Fra å være et lite løp med lokale helter i Aure i 2005, med Oddvar Brå og Ove Aunli som trekkplaster, har Toppidrettsveka utvikla seg til å bli til å bli ett av de mest sette og besøkte sportsarrangementene gjennom hele sommeren.

Bak denne suksesshistorien har vi to karer, som med drahjelp fra et helt lokalsamfunn har klart å få til det som alle drømmer om. Store arrangement på små steder.

Det vil si, nå er det også stort i landets tredje største by.

Under den avsluttende jaktstarten i fjor var det over 30.000 tilskuere. Det var fullt inne på torget, og det var fullsatt langs løypa.

I år ble det like til to konkurranser i Trondheim. Her fikk verdens skielite oppleve VM-stemning midt på sommeren, med rulleski på beina.

Aunli og Brå
Tilbake til starten. I lille Aure. Kommunen på Nordmøre med 3.536 innbyggere, etter sammenslåinga med Tustna.

Eiendomsskatt fra Tjeldbergodden har ført til en veldreven kommune. Med lav arbeidsledighet, 100 prosent barnehagedekning, og landets syvende billigste kommune å bo i når det gjelder kommunale avgifter. Nesten 3.000 kroner mindre å betale, for de som bor i Aure i forhold til hvis man bor i Trondheim.

Sett bort fra den populære Sjøfestivalen, som var det mest besøkte arrangementet i Aure før den ble lagt ned, har det vært langt i mellom de store begivenhetene.

Under Aureveka, som er en uke som varer i hele 10 dager, kom det i 2005 opp en ide om å få til litt show rundt et rulleskirenn. Ikke uten en respons.

De gamle heltene Aunli og Brå er gode navn i Aure. Begge disse stilte opp i den første rulleskikonkurransen som senere skulle bli til Toppidrettsveka.

Håvard Sagli og Harald Fladseth hadde begge en drøm om å få til noe stort i lille Aure. Begge karene har stor interesse for idrett.

Spiren til Toppidrettsveka begynte å gro. I dag er hele verdenseliten på plass, med TV-sendinger i beste sendetid. Toppidrettsveka er beviset på at drømmer kan bli til virkelighet, og at det nytter å få til noe stort også på små steder.

Toppidrettsveka har etter hvert blitt en merkevare, som folk i hele landet kjenner til.

Veien fram har vært kronglete, og veien videre vil også by på utfordringer. Suksess kan mange ganger være like vanskelig å håndtere som motgang.

Nå har i midlertid disse to skikarene fra Aure sørga for at vi har hatt Toppidrettsveka i over 10 år. Selv de mest skeptiske må nok være enig i at det er godt gjort.

Skieventyret i Aure handler også om et lite idrettslag som har stått på i en formidabel dugnad. Noe som til tider er krevende når man er avhengig av at mange enkeltpersoner brenner for akkurat det samme.

Aure idrettslag sin innsats har vært avgjørende, for at Toppidrettsveka har fått sterke føtter å stå på.

Tilbake til 2005 hvor første sida i eventyrboka ble skrevet.

Et budsjett på 9.000 kroner og en firhjuling gitt av generalsponsor Ole Roald Torset tromla sammen et startfelt som skulle gå en rulleskisprint. Noe lengre løp var det ikke snakk om når herrene Aunli og Brå skulle duellere. Bengt-Magnus Mathisen ble vinner av firrhjulingen.

Flere profiler
Året etter dukka navnet Käefersprinten opp. Stilasfirmaet på Tjeldbergodden betalte litt for å få navnet sitt på bannere og plakater, og de aller første profilerte skiløperne dukka opp.

Team Trøndelag hadde med hele sin tropp, som inneholdt blant annet John Kristian Dahl, Petter Elliassen og Hans Petter Lykkja.

Magnus Moan var også med her som ensom svale fra kombinertsporten. Klassisk sprint var nok en krevende øvelse for en som kun praktiserer skøyting i sitt virke.

Også damene meldte seg på i selskapet, blant annet ved Kari Vikhagen Gjeitnes.

Fremdeles var det snakk om et sprintløp. Med prolog og finaler. Folk som så på syntes det var artig, og det samme gjaldt løperne som fikk konkurrere på sommerstid.

I 2007 dukka Toppidrettsveka opp som et begrep for aller første gang. Med fire konkurranser og en vinner som slagord.

Øvelsene var offroad sykkelritt, sprint, 30 km (menn) og 15 km (damer) samt et gateløp uten ski på beina.

30 kilometeren gikk fra Gullstein på Tustna og inn til Aure sentrum. Damene starta i Fold orden på Ertvågsøya. Traseen fra Gullstein ble lagt merke til av løperne. Sjelden vare å gå skirenn i så vakre omgivelser.

Arrangørene ble samtidig mer offensive etter hvert som profesjonaliteten rundt arrangementet økte.

Skiløperne bodde og trente i Aure, og fikk konkurrere der. De ble imponert over måten de ble mottatt på, og likte seg i kommunen. Aure på sin side følte at det var litt greit å ha internasjonale skistjerner i sin nærhet.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen og Eldar Rønning ble samtidig de aller første vinnerne av det som fikk merkevaren Toppidrettsveka.

Ingen dårlige navn å begynne med.

Profesjonalisering
Nå begynte det hele å ta av skikkelig. Norway Events var selskapet som drifta det hele. Et valg måtte tas. Skulle man satse videre krevde dette mer engasjement.

Håvard Sagli valgte å slutte i sin faste jobb i Aure kommune, og begynne på heltid med Toppidrettsveka. Harald Fladseth var med som aktiv eier og arbeidsressurs når dette trengtes. Ikke minst var arbeidet han la inn, for å lage seg et nett av kontakter i skimiljøet avgjørende.

Selskapet så på hvordan man arbeidet andre steder. Slik som for eksempel Birkebeineren. For å få det til kunne man ikke bare ha dette som en hobby.

En vanskelig øvelse når man får en slik profesjonalisering, er at man er avhengig av den samme frivilligheten, samtidig som man skal drive butikk og tjene penger.

Å få hit løpere i verdensklasse koster penger, og arbeidet med logistikk og tilrettelegging fra A til Å er ressurskrevende. Slike arbeidsformer er imidlertid ikke uvanlig.

Ingen OL, VM, WC eller andre profilerte konkurranser kan gjennomføres uten bruk av frivillige. Ei heller er dette mulig for Toppidrettsveka.

Les videre nedenfor bildet

Et glimt fra hovedfeltet på den avsluttende jaktstarten under sommerens Toppidrettsveke. Foto: Geir Nilsen/Langrenn.com.

Sponsing og flytting
Uten sponsorer er det heller ikke mulig å arrangere slike konkurranser som Toppidrettsveka. Næringslivet i Aure består stort sett av små bedrifter, sett bort fra Statoil som kom med som sponsor i 2014.

I 2008 så Norway Events over fylkesgrensa til Hemne. Et samarbeid som stranda etter bare ett år. Noe som imidlertid ble en suksess var at løperne fikk målgang på Brekka.

Midt oppe på en fjelltopp, i reneste Tour de France stil, for å trekke en sammenligning. Både skistjernene og løperne likte konseptet opp Brekka. I år ble det nok en gang målgang, midt på grensa mellom to kommuner og to fylker.

Når Hemne ikke tok muligheten, ble retninga snudd mot Kristiansund. Her var det flere selskap som kunne gå inn som sponsorer, og som kunne være med å bidra på å sikre Toppidrettsveka sin eksistens.

Rulleski-VM
I samme perioden begynte VM å suse i hodet. Hva om man kunne få verdensmesterskapet på rulleski til Aure?

Søknad ble sendt, og i 2008 kunne leder i FIS sin langrennskomite, Vegard Ulvang, fortelle at Aure og Kristiansund var tildelt VM på rulleski.

Dette skjedde med ordførere og presse til stede i Aure rådhus. Hvor champagnen ble spretta og bløtkake spist sammen med ambassadørene Marit Bjørgen og Bård Jørgen Elden.

VM på rulleski tok mye av tida til Toppidrettsveka-guttene. De utøverne som er med i et slikt VM er ikke de som til vanlig figurerer i TV ruta om vinteren.

For å sette seg inn i situasjonen reiste Håvard på en FIS kongress i Slovenia. Hvor han samtidig presenterte planene for et VM i Aure og Kristiansund.

Møtet med rulleskitoppene i FIS ble en opplevelse utenom det vanlige, både for Sagli og ikke minst Vegard Ulvang som også var med. Alt løste seg imidlertid greit, og forberedelsene til VM 2011 kunne ta til.

I 2009 var det World Cup og FIS renn, mens det i 2010 var prøve VM og World cup.

Sagli og Fladseth beskriver VM på rulleski som en artig fase. Det som Toppidrettsveka, Aure og Kristiansund klarte, var å arrangere tidenes beste rulleski VM. Noe som både FIS (Internasjonale Skiforbundet) og NSF (Norges Skiforbund) har slått fast.

I mesterskapet var også de store skistjernene med.

Trøndelag med på festen
Selv om det kom inn VM og World Cup, forsto de to skigutta i Aure at Toppidrettsveka måtte gå sin gang.

Det var denne merkevaren som var bygd opp, og som var den eneste farbare vei til fortsatt drift.

Aure kommune og Kristiansund kommune var med som økonomiske støttespillere, men etter hvert så førte anstrengte kommunale budsjett til at denne støtta minka.

Flere sentrale politikere mente samtidig at nå måtte Toppidrettsveka sørge for å stå på egne ben.

Litt murring her og der om at det satt to karer og tjente penger på at andre arbeidet frivillig begynte også å bre seg blant folk. Suksessen begynte å få en bakside. Toppidrettsveka ble til en selvfølge som var der.

Etter hvert ble det vanskelig å stable på bena et økonomisk fundament, for å fortsette med Kristiansund som arrangørsted. Kommunen hadde ikke penger, og næringslivet så ikke på rulleski som sitt satsingsområde.

Sagli og Fladseth i Norway Events var i forkant av Kristiansund sin tilbaketrekking, og nok en gang viste det seg at man hadde tatt et viktig grep. Med å involvere Trøndelag, Skisportens Mekka.

Selv om ikke Hemne så potensialet noen år tidligere, så tok Orkdal og miljøet i Knyken mot Toppidrettsveka med åpne armer.

I 2013 ble åpninga lagt til det otte anlegget, hvor løypene i tillegg ikke krevde tiltak i forhold til biltrakk. I år var ikke Knyken med, også dette på grunn av manglende sponsorer.

Året 2014 ble nok en bred strek rissa inn i Toppidrettsveka sin historie.

Lørdag 16. august, midt på Torvet i Trondheim, med innkomst ved foten av statuen til Olav Tryggvasson, kunne Petter Northug og Marit Bjørgen spurte inn til sammenlagtseier.

I et folkehav av mennesker, som man bare kan oppleve ved de store skimetropolene på vinterstid. Det var VM-stemning i byen, midt på sommeren.

I fjor var det enda flere folk som fikk se avslutninga på Toppidrettsveka. Med Simen Østensen og Heidi Weng først over målstreken.

Årets Toppidrettsveke besto av to konkurranser i Aure og to i Trondheim. At det fremdeles kan foregå noe slikt i Aure, er først og fremst kommunen sin satsing årsak til.

Høsten 2014 ble det bestemt å sikre arrangementet i tre år framover.

Hva som skjer etter 2017, er det ennå ingen som vet. Det som er helt sikkert er at Fladseth og Sagli vil gjøre mye, for at hjemkommunen kan fortsette med dette eventyret.

Etter at turen opp til Brekka var gjennomført, besto del to av den tradisjonelle rulleskisprinten i Aure. Denne har vært på programmet i samtlige år i Toppidrettsveka sin historie.

I år fikk også publikum i Trondheim oppleve denne unike øvelsen på nært hold. Med et sterkt startfelt hvor løpere fra 11 nasjoner er representert.

En sentral brikke når det gjelder å ha Toppidrettsveka gående er en kar som heter Per Nymoen i Norges skiforbund. Han har på et vis kvalitetssikret det sportslige rundt de ulike konkurransene. En utrolig viktig mann.

TV-sukess
TV dekninga rundt Toppidrettsveka har også vært formidabel. I beste sendetid får vi se verdens skistjerner samt det beste Midt-Norge har å by på av natur og kultur.

I fjor ble det vist til et brutto seertall på nærmere 1,5 million TV-seere. Nesten ingen andre idrettsarrangement utenom store mesterskap har slik mediedekning.

Helikopter har filma fra lufta. Det har vært direktesending og magasiner. Med ulike vinklinger. Alt har vært en ensete stor reklame for Aure, Kristiansund og hele Nordmøre og senere Orkdal, Trondheim og Trøndelag.

Velvillige sponsorer har vært avgjørende når det gjelder Toppidrettsveka sin eksistens. Arbeidet som må til, for å skaffe dette er meget omfattende. Ingen vil sponse bare fordi det er gøy. Selv om også dette selvsagt har betydning. Sponsing blir litt som i blånisseland.

Man får tak i noe, og gir litt tilbake. Selskap som spytter inn penger vet hva de driver med, og Toppidrettsveka vet hva som kreves. Sponsorene er samtidig med på å gjøre Toppidrettsveka mer attraktiv. Både for publikum og løpere. Noen lokale bedrifter har vært med hele tida, som viktige støttespillere.

Attraktiviteten rundt Toppidrettsveka skal det ikke være noen tvil om. Ingen andre idrettsarrangement er i nærheten av å samle så mye folk. Det eneste som matcher i år, var når Bruce Springsteen inntok Granåsen.

Frivilligheten
Til slutt tar vi med kanskje det aller viktigste av alt. Frivilligheten. Helt eksakte tall er vanskelig få opp, men bare de siste åra har det vært jobba opp mot 6.000 dugnadstimer per år i forbindelse med Toppidrettsveka.

Den enkelte frivillige får ikke noen lønn, men idrettslaga som disse representerer kan faktisk hente ut en brukbar gevinst. Aure idrettslag har hatt en betydelig inntekt via dugnadsgenerert arbeid i Toppidrettsveka.

Etter hvert har mange av de frivillige opparbeidd seg god kompetanse når det gjelder å arrangere konkurranser. Noe som kommer godt med når eget lag har sine små og store begivenheter.

Uten den frivillige innsatsen ville det ikke vært noen Toppidrettsveke. Ei heller uten sponsorer, løpere eller publikum.

Midt oppe i dette står to skikarer. Håvard Sagli og Harald Fladseth.

Artikkelen er publisert i samarbeid med Toppidrettsveka.