For Jan Seibert, professor i hydrologi ved Universitetet i Zürich, har det sveitsiske turrennet Engadin La Diagonela blitt et fast høydepunkt hver vinter: en blanding av lidenskap, tradisjon og utholdenhet i den spektakulære Engadindalen.

Fra avlyst renn til ny tradisjon

Seiberts forhold til La Diagonela startet helt tilfeldig.

– Jeg skulle egentlig gå Jizerská i Tsjekkia, men det ble avlyst. Da kom La Diagonela som en erstatning. Jeg var ny i Sveits, hadde aldri vært i Engadin før, og siden jeg elsker klassisk langrenn, passet løpet perfekt for meg. Etter det måtte jeg bare fortsette å komme tilbake, sier Seibert.

Året etter tok han med tre svenske venner, men ler når han forteller at «været var så tøft at de aldri kom tilbake». Allerede det tredje året begynte gruppen av faste deltakere å minke. For Seibert ble det et spørsmål om ære: han skulle aldri stå over.

Når forskning møter ski

Som forsker i hydrologi driver Seibert med vann og snø hver dag – men i løypa legger han vitenskapen til side.

– Når jeg går på ski, kan jeg koble helt av. Men det er sant at snø er en viktig del av forskningen min. I vårt prosjekt CrowdWater har vi faktisk en virtuell målestasjon i La Punt. Hver gang jeg passerer den i La Diagonela, tenker jeg at jeg burde stoppe og ta en måling.

Han har også sin egen tradisjon: Å bo på ungdomsherberget i Pontresina hvert år.

– Det første året sto de opp tidlig bare for å lage frokost til meg. Nå starter La Diagonela-stemningen allerede ved frokostbordet.

Uforglemmelige øyeblikk

Seibert husker den første utgaven som noe helt spesielt.

– Perfekte snøforhold, flotte løyper, blå himmel – og jeg klarte akkurat å unngå å bli tatt igjen av teten. Å stå i mål bare noen meter unna mitt forbilde Seraina Boner, glemmer jeg aldri.

Løpet har blitt mer profesjonelt med årene, men har ifølge Seibert beholdt sitt varme og folkelige preg. Han har opplevd endringer i løypa, overgangen til mer staking, og det spesielle koronaåret 2021, da bare eliten fikk starte.

– Jeg kom meg ikke til Engadin på grunn av snøkaos og innstilte tog. I stedet gikk jeg 65 kilometer på min egen treningsrunde hjemme i Bonstetten.

Saken fortsetter under

Smerte og glede i Zuoz

For Seibert er målgangen i Zuoz selve høydepunktet.

– Den siste bakken inn mot den gamle landsbyen føles uendelig lang, men når man hører jubelen og ser menneskene på torget, forsvinner smerten med en gang. Etterpå er det pasta og en øl, det hører liksom med.

Han har gått Vasaloppet i Sverige 23 ganger, men mener La Diagonela er noe helt eget.

– La Diagonela er rett og slett det vakreste løpet jeg vet om. Takket være det oppdaget jeg Engadin – og forelsket meg i dalen.

Saken fortsetter under 

Hvorfor bør skandinaviske løpere bli med?

Seibert mener La Diagonela leverer den perfekte kombinasjonen av idrett og alpeopplevelse.

– For meg er det viktigste målet hvert år å komme i mål i Zuoz. Når jeg har gjort det, er resten av sesongen bare en bonus.

Har du et råd til skandinaviske skiløpere?

– Ikke jag etter tider – nyt naturen, stemningen og den unike blandingen av utfordring og glede. Og hvis du kan, bli noen ekstra dager og gå på ski i dalen. Det er virkelig verdt det.

Gleder seg til 2026

Seibert vet allerede hva målet for neste år blir.

– Målet mitt for 2026 er som alltid – å komme meg til mål. For meg handler La Diagonela ikke om fart, men om opplevelsen, menneskene og atmosfæren.

👉 Meld deg på nå og bli en del av La Diagonela-familien – rabatterte priser gjelder ut oktober.

📍 Mer informasjon: www.ladiagonela.ch