Vinterens verdenscuprunder i Holmenkollen kan ryke
Særnorske antidopingregler gjør at Norge kan miste retten til å arrangere og delta i internasjonale konkurranser fra årsskiftet 2022/23. Da kan alle verdenscupene etter jul ryke.
Norske antidopingregler gjør at vinterens verdenscuper i Holmenkollen henger i en tynn tråd.
Dersom Norge ikke endrer de særnorske antidopingreglene om at utøvere mellom 15 og 18 år ikke kan dopingtestes uanmeldt uten foresattes samtykke, kan det internasjonale antidopingbyrået WADA ilegge Norge bøter og sanksjoner, inkludert å frata Norge retten til å arrangere og delta i internasjonale konkurranser.
Det gjelder blant annet store internasjonale mesterskap slik som EM, VM, OL og Paralympics, men kan også inkludere verdenscuper og andre internasjonale konkurranser. Og problemene kan ramme norsk idrett allerede fra nyttår.
Spesifikt for langrenn og skiskyting betyr dette at Norge kan miste halvparten av vinterens verdenscuprunder: Norge er tildelt tre runder i verdenscupen i langrenn og en runde i skiskyting kommende sesong. Men nå henger flere av disse rennene i en tynn tråd dersom det ikke ryddes opp i det norske antidopingarbeidet.
To av de tre verdenscuprundene til Norge arrangeres før nyttår: Som de siste åra blir det verdenscup i Lillehammer første helga i desember. I år blir det også en ny verdenscuprunde på Beitostølen helga etter, fra 9 .til 11. desember. Disse vil ikke bli berørt.
Men langrennssjef Espen Bjervig er bekymret for de norske verdenscuprennene etter nyttår: Bysprinten i Drammen og de tradisjonelle Holmenkollrennene i langrenn og skiskyting.
– Dette er en alvorlig situasjon som må løses. Jeg har tillit til og tro på at dette lar seg løse, og at vi unngår en situasjon som går utover norske utøvere og norske arrangementer, skriver Bjervig i en SMS til NRK.
Alt om verdenscupen 2022/23: Datoer, destinasjoner og detaljer
Kamp mot klokka
Kultur- og likestillingsdepartementet forklarer at det å endre de norske reglene krever en formell forskriftsendring, noe som tar tid.
Samtidig poengterer departementet at de tar situasjonen på alvor, og vil jobbe for å få på plass en endring slik at Norge ikke risikerer å komme i skvis med WADAs krav.
Dette sier Kultur- og likestillingsdepartementet i en uttalelse til NRK:
«Wada-koden er idrettens eget regelverk. Wadas regelverk sier at der det er nødvendig skal innhentes samtykke fra foresatte dersom en utøver er mindreårig. Departementets vurdering er derfor at det ikke er et krav at mindreårige skal ha selvstendig samtykkekompetanse for å være i overensstemmelse med Wadas regelverk, men på bakgrunn av henvendelser fra NIF og ADNO ser vi nå nærmere på behovet for og muligheten til at idrettsutøvere i aldersgruppen 15 til 18 år selv skal kunne samtykke til å dopingtestes, og hva som kan være en hensiktsmessig løsning. Vi har god dialog med alle berørte parter i denne saken.»
Skjøvet under teppet
Ifølge NRK var ikke lederne i særforbundene informert om trøbbelet med WADA og de potensielle konsekvensene. Verken idrettspresident Berit Kjøll eller Antidoping Norge har nevnt saken for dem, selv om de skal ha visst om problemstillingen i lengre tid.
Langrennssjef Espen Bjervig og landslagstrenerne skal ikke ha visst om krisen i kulissene før de ble informert om situasjonen fra NRKs journalister under et pressetreff med landslagene i Trøndelag sist uke.
Nå viser det seg at det samme er tilfellet for fotballpresident Lise Klaveness, håndballpresident Kåre Geir Lio og ishockeypresident Tage Pettersen. Også de har fått vite om krisen gjennom media.
Idrettspresident Kjøll sier at hun ikke fant det naturlig å informere særforbundene på dette tidspunktet. Hun henviser til at det er en dialog mellom Kulturdepartementet, ADN og NIF.
– NIF kunne naturligvis orientert særforbundene umiddelbart, men det er naturlig at idrettsstyret først orienteres om status i saken, og dernest organisasjonen, slik det nå er lagt opp til direkte etter Idrettsstyrets møte, sier Kjøll til NRK.