Skiskytter Frida Tormodsgard Dokken stod i villrede etter å ikke ha fått ny plass på U23-landlaget før årets sesong. Da ble redningen å få inn Pål Gunnar Mikkelsplass og Lars Berger som trenere.

Frida Tormodsgard Dokken har hatt en fantastisk skiskyttersesong. Etter Norgescupfinalen i Vik forrige uke endte hun opp som sammenlagtvinner av Norgescupen. I februar var hun også en av juniorene som representerte Norge i junior-VM i Soldier Hollow.

I NM i Vik i helga gikk Frida tre gode konkurranser. Under fredagens sprint stilte hun opp i NM for senior, og imponerte med å bli beste juniorløper på en 5.plass.

-Jeg hadde ikke så høye forhåpninger før NM på Vik da jeg hadde vært ganske sliten etter junior-NM på Brumunddal to helger før. Fredagen tok jeg derfor mest for en gjennomføring før fellesstarten på lørdagen, forteller Frida.

Da rennet på fredagen gikk over forventning, ventet det spenning om hun ville klare å sikre seg den gule trøye i norgescupen for eldste juniorklasse. Frida ledet med bare 6 poeng på Gro Njølstad Randby, og måtte slå henne for å vinne. Det hele endte opp med et sekunddrama.

Følte du noe på presset da du måtte prestere i det siste rennet for å ta sammenlagtseieren?
– Nei egentlig ikke, selv om jeg visste at jeg måtte jobbe for å ta seieren. Etter siste skyting på fellesstarten gikk vi ut fire jenter sammen ut på siste runden. Jeg visste at jeg måtte slå Gro, og det klarte jeg med 1 tiendedel. Det er jeg veldig fornøyd med, forteller Frida.

For å avslutte helgen på best mulig måte ble det hele avsluttet med stafett-gull med Buskerud skiskytterkrets. Sammen med lagvenninnene Åsne Skrede og Mari Wetterhus tok de Buskerud sitt første NM-gull på hele 30 år.

Corona holdt på å ødelegge VM
Frida presterte som en av de beste norske utøverne der hun tok en bronsemedalje på jaktstarten.. Men det at hun i det hele tatt skulle få stille på start var ikke gitt på forhånd.

-Det var en fIn opplevelse i starten, men ut i oppholdet fikk ei på laget påvist corona. Etter dette ble også romkameraten min smitta, som førte til at jeg måtte i karantene i noen dager. Det gjorde til at jeg ikke rakk første konkurranse, noe som var veldig kjedelig, forteller Frida.

-Heldigvis var vi flinke til å opprettholde smittevernstiltak, og jeg ble ikke smittet. Selve oppholdet etter dette ble litt kjipt da vi ikke fikk mulighet til å være så veldig sosiale, og oppholdt oss for det meste på rommet imellom konkurransene.

Overasket over de gode prestasjonene
-Jeg er litt overrasket over at jeg gjorde det såpass bra. Jeg har ikke konkurrert i utlandet i år, og visste derfor lite om hvordan jeg var i forhold til de utenlandske konkurrentene. Høyden var også et spenningsmoment. Jeg føler meg aldri bra i høyden. Men tydeligvis følte jeg meg bedre enn mange av konkurrentene.

-Målet i hele år har vært å kvalifisere meg til VM, og få en formtopp der. Det er jeg veldig fornøyd med at jeg fikk til. Det kan være typisk at når skyteformen er god, så er nødvendigvis ikke den fysiske formen det. Det klarte jeg å unngå i år.

 Likevel var det lite som skulle tilsi at det var Frida som skulle ta med fire seire i Norgescupen, og en bronsemedalje i VM etter en heller tyngre fjorårssesong. Etter et tungt år i Norgescupen, var hun den eneste av de 6 jentene på juniorlandslaget som ble vraket. Svaret på hva som forårsaket den tunge fjorårssesongen er også usikkert.

-Det er mange faktorer som kan ha spilt inn. Jeg er fortsatt ganske ung, og det er naturlig å få en sesong som kan gå litt tyngre enn andre. Jeg tror ikke treningsopplegget på landslaget passet meg helt. I tillegg var det mange nye inntrykk i fjor da jeg flyttet til Lillehammer. Summen av dette tror jeg førte til at jeg stagnerte.

Redningen ble Pål Gunnar Mikkelsplass
-Det var veldig kjedelig å være den eneste av jentene som falt utenfor juniorlandslaget før årets sesong. Vi var en veldig sammenspleiset gjeng. Etter dette var jeg veldig i tvil om jeg ville gå for et solo-opplegg, eller søke meg inn på et team på Lillehammer.

Frida valgte førstnevnte. Etter at treningsmodellen på landslaget ikke hadde passet henne optimalt, fikk hun nå mulighet til å legge opp et opplegg som passet henne optimalt. Med på laget fikk hun Pål Gunnar Mikkelsplass.

-Morfaren min har vært trener for Pål Gunnar tidligere, og hadde derfor kontakt med han. Pål Gunnar ville hjelpe meg med å legge opp den fysiske treningen. I tillegg fikk jeg kontakt med Lars Berger som har hjulpet meg litt med skytingen. Jeg må takke morfaren min for at han har så mange kontakter, og har hjulpet meg med å få god hjelp selv om jeg har satset på egenhånd i år.

Og det har gitt resultater. Frida er ikke eneste utøveren i skiskyting og langrenn, som har gått ut av landslaget, og fått et skreddersydd tilbud som er tilsvarende, og i noen tilfeller bedre. Likevel tror hun at dersom hun får en ny sjanse neste sesong vil hun takke ja til en landslagsplass.

-Jeg vet aldri hva skiskytterforbundet tenker når de skal ta ut nye utøvere, men hvis jeg blir spurt så takker jeg nok ja til en ny plass. Jeg har vært veldig fornøyd med Pål Gunnar og det opplegget vi har hatt i år. Nå føler jeg meg mer trygg på hva som fungerer for meg. Men landslaget er en fordel økonomisk sett, og du har flere lagkamerater.

For Frida er nå skiskyttersesongen over. Hun forteller likevel at det kommer til å bli noen lokale konkurranser på Lillehammer. Svaret på hvem som får ny tillit på landslaget kommer snart, og da også valget om hun skal satse videre med årets skreddersydde opplegg eller takke ja til en ny landslagsplass.