REISER
Enkelte reiser har satt spor i historien. Josef skal en jul for mer enn 2000 år siden, i våre dagers Palestina, ha reist fra byen Nazareth til Betlehem, en distanse på 111 kilometer. Det skulle det bli historier av; mange! Profeten Muhammed flykta fra Mekka til Medina drøye 600 år senere. Det er en noe lengre tur, hele 337 kilometer. Den er det og blitt skrevet bøker om. Mange!

600 år senere – vi har flyttet oss nordover til Skandinavia. I året 1200 er det borgerkrig i Norge. Birkebeinere kjemper mot Baglere om kongemakten i landet. En liten flokk birkebeinere, ledet av to habile skiløpere, Torstein Skjelva og Skjervald Skrukka, gjør en strabasiøs tur på ski over fjellet fra Lillehammer til Rena med et lite barn, som senere skulle bli konge i landet. Den turen skulle heller ikke bli glemt så fort. Spør forfatteren Thor Gotaas, filmskaperen Nils Gaup eller en av de rundt 15000 skiløpere som årlig i begynnelsen av mars måned går denne turen til minne om tildragelsen 800 år tidligere.

300 år i senere, i 1521, 350 kilometer lenger øst, midt i Sverige, flykter den svenske adelsmannen Gustav Ericsson Vasa unna den danske kongen Christian II. Han unnslipper  ved å gå på ski fra den svenske byen Mora gjennom skogene til utbygda Sälen et par dagsmarsjer østover. 3 år senere har Gustav Vasa tilkjempet seg hegemoniet i Sverige og krones til konge. Til minne om dette arrangeres Vasaloppet, et av verdens lengste langrenn – 90 kilometer langt. Nils Adolf Erik Nordenskiöld  som har fått verdens overlegent lengste langrenn, det 220 kilometer lange Nordenskiøldloppet oppkalt etter seg.

Og vi kunne ha fortsatt mye lenger, men vi velger, for ikke å skape enda mer krøll i de diplomatiske forbindelsene med Kina, å avslutte med også å nevne Mao Zedongs strabasiøse tur gjennom Kina i midten av 1930-åra. 9660 kilometer til fots på 370 dager er ingenting å kimse av.

Tyskerne sier «den som har gjort en reise har alltid noe å fortelle». Vi vrir litt på ordtaket og sier at den som har gjort en reise gir ofte andre noe å snakke om.

VASALOPPET
Og det er fortellingen om den svenske Vasaløpstradisjonen dette fra nå av skal handle om. Rennet ble for første gang arrangert i 1922. 117 løpere fullførte de 90 kilometerne. Best av de 117 mennene ble Ernst Alm. Han brukte 7t 32 min. I 2019 deltok nesten 15000, menn og kvinner på den lengste distansen. 12559 fullførte. Vinneren i «formel-1» klassen i fjor var norske Tore Bjørseth Berdal. Han kom løs på de siste 5 kilometrene og vant med 11 sekunders margin på tida 4.24.36. 13 løpere kom i mål mindre enn halvminuttet bak vinneren. I dameklassen var «avstanden mellom båtene» noe større. Britta Johansson Nordgren vant på 4.54.24. Toeren Lina Korsgren var nesten 4 minutter bak.

VARME VINTRE KAN VÆRE ET PROBLEM
3 ganger i løpet av disse årene er rennet blitt avlyst. Alle 3 gangene har det skjedd pga. for lite snø. Dette skjedde i 1932, 1934 og i 1990. Det svenske motsvaret til vårt Meteorologiske Institutt (MI) er SMHI. SMHI fører, som MI, nøye regnskap over temperaturene i hele landet. Vi har funnet frem data for byen Falun som ikke ligger så langt unna Vasaløpstraseen:

Som tallene viser – de årene rennet er blitt avlyst ligger i toppen på lista over år med varme vintrer. Vintrene 1932, 1934 og 1990 var alle blant de varmeste de siste 125 år. SMHI, sveriges meteorologiske institutt hjalp meg med en prognose for februar 2020, 2 dager før måneden løper ut. Dersom istida uteblir i morgen vil vinteren 2020 toppe lista ganske suverent.

VASALOPPSVECKAN
Vasaloppet har utviklet fra en beskjeden start til å bli en av de større bedriftene i Mora-distriktet. Den 90 kilometer lange hovedkonkurransen er som avvikles på søndag utgjør nå bare en del av arrangementet. Svenskene snakker om Vasaloppsveckan. Den omfatter følgende arrangementer :

Vasaloppet søndag (hovedrennet)
Åpent spor søndagen før
Åpent spor mandagen før
Stafettvasan
Tjeivasan
Halvvasan
Kortvasan
Ungdomsvasan
Åpent spor 9km
Barnas Vasalopp

Deltagelsen har etter denne utvidelsen eksplodert som kurven nedenfor viser:

HVORDAN HAR VINNERTIDENE VARIERT 1922-2015?
Det er umulig å sammenligne vinnertider for ulike år vil mange hevde. Føre- og vindforhold varierer for mye til det. Statistikerne vil hevde at sett over en lengre periode vil slike variasjoner oppheve hverandre.

Andre mer systematiske forandringer «nuller» seg derimot ikke ut. Da løypemaskiner og snøscootere ble vanlige utover på 50- og 60-tallet gjorde det løypeprepareringen mye bedre. I tillegg ble treskiene midt på 70-tallet erstattet av ski med syntetisk såle. Til sammen gjorde det at turen fra Sälen til Mora gikk mye raskere.

Beste tida noterte Jørgen Brink i 2012 (3.38.41), hårfint foran Peter Gøransson (3.38.57) i 1998. Lista over de 10 beste vinnertidene ser slik ut:

LØPER – ÅR – TID
Brink 2012 3.38
Gøransson 1998 3.38
Hassis 1986 3.48 (NB! Fri teknikk dette året)
J.Aukland 2013 3.50
Svärd 2005 3.51
Brink 2010 3.51
Ottoson 1992 3.57
Hallenbarter 1983 3.58
Tynell 2002 3.58
Svärd 2003 3.58

SEIERSMARGINER
Vi har også sett på seiersmarginene. Kurven nedenfor forteller at de jevnt over har blitt mindre. Kampen i spissen av feltet har hardna til. I dag teller lista over potensielle vinnerkandidater ofte 10-15 navn. Slik var det ikke for 50 år siden.

Den overlegent største seiersmarginen hadde Nils Karlsson (bedre kjent som Mora-Nisse) da han i 1950 vant med en margin på 21 min 17 sek. (Vinnertida var 6.08).

I de senere åra har marginen skrumpet mye. I 6 av de 91 arrangerte Vasaloppene til nå har vinneren og toeren fått notert samme tid (1928, 1935, 1947, 1988, 1998, 2010 og 2012). Noen vil huske Brink, Tynell, Rezac og Richardssons gigantiske kamp mot målstreken og «Kranskullan» i 2012. Brink og Tynell sloss også steinhardt om seieren i 2010.

Ser vi på antall forekomster av 0->5 sek differanse mellom seierherre og toer ser statistikken slik ut:

PERIODE – ANT FOREKOMSTER DER TOER < 5 SEK BAK VINNER
1922->1949 7
1950->1979 1
1980->1999 8
2000->2015 11

Dette forteller tydelig at kampen om seieren er blitt tøffere med årene. Statistikken forteller vel også at etter som farten i sporet har økt er det vanskeligere å gå fra i teten. Sjelden greier vinneren å få skikkelig luke: Derfor blir Olle og Auklands prestasjoner i år 2000 og 2008 eksellente:

LØPER – ÅR – VINNERMARGIN
R.Olle 2000 4.39
J.Aukland 2008 3.29

Med større fart øker luftmotstanden på den som leder. Dermed blir det gednerelt lettere å henge enn før, naturligvis og i feltene et stykke bak lederen. Statistikken nedenfor understreker dette tydelig. Vi har sett på antall løpere som passerer mål innen 10 minutter etter vinneren.

ÅR – ANT LØPERE < 10 MIN BAK VINNER
2007 208
1991 119
2014 105
2016 97
2018 61
2019 57
2006 57
2017 51
1986 41
1983 40
1989 40
1993 39
2005 39
2009 39
2012 38
2013 38
2011 36

Noen husker kanskje situasjonen fra 2007 da Svärd vant. Det skilte eksempelvis bare 3m 14sek ned til roer Olav Tufte som ble nr. 43.

HVEM HAR FLEST SEIERE?
Statistikken basert på arrangørens meget ryddige datasystem forteller:

LØPER – ANTALL SEIRE
Nils Karlson 9
Janne Stefansson 7
Arthur Häggblad 4

Nils Karlsson er i Norge kjent som Mora-Nisse. Han vant i 1943-45-46-47-48-49-50-51 og 53.

Han er også, som vi tidligere har nevnt, den som har vunnet med størst margin.

Janne Stefansson er også en legende i svensk langrenn med olympiadeltagelse i 1960 og 1964. Blant annet gikk han på det svenske landslaget som vant 4x10km stafett i 1964. Han vant Vasaloppet første gang i 1962, foran Sixten Jernberg og Assar Rønnlund. Han fulgte så opp med å vinne i 1963-64-65-66-68 og 69.

Arthur Häggblad konkurrerte i mellomkrigstida da Vasaloppet var en ren svensk affære. Han vant i 1933-35-37 og 1940.

En hel rekke løpere har 3 seire:

LØPER – ÅR
Gunnar Larsson (57-58-59)
Bengt Hassis (79-85-86)
Jan Ottoson (89-91-92)
Daniel Tynell (02-06-09)
Oscar Svärd (03-05-07)
Jørgen Brink (10-11-12)
John Kristian Dahl (14-16-17)

Jørgen Aukland står med 2 seire (2008-2013). Broren Anders har 1 (2004). Til sammenligning; den svenske langrennslegenden Sixten Jernberg har, overraskende nok for mange, også bare 2 seire (1955-1960).

INTERNASJONALISERING
«Ursprunglig var Vasaloppet et svenskt lopp»; telefonstemmen i arrangementsstabens opplysningstelefon forklarer tålmodig. Slik var det lenge.

Vi kan ikke garantere at vår «research» er god nok; vi har kun sett på de 25 beste på listene tilbake til 1922. Det første utenlandske navnet vi snubla over var Pekka Vanninen som ble nr 4 i 1948. Det neste tegn på at også utlandet var interessert i å gå i Gustav Vasas spor finner vi i 1951 da finske Pekka Kuvaja ble nr. 2 (etter legenden Mora-Nisse).

Samme år finner vi også det første norske navnet; Harald Maartmann blir nr. 10, slått med 18 min 46 sek av nevnte Mora-Nisse. Året etter, i 1952 ble Maartmann nr. 13, denne gang 12min 51 sek bak vinneren. På plassen foran er Kuvaja. I 1954 noterer vi at Johs Woxen blir nr. 18.

I perioden 1955-1961 finner vi ikke et eneste ikke-svensk navn på listene over de 25 beste.

OFFENSIVEN STARTER FOR ALVOR
1962 blir Arne Jensen nr. 14, slått med 14 min av vinneren Janne Stefansson. I 1963 finner vi 2 italienere ganske høgt opp. I 1964 blir vår meritterte løper fra Sørlandet Reidar Andreassen nr 5! Reidar var en milsluker av rang både på løpebanen og i skisporet. Han vant eksempelvis NM på 50km i 1958 og 1960

Et annet kjent norsk langrennsnavn gjorde det også skarpt i 1964; Oddmund Jensen ble nr. 7! (Rennet ble for øvrig det året vunnet av tidligere nevnte Steffansson foran Sixten Jernberg). Dette var kanskje det første alvorlige angrepet på den svenske Vasaløpstronen? Og det skulle komme flere.

I 1966 fulgte Sverre Stensheim og Harald Grønningen opp med 3. og 9. plasser. Året etter ble Stensheim nr. 4. Og forsøkene på å få en seier fortsatte! Finland syntes også at det var for jævlig at svenskene fortsatte å vinne.

I 1968 kjørte de frem noe av sitt tyngste artilleri. Men Arto Tiainen ble likevel «bare» nr. 3. To år senere, i 1970, prøvde også østtyskerne seg. Men deres Grimmer måtte også se en svenske foran seg; Mora-gutten Lars-Arne Bølling vant. Ved den anledning ble for øvrig «vår» Magnar Lundamo nr. 7.

DET SVENSKE HEGEMONIET BRYTES
Men så, året etter i 1971, skulle angrepet på Vasaløpstronen lykkes. Ole Ellefsæter vant med Lundemo på 11. plass. I årene som fulgte fikk mange norske løpere flotte plasseringer, dog uten å greie å gjenta Ellefsæters bedrift. Lundemo ble nr. 12 i 72, Ellefsæter nr. 5 i 1973. Det året var det forresten 14 utlendinger blant de 25 beste, finnen Siitonen vant. I 1975 lyktes endelig østtyskerne; Klause vant med landsmannen Grimmer på 3. plass. Det svenske hegemoniet var definitivt brutt!

I de neste årene dukker langløpsspesialisten Per Knotten ofte opp blant de 25 beste. Han blir nr. 7 i 1978, nr. 3 i 1979 og nr. 11 i 81. Det året oppnår også Sagstuen og Arvnes akseptable plasseringer (12 og 15). I 1980 dukker Rismyhr og Anmarksrud opp (7 og 14). I 1982 blir vår senere smurningsspesialist Per Knut Aaland nr. 4, og nevnte Rismyhr nr. 5. Året etter stiller både Brå og Aunli til start. Oddvar blir nr. 10, Ove nr. 24. Rismyhr avslører seg etter hvert som en Vasaløpsekspert av rang ved å følge opp med flotte plasseringer i 1984 og 1985 (8 i 84 og 12 i 85).

Så går årene:
1988: Holte(3), Brå(4), Monsen(6), Flønes(9), Helgestad(14), Aaby(19)
1989: Unsgård(2), Monsen(4), Aaby(5), Helgestad(8).
1992: Ulvang(4), Skinstad(5). (Ikke visste vi at profilerte Ulvang i sin ungdom var turløper).
1993: Skaanes(3), Jevne(5)
1994: Sivertsen(2), Løfshus(3) !!
1996: Jevne(2)
1997: Ulvang(4) (Igjen i turklassen)
1998-2002: Enkelt brukbare norske plasseringer, men samla sett svensk dominans
2003: Jørgen Aukland(3), Hallingstad(9)
2004: Ander Aukland, Jørgen Aukland (3)
2005: Jørgen Aukland(3), Gjerdalen(8)
2008: Dobbeltseier Jørgen-Anders
2013: Jørgen Aukland
2014: John Kristian Dahl
2015: Petter Eliassen
2016: John Kristian Dahl
2017: John Kristian Dahl
2018: Andreas Nygaard

Resten av årene frem til 2018 har stort sett vært en match mellom brødrene Aukland, John Kristian Dahl, Petter Eliassen og de beste svenskene anført av Brink & Co, og diverse utlendinger. Finmarkingen John Kristian Dahl vant i 2014, 2016 og 2017 etter å ha imponert kolossalt på Vasagatan. Er det ting som tyder på at etterfølgeren heter Andreas Nygaard?

BRØDREKAMPER
Vi er ikke spesielt godt orientert når det gjelder slektskap, men vi har merket oss såpass at brødrene Ørjan og Anders Blomqvist var gode på 80-tallet: Statistikken viser følgende:

ÅR – PLASSERINGER
1982 (8&nn)
1983 (3&7)
1984 (3&4)
1985 (2&4)
1986 (2&10)
1987 (2&5)
1988 (1&2)

Aukland-brødrene Jørgen og Anders kan vise til følgende imponerende statistikk:

ÅR – PLASSERINGER
2000 (7&nn)
2001 (19&nn)
2002 (2&nn)
2003 (2&nn)
2004 (1&3)
2005 (3&nn)
2006 (3&8)
2007 (3&nn)
2008 (1&2)
2009 (5&8)
2010 (10&nn)
2011 (4&nn)
2012 (7&10)
2013 (1&3)
2014 (2&11)

(nn betyr at broren ikke har deltatt)

JENTER I VASALOPPET
De første 50 årene av Vasaloppets historie viser at rennet var tenkt å skulle være en kraftprøve for menn.  Dette var altfor hardt for kvinnfolk! 1960 og 70-årene gjorde en forandring på dette. Noen vil huske diskusjonen rundt en eventuell kvinnedeltagelse i Holmenkollstafetten i begynnelsen av 70-årene. Det kom nesten til korporligheter da aktivisten Gerd von der Lippe & Co lurte seg til en etappe i stafetten i 1972.

Birkebeinerrennet opprettet en egen kvinneklasse i 1976. Første året stilte knapt 70 kvinner på startstreken.  Tilsvarende tanker har sikkert også blitt tenkt i Mora. Den første kvinne skal i hemmelighet ha stilt til start i 1980.

I 1981 opprettet arrangøren en offisiell kvinneklasse. Den offisielle resultatlista inneholder 2 navn:

1. Annelise Magnusson                 6.52.26
2. Aina Johansson                          9.12.00

Skal en tro på tallene i arrangørens databank går det sakte fremover: 1982(4), 1983(7), 1984(10), 1985(4), 1986(9), 1987(5), 1988(7). Men så eksploderer det. I 1989 fullfører 222 jenter Vasaloppets 90-kilometerdistanse. Den videre utvikling fremgår av diagrammet nedenfor.

At norske jenter ville mestre Vasaloppets 90 kilometer var ingen overraskelse. Resultatene i verdensmesterskap og olympiske leker gjennom 70- og 80 åra sa sitt.

Det var skapt en kultur for lange løp i Norge. Og vi slapp å vente lenge på norsk seier i Vasaloppets dameklasse. Nina Skeime vinner i 1991, med Anne Jahren på 3. plass. Året etter, i 1992 blir Anne J. nr 2.

Noen av de videre norske bravader på kvinnesiden er regnet opp nedenfor. Noen navn kan være glemt. Det håper vi på forståelse for.

1995: Astrid Ruud (1), Elisabeth Tharaldsen(3)
1998: Astrid Ruud(3)
2001: Kristine Sem Thagaard(5), Åshild Storevik(6)
2003: Thagaard(10)
2004: Ine Wigernæs(5)
2005: Lena Jensen(7)
2006: Claudia Reithofer(5) , (Marit Bjørgen vant Verdenscuprennet i 45km av Vasaloppstraseen. Hilde G.Pedersen ble nr 2.)
2007: Gunnvor Landsem(8)
2008: Tone Sundvor(8), Laila Kveli(9), Mari Johanna Brox10)
2009: Jorunn Øye(9), Jannicke Østby(10)
2011: Kveli(5)
2012: Vibeke Skofterud(1), Kveli(2)
2013: Kveli(1)
2014: Kveli(1)

I 2012 vant Vibeke Skofterud på meget imponerende 4.08.24. det ville gitt en 164. plass i herreklassen. Det spørs om Kowalczyk’s vinnertid i 2015 (4.41.02) er enda bedre?. Hun ville blitt nr. 72 i herreklassen.

VASALOPPET I VERDENSCUPEN
I 2006 inngikk Vasaloppet i verdenscupen. I herreklassen ble det gått full distanse, og løpet telte som et vanlig Vasalopp. Rekkefølgen ble:

1. Daniel Tynell
2. Jerry Ahrlin
3. Anders Aukland

I dameklassen var distansen 45 kilometer. Løpet er derfor holdt utenfor arrangørens dataarkiv. Rekkefølgen ble:

1. Marit Bjørgen
2. Hilde Gjermundshaug Pedersen
3. Petra Maidij

Derfor har ikke Marit Bjørgen, som noen hevder, vunnet Vasaloppet!

Skrevet av
Sigmund Hov Moen