Hun er en av tidenes mest suksessrike skiskyttere, har vunnet totalt fem olympiske medaljer i sin allerede lange karriere, inkludert gull fra i tre forskjellige OL. I tillegg rakk hun også å få to barn før hun la opp i 2019. I fjor, etter nesten fem år og nærmere 40 år gammel, bestemte slovakiske Anastasia Kuzmina seg for å gjøre comeback. Det ga real mersmak, og i år går hun all in for jobben. Nå gjør hun altså comeback på alvor.

Langrenn.com’s tsjekkiske nettside Bezky.net har gjort et eksklusivt intervju med skiskytterstjernen, som forteller at det er flere grunner til at hun nå gjør comeback!

Les mer: Si hei til skiportalen Bezky.net

Fra Anastasia Kuzmina la opp etter sesongen 2028/19, jobbet hun som treningspartner og konsulent for unge skiskyttere i Kuzma-laget, hvor mannen hennes Daniel er trener. Det var også han som hjalp henne til hennes største suksesser. 

Men Kuzmina trivdes ikke helt på sidelinja. Hun savnet adrenalinet i konkurransene og ønsket ikke å gi etter for kroppens endringer med alderen. Hun ville holde seg i form, og samtidig støtte sin 17 år gamle sønn, som går på ski. Dessuten vil hun hjelpe det slovakiske stafettlaget med å oppnå gode resultater. En stor motivasjon er å vinne tilbake en plass for Slovakia i OL-sesongen, etter at laget mistet den i fjor. 

På mange måter ikke helt ulikt langrennsdronninga Therese Johaug, som nå går all in for comeback til VM på hjemmebane. 

Les mer: – Jeg kjenner den rusen og kicket jeg ikke får andre plasser

Forrige sesong gikk imidlertid ikke helt som forventet for Kuzmina. Hun startet treningen i august, og deltok i sitt første renn først i februar, under EM på hjemmebane i Osrblie. Hun var også med på verdenscuprennet i Nové Město i Moravia. Men før hun rakk å finne formen og stabilisere skytingen, var sesongen over.

Kuzmina ga ikke opp, men fortsatte å kjempe. I år har hun høyere ambisjoner.

Saken fortsetter under

Du har allerede vunnet de mest verdifulle medaljene. Kan du nå konkurrere med lavere skuldre?
– Vel, jeg legger fortsatt press på meg selv. Enten gir jeg 100 prosent, eller så gir jeg ingenting. Forrige sesong ble ikke som jeg håpet. Jeg deltok i svært få renn og bestemte meg for å fokusere på stafetter og sprintrenn. Jeg visste ikke hva jeg klarte, og konkurransetempoet skremte meg litt. I sprint og stafett følte jeg meg klar, men i jaktstarten manglet jeg krefter på siste runde, sier Kuzmina til Bezky.net.

Det må ha vært veldig tøft å komme tilbake etter så lang tid?
– Da jeg bestemte meg for å gjøre comeback, la vi inn intensiv trening for at jeg skulle kunne avgjøre om jeg virkelig klarte det. I fjor startet jeg ikke treningen før i august, noe som var sent. De tok meg inn som toppidrettsutøver igjen på det militære sportsenteret Dukla Banská Bystrica.

Når du sto på startstreken etter så lang tid og kjente stresset igjen, angret du på at du hadde gjort comeback?
– Det var mye stress, men jeg taklet det med takknemlighet. «Ville du dette? Da får du det.» Jeg kunne jo slutte når som helst. Men i år føles det annerledes. Jeg har trent mer og fått tilbake skyteferdighetene – erfaringene jeg manglet i fjor.

Hva savnet du mest med treningen?
– Vi kom fram til at jeg savnet konkurransene mest. Men på grunn av dopingreglene, måtte jeg vente i seks måneder før jeg kunne delta i Oslo. Jeg gikk fra null til fullt stress, og de første to løpene gikk ikke bra. Jeg ble usikker på skytebanen, og det føltes som om jeg ikke hadde trent på skyting i det hele tatt. Men etter hvert skjønte jeg hvordan jeg skulle gjøre det.

Saken fortsetter under

Har du deltatt i noen sommerkonkurranser i år?
– Jeg var med på noen show-renn i Norge (Blink-festivalen, journ.anm.), men jeg var ikke forberedt. Når jeg trener alene, mangler jeg ofte konkurransefølelse. Jeg trenger å ha minst fem-seks personer rundt meg. Vi hadde en felles samling på to uker i Osrblie med lag fra Dukla Banská Bystrica, men alle hadde sine egne planer. Da jeg kom til Norge og så hvordan de andre lagene trente sammen, forstod jeg hvorfor konkurrentene er så sterke og modige på standplass. Det handler om å trene mentalt for konkurranse, og det får man gjennom løpene.

Jeg får inntrykk av at du ofte trener alene, men likevel er i god form?
– Da jeg kom tilbake etter at jeg fikk sønnen min, trente jeg i starten med jentene, men etter mine beste sesonger var vi bare tre igjen på laget. Vinteren 2018/19 trente jeg med herrelaget, som mannen min trente.

Så du har ikke mulighet til å trene med Paulína Fialková, som også gjør comeback etter fødselspermisjon?
– Hun trener med herrelaget. I Slovakia har vi tre ulike lag, noe som jeg synes er synd. Vi ble enige om å trene sammen, men planene ble endret, og vi har kun møtt søstrene Remen på to samlinger. Vi kunne nok dra nytte av å trene mer sammen.

Se også: Fikk baby i desember, nå gjør hun comeback med OL 2026 som hovedmål

Hvordan synes du skiskytingen har endret seg de siste 20 årene?
– Jentene har bedre teknikk nå enn før. Før kunne man vinne selv med dårlig stil, men i dag er bevegelsene mer presise og avanserte. I tillegg er jentene mye tøffere på skytebanen.

Få utøvere, og spesielt kvinnelige, har vunnet tre OL-gull i forskjellige OL. Bare noen få menn, som Ole Einar Bjørndalen og Martin Fourcade, har klart det. Hva tenker du om det?
– Bjørndalen var en stor inspirasjon. Det var en spesiell opplevelse for hvert OL, og jeg trengte ikke å gjenta suksessen hver gang. Under OL i PyeongChang i 2018 forventet alle gull fra meg i åpnings-sprinten, og jeg fikk til slutt gull i fellesstarten. Jeg fikk også to sølv, og disse medaljene var utrolig viktige for meg. For meg handlet det mest om følelsene og å være i riktig form til rett tid.

Men olympiske gullmedaljer betyr vel mer enn å vinne verdenscupen på en sesong?
– Verdenscupen viser at en utøver er stabil hele sesongen. Man kjemper for hvert eneste poeng, og skiskyting er vakkert på den måten – selv om du er i toppform, kan du gjøre feil på standplass og tape.

Se også:
– Jeg har VM-gull og jeg har OL-gull. Men jeg har ikke vunnet verdenscupen sammenlagt før