Med tårer i øynene sto 26-åringen fra Stårheim ved Nordfjorden i Vestland endelig på toppen av pallen i verdenscupen. Hans løp i Östersund var perfekt. 20 treff og raskeste langrennstid. Men veien fram hit har vært veldig laaaaang.

Johan-Olav Smørdal Botn tilhører ikke en gang det norske A-landslaget. Men med verdens beste rekruttlag i ryggen har han tatt det siste steget til verdenstoppen i skiskyting.
Løperen som først ble kjent som den raske skiløperen som bommet. Deretter ble han plutselig tregere i sporet, men så begynte han å treffe. Deretter ble han syk og trodde det var slutt.
Nå har han satt sammen det hele til den perfekte kombinasjonen. Og i Östersund var ingen i nærheten på 20 kilometeren. Det var nesten minuttet ned til toeren Martin Uldal.
– Det er den mest fortjente seieren jeg har sett i skiskyting noen gang, sa lagkamerat Endre Strømsheim til NRK.
Uttalelsen fikk Botn nesten på gråten.
– Det treffer i hjertet, sier vinneren, som bare to dager tidligere hadde kritisert landslagsledelsen for å sette han selv og Strømsheim på mixed stafettlaget, samtidig som de antydet at herrelaget var en mulig firer for en OL-stafett.

Les også: – Nå får jeg vel gå i Hochfilzen

Ingen ”walk in the park”
Veien fram har altså ikke vært noen motorvei. Hindringene har stått i kø, og etter videregående trodde han faktisk at karrieren var over. En hel sesong med sykdom gjorde at Johan-Olav var klar for å legge opp.
– Jeg skulle egentlig legge opp den sesongen der. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, sier Botn til VG i dag.
Da han valgte å fortsette med idrettsbacheloren på Lillehammer måtte han nesten starte treningen helt fra bunnen av igjen. Nå ble treningen målet, ikke nødvendigvis resultatene.
Og med god hjelp av privatlagene Team Hugaas og Team Mesterbakeren kjempet han seg tilbake.
Men det var ikke slutt med hindringene. Forrige sesong var han borte store deler med influensa og streptokokker som han fikk ved juletider.
Nå står han med en seier og en 3.plass i verdenscupen. Han var nummer 2 sammenlagt i IBU-cupen i 2024 og nummer 3 forrige sesong.
Løperen fra Stårheim, denne lille bygda i Stad kommune i Vestland fylke, på nordsiden av Nordfjorden mellom Måløy og Nordfjordeid. Akkurat der fjordarmen Eidsfjorden skiller lag med hovedfjorden. Men nå bor skiskytter-stjernen på Lillehammer som mange av de andre på landslaget.

”Simpson-effekten”
Vi spør Johan-Olav om det var ”Simpson-effekten” som lå bak det perfekte løpet i Östersund.
– Ja, vi motiverer hverandre hver dag, sier han og tenker på kjæresten Karoline Simpson-Larsen.
Litt merkelig er det at de to som har kjempet så lenge for å få sjansen på øverste nivå plutselig slår til samtidig. Simpson-Larsen slo til med 2.plass i langrennspremieren på Beitostølen, og i helgen var hun med teten helt til mål på fellesstarten i verdenscupen i finske Ruka. Det sluttet med en 6.plass.
– Det er litt godt å bare ha en person som du får medfølelse av, uansett av hva som skjer, og kan snakke ut om litt ting og tang, sier Botn til VG om kjæresten.
– Det er greit å vite at man alltid kan komme hjem til en dame som har medfølelse uansett hva som skjer.
Å snakke om OL er noe han ugjerne gjør nå. Botn vet hvor hardt det er å ta en plass på det norske laget. Men søknaden i Östersund kan ingen ta fra han. Nå starter han lørdagens sprint i den gule ledertrøya i verdenscupen.
– Og da bør jeg vel få gå i verdenscupen også i Hochfilzen neste uke, sier han med et smil.
Så hardt er det å hevde seg på det norske skiskytterlandslaget – som hadde fire løpere blant de fem beste på 20 kilometeren i Östersund.