Tvillingene Lotta og Tiril Udnes Weng følger hverandre i det meste, både i og utenfor sporet. Denne sesongen har de begge tatt et stort klyv på resultatlistene i verdenscupen. 

Etter snart halvkjørt verdenscup og en imponerende innsats i Tour de Ski står Tiril som leder av verdenscupen sammenlagt, leder sprintverdenscupen og ligger på andreplass i distanseverdenscupen. Lotta ligger på tredjeplass i sprintverdenscupen og på sjuendeplass i verdenscupen sammenlagt. 

Tiril har vært på pallen i verdenscupen sju ganger og Lotta tre ganger så langt denne sesongen. Begge tok sin første individuelle verdenscupseier med bare få dagers mellomrom: Tiril tok sin første seier på 1. januar, dag to av Tour de Ski. Lotta tok sin første seier fem dager senere, på sprinten i Val di Fiemme under Tour de Ski. 

Lotta hadde dessuten prøvekjørt toppen av pallen med seier på mixed-stafetten under verdenscupen på Beitostølen 11. desember. 

Langrenn.com tok en prat med tvillingene Udnes Weng om suksessen denne sesongen, nøkkelen til framgangen og hvilke ambisjoner de har framover. 

For å starte med det siste: Ambisjonen er medaljer på VM i Planica i månedsskiftet februar/mars. Enkelt og greit. Veien dit er vel så inspirerende. 

Saken fortsetter under

Hva har nøkkelen vært til den enorme suksessen i år? 
– Det er vanskelig å peke på bare en ting. Det er jo en rekke faktorer som spiller inn. Vi har trent godt over lang tid, og ikke en enkelt ting som har gitt suksess i år. Men noe av det viktigste for å lykkes, er at vi har et veldig godt lag. Selv om alle er enkeltutøvere, så er vi ett lag, sier Lotta. 

Er det noe som er annerledes i den sammenheng denne sesongen? 
– Vi har fått to nye trenere som har brakt inn en del nytt i laget på flere områder. De har masse kunnskap, og er utrolig flinke på det menneskelige planet. De har virkelig bidratt til et godt lagmiljø der alle trives kjempebra, og det tror jeg er veldig viktig for at alle skal prestere på sitt beste. Det var bra miljø før også, men alle jentene er veldig mye jevnere i år, og jeg tror det gjør at alle føler mer på at de må bidra nå, sier Lotta. 

Tvillingsøster Tiril nikker ivrig, og fortsetter: 

– Det at det ikke er noen soleklar ener i laget nå. Det gjør at alle føler på ansvaret for å ta litt styring på de ulike øktene der de er best og sørger for at det blir høyt nivå på alt. Noen er gode til å dra på litt ekstra på intervalløkter når de synes at tempoet blir for sakte, andre er gode på teknikk og kommer med tips og innspill der.  

Tiril tenker seg om et øyeblikk, før hun trekker fram enda et vesentlig element: 

– Og så var vi jo alle veldig revansjesugne etter i fjor. På slutten av sesongen følte vi veldig at vi ikke at vi hadde fått ut det vi var gode for. Så det har nok gått en liten fanden i alle på laget om å vise at vi er bedre enn det. 

Saken fortsetter under

Unik treningskultur
Tvillingene trekker også fram at både trenerne og løperne på det norske landslaget er opptatt av å utvikle seg. 

– Vi leter hele tida etter nye metoder, og måter vi kan trene bedre på og bli bedre teknisk, sier Lotta. 

– Vi diskuterer mye i gruppa. Vi snakker om alt fra teknikk og ulike økter og øvelser til ting vi har hørt om eller lest om. Alle er nysgjerrige og opptatte av å prøve nye ting, sier Lotta.

Den nysgjerrigheten er en sentral del av den norske treningskulturen, og begge er overbevist om at nettopp det er en viktig grunn til at de norske langrennsløperne generelt hevder seg så sterkt. 

Er det noe dere har gjort annerledes i oppkjøringen til denne sesongen? 
– Den største forskjellen er at vi vel aldri har vært i så dårlig form når treningsåret startet i mai. Det skyltes først og fremst at vi begge to var sjuke i mange uker i starten av sesongen og ikke fikk trent noe. Hvis du hadde sagt til oss i juni at vi skulle vinne verdenscuprenn eller at jeg skulle lede verdenscupen midt i sesongen, så hadde jeg ledd, sier Tiril, og forklarer videre: 

– Men når jeg ser tilbake på det her jeg står nå, så tror jeg egentlig at det var bra med en slow start på vårsesongen. Før har jeg ofte vært i veldig god form på sommeren og så fått det litt tungt mot sesongstarten og utover når det virkelig gjelder. Nå var jeg nærmere en topp til sesongstarten i stedet. Så det kommer jeg nok til å fortsette med: Å legge inn en skikkelig god pause etter sesongen, men ikke så langt avbrekk fra trening som vi fikk med sjukdom i år, da. 

Dere er på mange måter like – og til forveksling like av utseende, men har dere utviklet ulike ferdigheter i skisporet? 
– Vi er egentlig veldig jevne i det meste, spesielt i sprint. Men Tiril er fortsatt litt bedre enn meg på distanse. Jeg prøver å utvikle meg der jeg også, men inntil videre så er det Tiril som må forsvare familiens ære på det som er lenger enn halvannen kilometer, sier Lotta. 

Selv om de følger samme treningsplan, har hun så langt hatt størst suksess på sprint. 

– Vi trener nesten helt likt, og ingen av oss trener for å bli rendyrkede sprintere. Og vi bruker mye tid utholdenhet og intervalløkter for å heve kapasiteten, som er det som skal til for å bli bedre på distanse. Så det er litt rart at hun er såpass mye bedre enn meg på distanse. Men det er ikke noe jeg tenker mye på. Jeg vil jo heller gjøre det veldig bra på sprint enn å være litt dårlig på både sprint og distanse, sier Lotta. 

Tiril er imidlertid ikke sikker på at hennes overtak på distanse kommer til å vare. 

– Lotta kommer til å tette den luka før jeg aner det, sier hun. 

Hvordan er det når en av dere har mer framgang enn den andre: Blir det dårlig stemning da? 
– Vi er fortsatt de samme tvillingsøstrene. Men vi er jo opptatt av resuktater, sier Tiril, og skjuler dårlig at de begge har et velutviklet konkurranseinstinkt.  

– Jeg tror det er veldig greit at vi begge har fått en verdenscupseier hver nå, legger hun til. 

Og helt til slutt: Hvordan er det å tilbringe så mye tid sammen? 
– Det er jo jæ…g spesielt da. Men det går fint, sier Lotta, og ler godt. 

– Vi er vant til å være mye sammen med hverandre. Og så ville det jo være veldig kjedelig og rart om en av oss måtte være hjemme. Men når vi er ute og reiser med laget, så er vi jo også mye sammen med andre. 

Atomic i ryggen
I tillegg til landslagets oppfølging og støtteapparat, har Tiril og Lotta Udnes Weng også et sterkt lag i ryggen fra utstyrsleverandøren sin. 

Tvillingene har vært en del av racingprogrammet til Atomic så lenge de kan huske, og er både takknemlige for den jobben støtteapparatet til Atomic gjør og imponerte over produktutviklingen som . Dessuten synes de det er moro å få være en del. 

– Den servicen de gir, er helt uvurderlig for oss. De er alltid er på jakt etter utvikling og å gi oss det beste utstyret. De er skikkelig flinke ute på renn, alltid ute og tester og gjør veldig mye. Vi vet nok ikke alt de gjør en gang, sier Tiril.

– Ja, det er skikkelig gøy å se hvordan de jobber med utvikling. Vi har alltid gode ski, og vi føler at de virkelig bryr seg om at vi skal gjøre det bra, og at de gleder seg over våre resultater, legger Lotta til. 

Og den observasjonen stemmer godt. 

– Det er veldig artig å se hvordan ting har løsnet og at de får tatt ut potensialet sitt på denne måten. Det blir utrolig spennende å følge resten av sesongen, sier Atomics racing manager i Norge Chrisander Skjønberg Holth.

Han forteller at Atomic har satset hardt på å bygge opp et solid racingprogram i Norge og Norden. Så langt denne sesongen har Atomic-løperne hanket inn 18 pallplasser i verdenscupen. Ti av dem tilhører Tiril og Lotta Udnes Weng. 

– Målsetningen med programmet er å sørge for at løperne har det best tenkelige utstyret for akkurat det rennet de skal gå den dagen, og sørge for at de har den lille ekstra marginen. I tillegg er det viktig for oss at de skal føle at ved å velge Atomic, så får du oppfølging hele veien fra junioralder og opp til og med World Cup, sier Chrisander Skjønberg Holth.

Spørsmål og henvendelser om racing programmet kan rettes til XC Racing Manager Norge: [email protected], eller til XC Racing Manager International: [email protected]