Fra stjerneskudd til stjernesmell
Skiskyttertalentet kom som ei kule inn i verdenstoppen for to år sida. Fjorårssesongen fortsatte i samme stil i fjor. Men årets sesong er alt annet.
Etter en så langt blytung sesong, står Juni Arnekleiv med 20. plass som beste individuelle plassering i verdenscupen. Hun er vraket fra både verdenscuptroppen og VM og står med flere spørsmål enn svar. For første gang i karrieren møter 25-åringen fra Dombås vedvarende motgang.
Men helgas EM har gitt 25-åringen en form for opptur. På siste stående i åpningsdistansen skyter Arnekleiv om seieren. Hun pådrar seg en bom og pallen glipper, men med 19 treff blir Arnekleiv beste norske og jubler over femteplassen.
– Jeg er kjempefornøyd. Jeg har ikke hatt all verden til sesong i år, så dette er en skikkelig opptur. Man tenker alltid at man skulle hatt en treff til, men jeg er veldig nærme. Nå vet jeg at med feilfri skyting kan jeg vinne, og slik har det ikke vært tidligere i år, sier Arnekleiv til Langrenn.com etter løpet der hun er.
Se også: En bom fra seier på første dag av EM
Men hvordan kan en femteplass i et åpent EM oppleves som en opptur for en som har vært jevnlig på pallen i verdenscupen?
Saken fortsetter under

Fra stjerneskudd til stjernesmell
For nøyaktig to år siden kommer ungjenta fra Dombås valsende inn i den norske VM-troppen, direkte fra høydesamling og stinn av trening.
Den da 23 år gamle Juni Arnekleiv er nemlig hentet inn på null varsel som reserve til VM i Oberhof, etter at Skiskytterforbundet hadde regnet feil på hvor mange utøvere de kunne stille med i mesterskapet.
Dagen etterpå feier Arnekleiv inn til 12. plass på sprinten i VM-debuten, og følger opp med 13. plass på jaktstarten. I verdenscupdebuten tre uker senere viste hun at det ikke var flaks: hun gikk inn til en ny topp-15 og seier på stafetten.
Se også: Er det hun som skal fylle skoene til Røiseland og Eckhoff?
Fjorårssesongen fortsetter i samme stil: Oppturene og milepælene står i kø. Arnekleiv tar sine to første individuelle pallplasser, er topp ti ytterligere fem ganger, og nummer 13 totalt i verdenscupen. Arnekleiv blir tatt inn i elitelandslaget, og alle piler peker rett opp.
Men så plutselig butter det imot.
– Jeg har ikke hatt helt sesongen i år, erkjenner hun.
– Hodet er på plass og skytinga har vært ganske stabil. Men fysisk er det veldig tungt, uten at jeg kan se hva som er problemet, sier Arnekleiv til Langrenn.com, og utdyper:
– Jeg kjenner at det går greit å gå kontrollert og sånn «halvhardt», men med en gang jeg skal ut og pushe på en sisterunde, så får jeg veldig mye syre, som gjør at det stopper helt opp.
Saken fortsetter under

Minismell på minismell i oppkjøringa
Selv mistenker Arnekleiv at det er oppkjøringa til sesongen som skaper trøbbel nå.
– Jeg har fungert veldig bra på treningssamlinger, men så har jeg blitt sjuk når jeg kommer hjem, og småsjuk her og der i tillegg. Det tærer på kroppen, og jeg har hatt en del avbrekk i treninga i høst. Så kontinuiteten har vært litt for dårlig, særlig siste del av sommeren og høsten.
Resultatene blir deretter. Etter de første rundene i verdenscupen før jul, velger Arnekleiv å reise hjem for å lete etter svar. Hun finner ingen medisinske forklaringer. Alle blodprøver er fine.
– Det er bare formen som er for dårlig og det er vanskelig å gjøre noe med den på to-tre uker, sier Arnekleiv, som er innstilt på at hun blir på IBU-Cupen resten av vinteren.
Se også: – Som å ha pansersyre i beina
Hun avskriver riktignok ikke resten av sesongen helt, men da må kroppen og formen være på et annet sted enn den er akkurat nå.
– Det er fire plasser og reserve til VM, og det skal fylles opp seks plasser i verdenscupen etter det. Det er selvfølgelig det som er målet. Men jeg har ikke lyst til å gå verdenscup bare for å gå verdenscup. Jeg har lyst til å få gode resultater der, sier Arnekleiv, og fortsetter:
– Jeg har vært på pallen i verdenscupen før. Jeg konkurrerer ikke bare for å konkurrere. Jeg vil ha noe der å gjøre. Hvis resultatene mine ikke er bra nok, så får jeg fortsette å trene og slå tilbake neste sesong.
Blir mer sulten av motgang
For Arnekleiv er denne så langt litt trøblete sesongen egentlig litt eksotisk, og hun angriper motgangen med en unik innstilling.
– Jeg har ikke møtt mye motgang så langt i karrieren min. Hvis dette er året der det butter litt imot, så må jeg bare komme meg gjennom det. Og jeg tror det kan gjøre meg sterkere å få kjenne litt på motgang og hvordan det er å jobbe seg tilbake. Da vil det være enda morsommere å komme tilbake også, sier hun.
– Jeg er bare mer motivert.
Om halvannen uke starter skiskytter-VM. Det går uten Juni Arnekleiv. Men neste år er det OL.
