22-åringen har snart vunnet alt av verdenscuper og VM og andre mesterskap i langrenn. Til vinteren vil hun satse på skiskyting i tillegg.

Vilde Nilsen tok fire medaljer i årets VM, vant verdenscupen i langrenn sammenlagt for para stående, vant rubbel og bit av andre renn, gjorde rent bord under NM og ble historisk da hun mottok Kongepokalen etter siste øvelse under NM del to på Tolga. 

– Det var skikkelig deilig. Jeg følte på slutten av sesongen i fjor at jeg ikke hadde fått ut alt, og jeg var veldig skuffet etter Paralympics, selv om jeg tok medalje der. Så det var veldig godt å få en så god sesong i år, sier hun. 

Les også: Historisk kongepokal til Vilde Nilsen

Saken fortsetter under

Men selv om Nilsen har samlet mer edelt metall enn de fleste, er hun slett ikke mett. Nå fristes hun av skiskyting.

– Jeg har veldig lyst til å prøve meg på skiskyting denne vinteren, røper Nilsen overfor Langrenn.com.

Men i motsetning til andre langrennsstjerner som bytter til skiskyting, for eksempel Stina Nilsson og Anamarija Lampic, tenker Nilsen å satse på skiskyting i tillegg til langrenn. 

Dessuten har Nilsen en funksjonshemming hun må ta hensyn til. Da hun var sju år, fikk hun sjukdommen lineær sklerodermi. 

For henne rammet sjukdommen venstre bein, fra tå til hofte. Selv om hun fikk behandling i flere år, har Nilsen endt opp med et bein som har cirka 40 prosent mindre muskler, og er 2.5cm kortere enn det andre, samt en ankel som er stivere. Det gjør blant annet at hun får dårligere balanse og koordinasjon. 

Langrenn.com tok en prat med den ambisiøse 22-åringen fra Kvaløysletta Skilag om dobbeltprosjektet, ambisjonene og treningshverdagen. 

Se fakta om Vilde Nilsen nederst i saken

Du vil nå altså satse på to ekstremt krevende og tekniske idretter på verdenscupnivå – samtidig. Hvorfor? 
– Nå går vi inn i en mesterskapsfri sesong, så for langrenn er det verdenscupen som blir det viktigste neste vinter. Men mesterskap er jo alle mest moro og det er ikke VM før i 2025 og Paralympics 2026, men i skiskyting er det VM hvert år, sier Nilsen ivrig. 

Saken fortsetter under

Har en plan
Skiskyting er en kompleks idrett som normalt krever tusenvis av timer på skytebanen før man kan forvente stabile prestasjoner på standplass. 

Det er ekstremt sjelden å se utøvere som presterer i verdenstoppen i både langrenn og skiskyting samtidig. Også blant utøvere som skifter fra den ene til den andre idretten tar det gjerne flere år før de presterer på topp. 

Hvordan skal du klare å få lagt ned den skiskytterspesifikke treninga på toppen av den treninga som kreves for å hevde seg i toppen av verdenscupen i langrenn? 
– Det tror jeg kommer til å gå greit, egentlig, sier Nilsen, og røper at hun ikke er helt grønn på skytebanen. 

Hun vet godt hva hun går til. 

– Jeg kommer fra en familie der alle søsknene mine drev med skiskyting. Så da jeg var liten, var det naturlig for meg å begynne med det også. I mange år satset jeg mer skiskyting enn langrenn, og holdt på med begge i flere år, også på elitenivå, sier Nilsen. 

Hun tror derfor at det ikke er så mye som skal til for å kunne hevde seg igjen.  

– Jeg føler at jeg egentlig er ganske stabil skytter, men jeg må få inn litt drill-trening på det å komme inn på standplass, finne posisjon og skyte raskt. Det var der jeg tapte mest tid da jeg satset på skiskyting, så det må jeg prioritere. 

Måtte velge bort skiskyting
Nilsen forklarer at det hovedsakelig er praktiske grunner til at hun har rendyrket langrenn de siste åra. 

– Før var det sånn at langrenn og skiskyting hadde felles administrasjon for paralandslagene. Men da de to forbundene bestemte seg for å ha hvert sitt paralag, så synes jeg det ble for komplisert å skulle forholde seg til to ulike forbund hele tida. Så da valgte jeg å legge vekk børsa, sier hun. 

Samtidig føler Nilsen at hun fortsatt har ugjorte affærer i skiskyting, og det er en viktig grunn til at hun nå ruger på et comeback.

– I 2020 skulle jeg egentlig vært med på VM i skiskyting i Östersund, men det var helt i starten av pandemien, og en dag etter at vi var kommet dit, ble det oppdaget et tilfelle av Covid i byen, så da ble hele mesterskapet avlyst. Så jeg har veldig lyst til å prøve meg i et nytt skiskytter-VM.

Saken fortsetter under

Treningshverdagen 
Nilsen bor på Lillehammer et steinkast fra OL-anleggene, er idrettsutøver på fulltid, og anslår at hun til nå har trent rundt 700 timer i året. 

– En vanlig uke om sommeren ligger jeg på 12 til 18 timer trening, og i sesongen er det litt mindre, sier hun, og legger til at treninga følger tradisjonell norsk oppskrift med noen tilpasninger. 

– Det går i ski eller rulleski og en del løping på sommeren. I tillegg har jeg også styrke og en del teknisk-motorisk trening. Det trener jeg med Olympiatoppen, slik at jeg kan få hjelp til å trene optimalt for å få ut det jeg er god for med den skaden jeg har, sier Nilsen. 

Kommende sesong legger hun opp til å øke timetallet, både fordi hun vil satse på to idretter, og fordi hun bare har mye hun skal utrette. 

I tillegg til standplasstrening, legger Vilde Nilsen opp til å bli hakket kvassere både teknisk og taktisk, ikke minst i kombinasjon. 

– Jeg vil trene mer på det teknisk-taktiske, slik som svingteknikk og hvordan jeg skal angripe utforkjøringer. Der tapte jeg tid i VM i vinter. Da ble det sølv i stedet for gull på sprinten, men det var bare med et par meter. 

Den langsiktige planen er gull i Paralympics 2026. Gjerne i begge idrettene. 

—
FAKTA: Vilde Nilsen
Født: 12. januar, 2001
Fra: Tromsø
Bor: Lillehammer
Yrke: Langrennsløper/skiskytter
Aktuell med: Satser på verdenscupen i langrenn OG skiskyting 2023/24
Utvalgte meritter: 
2022/23: Fire medaljer i VM 2023 (gull på begge distanserennene, sølv på sprint og stafett), vant verdenscupen i langrenn, to NM-gull og ble første parautøver som får Kongepokalen i langrenn.  
2021/22: To medaljer i Paralympics 2022 (sølv på sprint og bronse på stafett), fire medaljer i VM 2022 (gull på 10km klassisk og sprint, sølv på 15km fristil og bronse på stafett), 
2018/19: Fire medaljer i VM 2019 (tre individuelle gull samt gull på stafett)
2017/18: Sølv på sprint i Paralympics 2018