Forventningene til Johan-Olav Botn har aldri vært større. Selv føler han mindre press enn noen gang – åpner opp om smellen etter sesongen.

For ett år siden måtte Johan-Olav Botn nærmest bevise sin rett til å være i verdenscupen. Nå er han OL-mester og ett av Norges største medaljehåp til VM i Otepää.

Etter en sesong med verdenscupseire, OL-gull, sykdom og en brutal personlig tragedie, kunne 27-åringen fra Stårheim fort ha kjent på et enormt press. Det gjør han ikke. Tvert imot. 

Det til tross for at juli var preget av sjukdom, og det er under tre måneder til sesongstart.

– I fjor måtte jeg bevise ganske mye for å få lov til å gå verdenscup i det hele tatt. Så det å prestere fra start da jeg fikk sjansen, var en helt enorm følelse av flyt som jeg håper jeg kan få kjenne på igjen, sier Botn. 

Når han ser tilbake, sliter Botn fortsatt med å skjønne helt hva som skjedde.

Se også: – Hadde jeg trent som Johannes Thingnes Bø, hadde jeg vært nummer 30 i Norgescupen

Fra rekrutt til favoritt

Etter tre seire og flere uker i gul trøye før jul, seilte Botn opp som en av de største OL-favorittene. Rakettstarten i verdenscupen gjorde også at han endret hovedmålet for hele sesongen. 

– I forkant av sesongen var jeg all in på å prestere best mulig i OL. Det hadde vært mitt store mål de siste fire åra. Men, da sesongen startet så bra, med tre seire i verdenscupen og etter å ha gått ganske mange renn med gul trøye, begynte fokuset å skifte over på sammenlagtseier, sier Botn.

Saken fortsetter under

Fra himmel til helvete

Men flyten skulle ikke vare. 

For Botn, som var den som fant bestekompisen Sivert Bakken død på hotellrommet lille julaften, ble det blytungt. 

Han beskriver tid etterpå som en «sjokktilstand der man bare måtte ta det dag for dag, og prøve å komme igjennom dagene».

Så, da Botn skulle tilbake til verdenscupen i januar, ble han sjuk. Han mistet begge de to første rundene etter nyttår, og dermed røk også den gule trøya og fokus gikk tilbake til å optimalisere for OL. 

– Jeg hadde en lang vei tilbake for å komme i form, og det hjalp ikke at jeg fikk Norovirus på precampen før OL i tillegg, sier han. 

– Skjønner ikke hvorfor eller hvordan

Oppkjøringen til tross reiste Botn hjem fra OL med individuelt gull på åpningsøvelsen, normaldistansen, og sølv på stafetten. Med skranten form følte Botn at han hadde fått ut alt han klarte, både fysisk og psykisk.

– Personlig skjønner jeg egentlig ikke helt hvorfor eller hvordan jeg kom i så god form som jeg gjorde, sier Botn. 

– Jeg var egentlig ganske tom resten av mesterskapet, sier han. 

Saken fortsetter under

Rekylen

Resten av sesongen gikk over all forventning med tanke på forutsetningene. 

Botn var topp seks på alle renn bortsett fra to, vant sesongens siste verdenscuprenn i Holmenkollen, og sikret tredjeplassen i verdenscupen sammenlagt – og fast plass på elitelandslaget.  

Så smalt det. 

– Det kom en rekyl i etterkant av sesongen. Da gikk jeg rundt som en zombie i hele april, sier Botn. 

Se også: Botn på toppen i sesongfinalen

Saken fortsetter under

Aldri kjent på mindre press

27-åringen forteller at han trengte den tida i off-season for å lande. Da skjedde det noe.

Ved inngangen til høstoppkjøringen beskriver Botn en ny frihet, med større rom for å senke skuldrene og fokusere på å bli bedre. 

– Når man er på det norske rekruttlaget er det så kort opp til å få muligheten i verdenscupen, samtidig som konkurransen fra de under er så stor at gjør man én feil, havner man rett ned på Norgescupen igjen, sier Botn. 

– Akkurat nå føler jeg at jeg har litt større margin før jeg havner der. Da har jeg også litt mer frihet til å kunne senke skuldrene og bare fokusere på å bli så god som mulig, uten å tenke på at hver feil jeg gjør, kan sende meg rett tilbake i Norgescupen.

Saken fortsetter under

Lite påvirket av trenerendringene

Forbundets omfattende endringer i trenerteamet har derimot ikke ført til de store omveltningene i Botns hverdag. Han har fått med seg Anders Øverby opp på elitelaget, mens Patrick Oberegger er ny inn.

– Jeg føler egentlig at jeg har fått «the best of both worlds», sier Botn.

Han tror samtidig den nye trenerfilosofien kan gi mer offensiv skiskyting.

– Litt mindre «safe» tilnærming. Jeg håper det kan bidra til mer underholdende skiskyting i sesongen som kommer!

Sikter mot VM

For 27-åringen fra Stårheim er det VM i Otepää i februar som er hovedfokus i den første sesongen på elitelandslaget. Denne gangen ønsker han er å komme dit med et helt annet grunnlag enn til OL.

Juli var riktignok preget av sjukdom, men nå håper han at det er tilbakelagt. 

– Denne sesongen håper jeg å få en god oppkjøring til et mesterskap, uten sjukdom, så jeg kan føle at jeg kommer dit topp forberedt og kan gjennomføre det som planlagt, sier Johan-Olav Botn.