenter. På grunn av beintettheten min, har jeg fokusert på øvelser som belaster skjelettet, slik som knebøy og markløft, men også benkepress.

Hvordan er disse styrkeøktene lagt opp?
– De er ikke så veldig lange, og jeg har ikke så mange ulike øvelser. Men jeg kjører normalt tre til seks serier med tre til seks repetisjoner av hver øvelse. Det gjør jeg to ganger i uka, og hver økt er på maks en time. Det har gjort meg sterkere, og det er positivt, så det kommer jeg til å fortsette med.

MÅ UFARLIGGJØRE TEMAET
Simpson-Larsen opplever at det ikke er alltid er like lett å ta opp bekymringer, tanker og spørsmål rundt denne typen problemstillinger.

– Dette er temaer som det godt kunne vært snakket mer om. Men jeg tror nok mange er redde for å bli satt i bås, og at de er redde for at andre skal tro de har en spiseforstyrrelse selv om de bare sliter med å få i seg nok til å dekke behovet, sier hun.

I den sammenheng mener Simpson-Larsen at noe av det viktigste er å skape et klima og en kultur der løperne føler de kan snakke med trenerne sine dersom de sliter med noe rundt dette. Og motsatt: At trenere og støtteapparat ikke kvier seg for å ta opp temaet med sine løpere dersom de er bekymret for at ikke alt er på stell.

– Det er fortsatt litt tabu å snakke om disse tingene. Men det er viktig å ufarliggjøre temaet, slik at det blir naturlige ting å ta opp, sier hun.

Simpson-Larsen understreker samtidig at i hennes team har hun møtt stor forståelse og fått god hjelp gjennom denne perioden.

– I mitt miljø synes jeg vi er flinke på dette. Treneren min har hjulpet meg mye i vinter, og han er nok blitt mer obs på dette også overfor andre løpere. Han er også god til å legge til rette for at vi skal ha tilgang til næring under og etter trening, sier hun.

Gutta er nok litt flinkere enn jentene der, og guttene på laget mitt har vært flinke til å minne meg på at jeg burde ta litt ekstra. Det er hyggelig, sier hun.

TIPS TIL ANDRE?
– Det må være å følge med på kroppen, tenke over ting som skal fungere og ta de signalene den gir. Nå systemer som skal fungere slutter å gjøre det, så er det et tydelig tegn på at noe er på feil spor, sier hun.

Hvor kan man eventuelt henvende seg og hvem kan man ta kontakt med dersom man er bekymret for at noe ikke er som det skal eller man sliter med ting som kan føre til startnekt på sikt? 
– Forhåpentligvis har man en trener man kan snakke med om slike ting.

Hva om man synes det er kleint å ta opp?
– Du blir tatt godt tatt imot og tatt godt vare på hvis du sier ifra om at du sliter. Det kan være skummelt å ta det skrittet, og mange føler kanskje at de gjør noe feil, men min erfaring er at alle du møter vil ditt beste, sier Karoline Simpson-Larsen avslutningsvis til Langrenn Pluss.

LES OGSÅ:
ANDRE DEL: ELITETRENER: STARTNEKTEN BLE EN AHA-OPPLEVELSE
TREDJE DEL: HELE LAGET HEVET SEG
FJERDE DEL: DETTE ER PROSEDYRENE SOM AVGJØR OM EN UTVØVER FÅR STARTNEKT
FEMTE DEL: LANDSLAGSLEGEN: – VI TRENGER MER ÅPENHET 

FAKTA: HELSEATTEST/STARTNEKT

• Helseattesten er et skjema som fylles ut av utøverne og utøvernes lege, og må godkjennes av helseteamet i utøvernes nasjonale forbund før utøverne får starte i konkurranser. I tillegg til måling og veiing og vanlige helseverdier inneholder skjemaet også spørsmål om kosthold og tanker rundt vekt og slanking.
• Utøvere som ikke oppfyller kravene til godkjent helseattest kan ikke konkurrere internasjonalt for sitt forbund.
• En ikke-godkjent helseattest er ikke et totalforbud mot å konkurrere, men en sterk fraråding mot det av hensyn til utøvernes egen helse. Utøverne kan selv bestemme om de vil konkurrere regionalt og nasjonalt.
• Helseattesten ble innført for langrenn og skiskyting fra og med sesongen 2015/2016.
• Når profilerte utøver får startnekt, blir det ny oppmerksomhet rundt temaet: Det skjedde blant annet da Ingvild Flugstad Østberg fikk startnekt i forkant av sesongåpningen på Beitostølen i november 2019, da svenske Frida Karlsson fikk startnekt like etter verdenscupåpningen bare et par uker senere, og igjen på slutten av sesongen 2019/20, da Jessie Diggins fra USA gikk åpent ut om sine problemer rundt vekt og næringsinntak. Diggins har for øvrig også skrevet en bok om sine problemer og utfordringer rundt temaet.