Da VM-aktuelle Karoline Simpson-Larsen (23) fikk startnekt i begynnelsen av det som så ut til å bli en drømmesesong, måtte regionlagstreneren gå i tenkeboksen.

Hovedtrener i regionlaget Elon Vest Eivind Arne Bjaaland har tatt konsekvensen av Karoline Simpson-Larsens dyrekjøpte lekse.  

– I ettertid er det lett å se at totalbelastningen ble for stor. Det er jo slik at man tar noen sjanser i toppidrett, og her lyktes vi ikke. Men det ble en dyrekjøpt lekse, sier Bjaaland til Langrenn Pluss. 

LES OGSÅ: 
VM-KANDIDAT OM SJOKKBESKJEDEN: – JEG SÅ IKKE DEN KOMME 

—
FAKTA: HELSEATTEST/STARTNEKT

• Helseattesten er et skjema som fylles ut av utøverne og utøvernes lege, og må godkjennes av helseteamet i utøvernes nasjonale forbund før utøverne får starte i konkurranser. I tillegg til måling og veiing og vanlige helseverdier inneholder skjemaet også spørsmål om kosthold og tanker rundt vekt og slanking. 
• Utøvere som ikke oppfyller kravene til godkjent helseattest kan ikke konkurrere internasjonalt for sitt forbund. 
• En ikke-godkjent helseattest er ikke et totalforbud mot å konkurrere, men en sterk fraråding mot det av hensyn til utøvernes egen helse. Utøverne kan selv bestemme om de vil konkurrere regionalt og nasjonalt.
• Helseattesten ble innført for langrenn og skiskyting fra og med sesongen 2015/2016.
• Når profilerte utøver får startnekt, blir det ny oppmerksomhet rundt temaet: Det skjedde blant annet da Ingvild Flugstad Østberg fikk startnekt i forkant av sesongåpningen på Beitostølen i november 2019, da svenske Frida Karlsson fikk startnekt like etter verdenscupåpningen bare et par uker senere, og igjen på slutten av sesongen 2019/20, da Jessie Diggins fra USA gikk åpent ut om sine problemer rundt vekt og næringsinntak. Diggins har for øvrig også skrevet en bok om sine problemer og utfordringer rundt temaet.

Hovedtrener i regionlaget Team Elon Vest: Eivind Arne Bjaaland. Foto: Privat

KUNSTIG TOPP
Startnekten til Simpson-Larsen kom noe uventet på Bjaaland, men ikke helt som lyn fra klar himmel. 

Bjaaland hadde sett at Simpson-Larsen var blitt gradvis tynnere i takt med at hun trappet opp treningsmengden. Det hadde han snakket med henne om ved flere anledninger, og Simpson-Larsen hadde allerede vært i kontakt med lege og ernæringsekspert for å få hjelp til å sørge for at hun fikk i seg nok mat. 

Samtidig hadde ikke Bjaaland noen grunn til å tro at Simpson-Larsen forsøkte å «lure seg unna». Snarere tvert imot: Hun hadde framgang på prestasjonstester, og energinivået var på topp. Han viser til 10-kilometeren under Norgescuphelga på Lillehammer før jul i fjor, der Simpson-Larsen kom på tredjeplass bare slått av Therese Johaug og Helene Marie Fossesholm. 

– Det hadde nok vært lettere å forstå om Karoline hadde følt seg sliten, ble sjuk eller skadet, eller at resultatene uteble. Men hun hadde jo nettopp konkurrert seg inn til pallplass i et renn der feltet var like sterkt som i en verdenscup. Men ekspertene forklarte oss at det nok var snakk om en kunstig topp, og at det var like før det ville si pang, sier Bjaaland. 

At Simpson-Larsen har klart å snu situasjonen på den måten hun har gjort, skyldes først og fremst hennes egen innsats og vilje til å ta tak. 

– Da Karoline fikk beskjeden om startnekten, fikk hun en uke på seg til å «furte ferdig». Så tok hun tak, og hun har greid å snu den negative trenden fordi hun ville det nok selv. Vi har vært der med hjelp og innspill, men hun har gjort jobben, sier Bjaaland. 

IKKE ET JENTEPROBLEM
Bjaaland understreker at selv om såkalt startnekt oftere rammer jenter, er gutta på ingen måte immune. 

– Jeg har sett liknende tilstander blant gutter. Men de slipper ofte «billigere» unna, for det er ikke så mange tydelige indikatorer hos dem som hos jentene, sier han. 

Han er også klar på at startnekt og problematikken rundt det å få dekket energibehovet ikke behøver å handle om spiseforstyrrelser. 

– Altfor ofte tenker folk automatisk at det dreier seg om spiseforstyrrelser når utøvere ikke oppfyller helsekravene. I noen tilfeller kan det være det, men ikke alltid, sier Bjaaland. 

– For Karoline var det ikke et bevisst valg om å slanke seg eller et ønske om å bli tynnere som har gjort at hun endte i denne situasjonen. Hun har spist omtrent det samme hele livet, men nå trente hun stadig mer, og næringsinntaket sto ikke i stil, sier Bjaaland til Langrenn Pluss, og forklarer: 

– Men Karoline er en prototype på en utøver som vil gjøre alt som skal til for å bli best. Blant en del utøvere er det populært å spise veldig sunt, men det er ikke alltid det er nok energi i det, selv om det ser fint ut. 

Det er mye mat som skal til for å dekke en langrennsløpers behov for energi og karbohydrater. Foto: Ingeborg Scheve

ÅPENHETSKULTUR 
Bjaaland understreker at han bevisst har jobbet med å bygge en åpenhetskultur i laget. Utøverne skal kunne snakke med både han og hverandre om alt, også om temaer som er vanskelige og setter utøverne i en sårbar posisjon. 

– Vi har bevisst jobbet med å være åpne i laget vårt. Ingenting er for farlig å snakke om. Karoline har vært åpen og ærlig om at hun har en utfordring rundt vekt og næringsinntak, sier hovedtrener i Elon Vest Eivind Arne Bjaaland, og fortsetter:

– Jeg innser jo at det ikke nødvendigvis er lett for en ung kvinnelig utøver og snakke med en mannlig trener om slike ting. Men jeg er opptatt av at det ikke noe som skal være tabu, og det føler jeg at vi har fått til. Det er ikke noe lovbrudd eller straffbart å ha utfordringer. 

LES OGSÅ: 
FØRSTE DEL: VM-KANDIDAT OM SJOKKBESKJEDEN: – JEG SÅ IKKE DEN KOMME
TREDJE DEL: HELE LAGET HEVET SEG 
FJERDE DEL: DETTE ER PROSEDYRENE SOM AVGJØR OM EN UTVØVER FÅR STARTNEKT 
FEMTE DEL: LANDSLAGSLEGEN: – VI TRENGER MER ÅPENHET