KRONIKK: Du kan bli flinkere til å tåle trening – og likevel ikke prestere bedre der det teller. Mange går i den samme fella uten å vite det.

Av Per Øyvind Torvik førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Nord universitet, jobber med utviklingsmiljøer for utholdenhetsutøvere i Meråker

Dette er en kronikk. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her [email protected] 

De fleste 19-åringer er langt fra sitt fulle potensial. Likevel er det ofte de neste to til fire årene som avgjør om du tar steget opp som seniorutøver, eller om du blir stående på stedet hvil med mye trening og lite utvikling.

I utholdenhetsidrett handler framgang sjelden om ekstreme metoder eller «fancy» økter. Oftere handler det om tre ting: en plan som faktisk virker, en god holdning som gjør læring og utvikling mulig, og et beriket miljø som gjør kvalitet til normalen.

Har du gjort de riktige tingene lenge nok, med høy nok kvalitet? 

Det er et spørsmål som gjelder både OL-utøveren og den unge skiløperen som står midt i den viktigste utviklingsfasen i karrieren.

For i alderen 19–23 år skjer mye samtidig: treningsmengden øker, konkurransekalenderen blir tettere, og kravene til selvstendighet blir større. Samtidig må man begynne å gjøre viktige valg innenfor studier og fremtidig jobbkarriere. Nettopp her går mange i den vanligste fella: De jobber hardt, men i feil ting og retning. Eller de fortsetter på autopilot når utviklingen stopper opp.

Den gode nyheten er at dette sjelden er tilfeldig. Utvikling følger ofte et mønster. Og det mønsteret kan påvirkes.

Se også: Avslører grepet som ga OL-gull

Saken fortsetter under

Planen avgjør

Når resultatene uteblir, tenker mange: Jeg må bare trene mer. Men mer av det som ikke virker, er sjelden løsningen. Stagnasjon handler ofte ikke om manglende vilje, men om at planen ikke treffer, at gjennomføringen ikke er god nok, eller at hverdagen rundt treningen ikke støtter utviklingen.

Trening følger et enkelt og ubønnhørlig prinsipp: Du blir god til det du øver på. Kroppen tilpasser seg belastningen og ferdighetene den utsettes for, og det prinsippet gjelder for alle. 

Trener du riktig over tid, utvikler du de egenskapene idretten krever. 

Trener du feil over tid, blir du faktisk dårligere som utøver selv om du trener mye. 

Ja, du kan bli flinkere til å tåle trening, flinkere til å bli sliten, og flinkere til å gjennomføre store mengder arbeid, men uten å bli bedre i det som avgjør prestasjonen.

Derfor kan du ikke holde fast ved en plan som ikke gir de resultatene du ønsker, bare fordi du er disiplinert nok til å gjennomføre den. En plan er ikke god fordi den er hard og inneholder mye trening. Den er god fordi den utvikler de kvalitetene du faktisk trenger.

En plan som virker, er derfor individualisert (ikke noe «one size fits all»), som tar utgangspunkt i dine kvaliteter og utviklingsområder og den justeres og fleksibel i henhold til en pågående evaluering. Den bygger på tydelige mål, har god progresjon, kontroll på belastning og kvalitet, prioritert restitusjon og evnen til å justere når kroppen ikke responderer som forventet.

«Plan the work and work the plan»

Holdningen avgjør hvor mye du faktisk får igjen for treningen

Mange forbinder toppidrett med å være tøff, tåle smerte og presse seg gjennom alt. Samtidig tenker de at trivsel, mening og glede er noe mykt og mindre viktig. I praksis er det ofte motsatt.

Det betyr ikke at alt må være lett. Men det betyr at holdningen din til det du driver med, er avgjørende for hvor mye læring og utvikling som faktisk finner sted. Opererer du under tvang, mistrives du i prosessen, liker du ikke det du holder på med, og mangler du både mening og motivasjon, blir det svært vanskelig å lære og utvikles over tid.

Tenk bare på din egen skolegangen. Hvis du ikke kan fordra læreren, synes faget er meningsløst og opplever innholdet som kjedelig eller utilgjengelig, hvor mye lærer du egentlig da? Du kan være til stede i timen uten at det skjer særlig utvikling. Slik er det også i idretten. Du kan gjennomføre treningen uten at du får fullt læringsutbytte av den.

De beste utøverne finner mening også i den hverdagslige treningen, i de monotone øktene, i gjentakelsene, i arbeidet som ikke gir applaus samme dag. De trener ikke bare mye; de trener med en holdning som gjør det mulig å være mottakelig for læring, justering og kvalitet.

Saken fortsetter under

Se også: Femmila lyver aldri!

Dette er ikke bare et mentalt spørsmål, men et biologisk spørsmål. Den psykiske tilstanden du trener i, påvirker stressresponsen, søvnen, restitusjonen og det hormonelle og molekylære miljøet som avgjør hvordan kroppen svarer på trening. 

Dersom du over tid trener under tvang, mistrivsel, indre motstand og høyt stress, øker sannsynligheten for at belastningen tolkes og håndteres på en måte som gir dårligere restitusjon og mer katabol dominans. 

Trener du derimot med mening, motivasjon og opplevd kontroll, er forutsetningene bedre for at treningen skal utløse prosesser knyttet til oppbygging, reparasjon og funksjonell tilpasning. 

Det betyr ikke at «positiv tenkning» alene bygger en utøver, men at holdningen til treningen påvirker det biologiske klimaet som bestemmer om belastningen fører til adaptasjon eller maladaptasjon. Hormonsystemet og genregulerende signalveier er en del av denne responsen. Samme treningsplan kan derfor gi helt forskjellig treningseffekt hos ulike utøvere.

Poenget er ikke at glede alene skaper prestasjon. Poenget er at holdningen din til treningsarbeidet påvirker hvor godt du lærer, hvor godt du tåler belastning, og hvor godt du utvikler deg over tid.

Saken fortsetter under

Miljøet forsterker alt

Et godt utviklingsmiljø er ikke bare et hyggelig tillegg. Det er en forsterker av alt annet du gjør.

Et beriket miljø handler ikke bare om snø og anlegg, selv om det også betyr mye. Det handler om helheten: treningsfasiliteter, rulleskianlegg, løyper, styrkerom, testmuligheter, treningspartnere, trenere, sosial trygghet, tydelige forventninger og en hverdag der kvalitet er normalen og ikke unntaket.

I utholdenhetsidrett er det dessuten avgjørende hvor mye spesifikk trening du faktisk får gjennomført. På steder med stabile vinterforhold kan du i praksis akkumulere 150–200 flere timer på snø pr. år og spesifikk skitrening enn på steder der vinteren bare gir to til tre måneder med gode forhold. Over tid betyr det mye; ski teknisk, fysisk og motorisk tilpassing til elementene.

Men et godt miljø er mer enn antall timer på snø. Det er et miljø som utfordrer deg, stiller krav, motiverer deg og løfter kvaliteten på det du gjør. Det er et miljø der treningskompisene hever standarden, der trenerne ser helheten, og der kunnskap, erfaring og vitenskap virker sammen i praksis.

De beste utviklingsmiljøene kombinerer nettopp dette: de er sosialt trygge, men faglig krevende. De bygger på erfaring, men er ikke fanget i vaner. De bruker kunnskap aktivt, og de hjelper utøveren til å forstå hvorfor han eller hun trener som man gjør. Slike miljøer gjør ikke jobben for deg, men de øker sannsynligheten for at du gjør den riktige jobben lenge nok.

Det er også derfor steder som Meråker i Norge er interessante i denne fasen. Ikke fordi navnet i seg selv gjør deg bedre, men fordi kombinasjonen av snø, anlegg, kompetanse, treningskultur og en hverdag bygd rundt utholdenhetsidrett gjør det lettere å få høy kvalitet ofte nok.

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning

Saken fortsetter under

Når hverdagen blir prestasjonsfaktor

Noe av det som hindrer utvikling mest i denne fasen, er ikke mangel på talent, men summen av små forstyrrelser: treningsavbrekk som en følge av småskader, søvnmangel, stress, dårlig struktur og for mange konkurrerende krav. Over tid hemme dette framgangen mer enn både kapasitet og treningsvilje.

Derfor er det verdifullt å finne en hverdag som gjør satsingen mulig over tid. For mange utøvere kan en fleksibel kombinasjon av studier og toppidrett være nettopp det som skaper mer trygghet og ro, mer struktur og bedre beslutninger i hverdagen. Studier i seg selv gjør deg ikke raskere på ski, men fordi en helhetlig utvikling (også mentalt) og en god totalramme gjør det lettere å få kontinuitet i arbeidet. Studier er «100 g» bedre en å scrolle på telefon og henge sosiale medier for din fremtid som skiløper og for din jobbkarriere.

Det er lett å undervurdere hvor mye riktig organisering av hverdagen betyr for effekten av trening og trivselen i hverdagen. Årene fra man er 19 og 4-5 år framover er ofte nettopp kontinuitet i treningsarbeidet som skaper gjennombruddet.

Ekstra relevant nå

På toppnivå vinner ikke nødvendigvis de som har funnet en magisk metode. De som lykkes, er ofte de som holder høy kvalitet, i riktig retning lenge nok.

For unge utøvere i langrenn, skiskyting og skimo er det derfor ikke bare et spørsmål om hvor mye man tåler å trene. Det handler om å bygge en hverdag som faktisk fungerer som utviklingsarena.

Og det er kanskje dette som er hovedpoenget: Du er sjelden ferdig utviklet som 19-åring. De neste to til fire årene former ofte seniorutøveren du blir. Da bør du velge en hverdag som øker sjansen for riktig utvikling, med en plan som virker, en holdning som gjør utvikling mulig, og et miljø som løfter standarden din.

Av Per Øyvind Torvik, førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Nord universitet

Dette er en kronikk. Kommentarer, kronikker og debattinnlegg gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer, kronikker og debattinnlegg til Langrenn.com her [email protected]