Den faglige bakgrunnen og erfaringsgrunnlaget derifra bruker han nå til å koke sammen noe av verdens beste skismøringer.

Etter ti år i legemiddelbransjen byttet Christian Gløgård beite i 2013. Nå er han leder for produktutvikling på Swix, og har hovedansvaret for å få fram de rette produktene til forbrukere på alle nivåer, fra mosjonister og turløpere til verdenscupeliten og framtidas stjerner.

Det har han ikke angret på. Gløgård føler at det han driver med på Swix er vel så viktig for folkehelsa som det han drev med da han jobbet innen farmasi.

Tenker du noen gang at du med din kompetanse og utdanning burde fortsatt å vie livet ditt til legemiddelutvikling eller gått tilbake dit nå for å bidra i kampen mot koronaviruset, i stedet for å forske på skismøring?

– Nei. Jeg føler ikke at jeg kunne bidratt mye verken i kampen mot Covid-19 eller i utvikling av vaksiner mot koronaviruset. Vaksineutvikling er en helt egen og veldig spesialisert gren av farmasi, og jeg jobbet mest med kontrastvæsker i min tid i den farmasøytiske industrien.

Gløgård synes det er vel så meningsfylt å forske på skismøring.

– Det å kunne gi tusenvis av mennesker mer skiglede fordi våre produkter gjør det enklere for dem å komme seg ut på ski og morsommere for dem å gå på ski, det føles vel så meningsfylt som det jeg drev med innen legemiddelindustrien, sier han.

Slik sett opplever Gløgård at han fortsatt jobber med helsebringende prosjekter.

– Jeg håper jo at de produktene vi utvikler kan bidra til å øke skigleden og senke terskelen for å komme seg ut på ski, og hvis flere kommer seg ut på tur er det også et stort bidrag til folkehelsa, sier han til Langrenn Pluss.

BEGYNTE MED Å FJERNE FLUOR

Helt siden Gløgård begynte å jobbe på Swix i 2013, har hans hovedfokus vært på å fjerne skadelige stoffer fra skismøringen, spesifikt fluor.

Skiløpere hadde i flere tiår støttet seg til fluor som tilsetning i skismøring for å få strøken glid på alle typer fører. Fluor har såkalte hydrofobe, altså vannavstøtende, egenskaper som viste seg raskt å løse sugeeffekten i våt snø og har en unik evne til å støte fra seg smuss, som også er en stor utfordring for glid.

Problemet med fluorforbindelser er at grunnstoffet er skadelig både for helsa til de som kommer i kontakt med fluor enten som damp, støv eller på huden, og for naturen hvis avfall fra smørebuene ikke gjøres av på forsvarlig vis.

Fluor kan føre til økt kolesterol, fedme og ha negative effekter på reproduksjon, i tillegg til at flere studier viser at de kan være kreftfremkallende, kan føre til KOLS og lungesykdommer, konsentrasjonsproblemer og eksem, for å nevne noen påviste skadevirkninger på helsa.

KOMPLISERT PROSJEKT

Oppgaven med å fjerne fluor fra skismøring kan nærmest sammenliknes med et månelandingsprosjekt, så inngrodd og gjennomtestet som de var i skimiljøet, og ikke minst så effektive som disse produktene har blitt etter årevis med videreutvikling og optimalisering.

Men Gløgård gikk likevel optimistisk og systematisk løs på oppgaven. I den sammenheng har han daglig glede av sin bakgrunn fra legemiddelkjemi. For selv om det er to forskjellige fagfelt, er det også mye som er overførbart fra legemiddelkjemi til utvikling av skismøring.

– Det finnes ingen direkte relevant utdanning i skismøring-kjemi. Noen har vel tatt doktorgrad på temaer tilknyttet glid blant annet på NTNU, men det er meg bekjent ingen formell kjemisk utdanning på oppbygging av skismøring, sier Christian Gløgård, og forklarer at metodikken i produktutvikling i stor grad er den samme på tvers av fagfelt:

– Kjemi er kjemi, og slik sett er hele den kjemiske bakgrunnen jeg har relevant. Metodikken vi bruker i utvikling, måten vi setter opp studier på, metodene for å analysere resultatene, alle disse tingene er det samme enten det er legemidler eller skismøring, sier han.

Fortsetter nedenfor bildet

Legg skjermen dersom hele bildet ikke vises. Christian Gløgård med en eske full av Swix sin skismøring VP45. Foto: Swix.

– Jeg føler meg utrolig privilegert som har en så spennende jobb som er faglig relevant og der jeg kan bruke min utdannelse og erfaring i noe jeg brenner for, og samtidig kan bidra til å gi masse mennesker enda mer skiglede, sier Gløgård til Langrenn Pluss.

Er det sånn at skadelige virkninger av de kjemiske produktene er noe man lærer om når man studerer legemiddelkjemi?

– Ja. I farmakologien studerer vi dette inn mot legemidler.

Er det i så fall noe du har nytte av når du skal blande nye skismøringer?

– Ja. Selv om jeg har studert dette spesifikt inn mot legemidler, så får man en generell forståelse. Men jeg har ikke spesifikk kunnskap om alle kjemikalier som kan være aktuelle, så før vi tar i bruk nye kjemikalier går jeg inn og undersøker hvert og ett av de aktuelle stoffene. Da ser jeg på alt rundt helsevirkninger, om stoffet er nedbrytbart i naturen og andre relevante faktorer, sier han.

Christian Gløgård forklarer at det er mange forhold å ta hensyn til i den sammenhengen.

– Selv om et stoff i seg selv ikke er giftig, så kan det hende det er andre virkninger man må ta med i vurderingen, slik som støvproblematikk. Trevirke er for eksempel ikke giftig, men det er helseskadelig å puste inn støv fra pussing. Derfor vi er klare på at det fortsatt er viktig å bruke maske og jobbe i rom med godt avtrekk og lufting selv om det ikke er noen giftige stoffer i skismøringen lenger og den er helt biologisk nedbrytbar.

Kan du komme på noe eksempel på når du har måttet vrake et potensielt nytt produkt med gode egenskaper fordi produktet ville være giftig/skadelig?

– Ja. Det er sikkert et titalls kjemikalier jeg har latt være å ta i bruk i løpet av den tida jeg har jobbet her. Silikoner er ett eksempel. Det tror jeg er neste gruppe kjemikalier det kommer til å bli fokus på rundt helseeffekter. Flere silikonforbindelser står allerede på EUs overvåkningsliste, og hvis man tar i bruk disse kommer man til å støte på liknende problemer som med fluor.