Trond Nystad ble hentet inn av Didrik Tønseth i april etter at det ble kjent at landslagsplassen glapp. Nå tror mannen med bostedsadresse i Ramsau at den lettbeinte skiløperen fra Trøndelag kan slå hardt tilbake.

I helgen kommer første test på om opplegget har fungert

– Didrik er en erfaren utøver, så jeg har ikke så mange roller.  Den viktigste rollen er å være en mentor og samtalepartner.  Ut fra diskusjonene som vi har, finner han sin egen vei.  Einar Moxnes er en utrolig viktig støttespiller for Didrik i sitt daglige virke, mens Øyvind Sandbakk, Rune Talsnes og jeg støtter opp med den kunnskapen vi har, forteller den erfarne treneren.   

– Det er dessverre mange utøvere som opplever perioder med motgang, og det er en lærerik prosess å jobbe med en dedikert utøver som Didrik, og særlig i et slikt kompetent team.  Det viktigste i en slik prosess er å ta noen steg tilbake og innse at noe må endres.  Noen utøvere vil ha endringer uten å endre noe.  Didrik har fra starten forstått at endringer er nødvendig for at kroppen skal fungere bedre og resultatene komme.  Hvis kroppen ikke responderer som man vil, så må man sjekke alt for å sikre at det ikke er noen underliggende sykdommer eller andre plager som står i veien for at kroppen kan yte opp mot sitt potensiale. 

Kroppen måtte komme tilbake i vater
– I begynnelsen reduserte vi alt av belastning, trente bare lystbetont og lyttet til kroppens signaler.  I tillegg hadde vi fokus på søvn, restitusjon, ernæring og periodisering av trening. I denne prosessen har vi testet mye på mølle for å se hvordan kroppen reagerer til treningen og redusert belastning. Som gruppe har vi regelmessig kontakt for å diskutere erfaringsverdier. Ut fra dette har vi lagt en plan for de neste ukene. 

– Det er ikke alltid lett å være utøver når man har en mentorgruppe som tråkker hardt på «treningsbremsen», men all ære til Didrik, han har vært flink til å lytte og forandre sine rutiner.  

Trond Nystad er en svært erfaren trener og det hele startet på Northern Michigan University hvor han var trener i langrenn og løping, deretter var han trener på University of Denver.  I 2002 fikk han muligheten til å starte som trener på verdenscup nivå, med det amerikanske allroudlandslaget både for kvinner og menn. Ferden gikk videre til verdenscup sirkuset for det tyske laget der han hadde ansvaret for kvinnene, så til det sveitsiske sprintlaget for kvinner og menn.

Han var landslagstrener for de norske herrene i 5 år før han fikk barn som gjorde at det ikke var mulig og heller ikke ønskelig å reise land og strand, så da begynte han med en jobb for det Østeriske forbundet med fokus på utdanning av trenere og unge løpere.  Denne jobben sluttet han samme dag som dopingskandalen i VM i Seefeld. Etter dette har han jobbet som konsulent for en del landslag, klubber og enkeltutøvere i langrenn, kombinert og skiskyting.

– Jeg har, med unntak av dopingen i Seefeld, bare positive erfaringer med idretten. Jeg har selv fått muligheten til å profitere av «idrettens skole» og prøve å nå mitt potensiale. Selv om jeg aldri ble god til noe, så ville jeg ikke forandret noe. Et liv uten idrett og bevegelse kunne jeg ikke forestilt meg. Gjennom idretten har jeg fått oppleve utrolige mye, sett mange plasser og truffet masse flinke og engasjerte mennesker i forskjellige sporter. Dessverre har jeg også truffet noen få uærlige aktører i idretten også.  Uærlige mennesker og juks er noe som ikke hører hjemme i idretten eller ellers i samfunnet, men jeg tror fremdeles på at de ærlige verdiene vil seire til slutt og at vi ikke kan la de uærlige få  ødelegge for de andre, sier Nystad.

Viktigere å mestre livet og verden enn å bli verdensmester
– For meg handler idrett om mestring og læring. Det å mestre verden er viktigere enn å bli verdensmester.  Som trener nyter jeg det å jobbe med mennesker som vil jobbe med sin lidenskap med mål om å bli så gode som de selv kan bli. Om utøveren er en medaljekandidat eller bare «listefyll» spiller ingen rolle for meg, alle har fortjent å bli sett og hørt.  

– Det har vært så mange gode opplevelser. Jeg gleder meg utrolig når et lag jobber sammen og støtter hverandre. Et eksempel var da Sjur Røthe vant i Holmenkollen etter masse motgang. Martin Johnsrud Sundby ble nummer tre, men gleden hans over at Sjur vant var enorm. Når man som trener får oppleve at noen kan glede seg over andres prestasjoner, selv om man selv tapte, så er det stort!

– Selv om jeg ikke var trener for de Østerrikske utøverne i Seefeld, så jobbet jeg i det Østerrikske forbundet. Skuffelsen over at de verdiene jeg tror på, og hadde forsøkt å spre i Østerrike, ikke hadde nådd frem var enorm.  Jeg var så skuffet at jeg måtte bare slutte på dagen.

Ekte lidenskap skal føre Didrik tilbake
– Idrett må være en lidenskap, og den skal gi glede. Jeg er ikke så opptatt av medaljer og plasseringer. For meg er det viktigste å mestre verden. Hvis man har et fokus på å mestre verden så kan man nesten ikke unngå å skape gode resultater. Et verdensmester-fokus fører dessverre i en annen retning. Verden er dessverre ikke perfekt, og idretten har, som resten av samfunnet utfordringer.  Jeg tror det er viktig at vi som trenere, ledere, foreldre går frem som et godt eksempel og utdanner den neste generasjonen av utøvere til å være ærlig, omtenksomme, jobbe sammen, være tålmodige og ikke minst ha en lidenskap for det de driver med. Lidenskap er noe som skal bestå hele livet, medaljer og premieutdelinger er flott, men varer bare noen minutter.  Uansett hva man vil mestre i livet så må man øve og trene mye, men hvis man har en lidenskap så er jo øvingen en gave og ikke et offer. 

Trond forteller at det viktigste for han er at Didrik er lykkelig, føler seg frisk og kroppen fungerer. Hvis alt er i vater, så blir resultatene så gode som de blir. Målet er selvsagt å kjempe om en OL plass og topp plasseringer i OL, men i Norge er det mange som har det som mål, så de får ta ting som de kommer.

– Nå er formen til Didrik bra, så nå kan bare ilddåpen komme, avrunder en svært reflektert og positiv Trond Nystad.