Norsk trenerprofil røper formtoppingstriks som går midt i mot etablerte råd, men slår det meste på effekt.

Den norske suksesstreneren Hans Kristian Stadheim, som selv kaller seg mosjonist og går Birkebeinerrennet på rundt tre timer, avslører et formtoppingstriks som han mener slår det meste på effekt. 

Mens de fleste eksperter understreker viktigheten av å få i seg nok næring både før og etter trening, går Stadheim midt i mot når det gjelder mosjonister. 

– Hvis du ikke trener så mye (som toppidrettsutøvere) så er du egentlig på jakt etter å bryte ned kroppen på de få øktene man gjennomfører. Så da er det ironisk nok lurt å drite i å ha med seg karbohydrater på økt, slik at du blir litt sliten dagen derpå. Det er en større belastning for kroppen og muskulaturen, så du får mer effekt av treninga, sier Stadheim i podkasten «Hans & Holund». 

Brutalt effektivt: – Kjennes som jeg har vært på hardfylla 

Den teorien, som i forskningen er kjent som «Train low, race high», utnytter den norske idrettsforskeren til fulle for egen del. 

– Når jeg har dårlig tid, og det har jeg alltid før Birkebeinerrennet fordi jeg er trener og ikke har mye tid til å trene selv, så er ett av mine lure triks å gå ut med to kaffekopper og siste måltid rundt klokka seks dagen før. Så går jeg meg helt tom, sier Stadheim, og forklarer. 

– Det kan gå en time, halvannen eller to timer, men jeg går til jeg er helt tom. Så går jeg 30 til 45 minutter til. Det gjør jeg to-tre uker før Birken, totalt to-tre ganger. Det har en enorm effekt på evnen til å motstå trøtthet, som jeg mener er noe av det viktigste på Birken, sier Stadheim. 

Samtidig advarer han mot at strategien er brutal både fysisk og mentalt. 

– Men jeg blir helt ødelagt dagen derpå. Det kjennes som jeg har vært på hardfylla og drukket en flaske vodka. Det er en enorm belastning for kroppen, sier han.

Se også: 
Ny trend tar av: – Verdens beste bruker det, klart det blir interessant

Saken fortsetter under

Støttes av forskning

Stadheim, som har doktorgrad fra Norges idrettshøgskole seksjon for fysisk prestasjonsevne med tematikken «Begrensende faktorer for utholdenhet og tretthetsutvikling», trekker fram at forskningen viser det han har erfart. 

Flere studier har konkludert med at «Train low, race high»-strategien kan bidra til å utsette tiden til utmatting og forbedre arbeidsøkonomien. 

– Hvis du tar to personer som trener nøyaktig den samme økta der den ene har fulle glykogenlagre og den andre har halvfulle glykogenlagre, så vil den personen som har halvfulle glykogenlagre få størst treningseffekt. Men det kan hende du må trene færre timer, og du øker risikoen for sjukdom, sier Stadheim. 

Og nettopp der ligger et stort aber.

Kan koste mer enn det smaker

Stadheims podcast-kollega Hans Christer Holund har selv brukt metoden i forbindelse med formtopping, blant annet i forkant av VM 2019 der han tok gull på femmila etter å ha gått solo i tre mil. 

– Ja. Ironisk nok er det bedre trening å gå seg litt tom eller trene med lite karbohydrater enn med mye, Men da må man være klar over at restitusjonstiden går opp. Så totalbelastningen over tid vil være negativ. Men hvis du kun tenker på den ene økta, så er det et større stimuli for kroppen og bedre treningseffekt å trene med litt lave lagre, sier Holund. 

Den tidligere OL- og verdensmesteren kommer samtidig med en advarsel. Han poengterer at det er viktig å skille mellom eliteløpere og mosjonister, og at det er viktig å se strategien i perspektiv. 

– De ekstremøktene der du går deg skikkelig tom funker hvis du gjør det få ganger. Da er de et stimuli for kroppen, et sjokk nesten. Jeg har erfart at det funker. Men desto mer du gjør det, desto dårligere funker det, sier Holund, og fortsetter.  

– For eliteutøvere og de som trener mye, tror jeg det er en dårlig deal å gamble på det i lengden. Men for en mosjonist som trener annenhver dag, så skjønner jeg ikke hvorfor man skal stappe i seg geler og sportsdrikk og barer. Det har ikke så mye å si. 

Se også: Holund om sin ekstreme formtoppingsmodell: – Ni av ti utøvere bør ikke trene som meg

Saken fortsetter under

Delte meninger

Ikke alle er enige med Stadheim og Holund. 

Triatlonprofilen Kristian Grue, som vant Norseman Xtreme både i år og i fjor, og selv har studert idrettsvitenskap med fokus på ernæring, sier nyere forskning har konkludert annerledes. 

– Dette henger nok litt igjen fra gammelt av i langrennsmiljøet med å tømme glykogenlagrene før man fyller de igjen, men nyere forskning viser ingen bedre effekt ved å gjøre dette enn ved å spise normalt, men øke karbohydratinntaket siste 24 til 48 timene før lengre utholdenhetskonkurranser, sier han til Langrenn.com, og fortsetter. 

– Vi har mer fokus på mengde karbohydrat per kg i forhold til om vi begynner «carbo loadingen» 24, 36 eller 48 timer før konkurransen, samt å kutte ned på fiber, spesielt de siste to-tre dagene før konkurransen.

Interessert i trening og treningstrender? Her har vi samlet stoff om trening, treningsmetoder, forskning og utvikling.