Mens de første utgavene av flytende glider var en nødløsning for turløpere som ikke hadde noen muligheter til å få lagt tradisjonell glider som må varmes inn med smørejern, er dagens flytende glider et høykvalitetsprodukt som matcher eller danker ut tradisjonelt lagt glider også til konkurransebruk helt opp på verdenscupnivå. 

Langrenn.com tok en prat med Morten Sætha, som har jobbet som tester og smører i snart en mannsalder, de siste 12 åra som en del av Swix verdenscup service team. 

Sætha forteller at i løpet av de siste åra har flytende produkter fått stadig større plass på elitenivå, også som glider i stedet for glider lagt på tradisjonelt vis med smørejern. 

Hva er de største forskjellene på flytende glider nå sammenliknet med de første som kom på markedet? 
– Det er hovedsakelig to forskjeller: De nye flytende gliderne er mye bedre enn de første som kom, og de holder mye lenger. 

Hva er hovedforskjellene på flytende og tradisjonell glider? 
– Flytende glider kommer på flaske, sprayes direkte på skisålen, poleres og skien er klar til bruk. Tradisjonell glider kommer som voks i blokk og må varmes inn i skisålen med smørejern, sikles, børstes og poleres før skien er klar til bruk. Derfor er flytende enklere og kjappere å legge, og det krever mindre utstyr. 

Interessert i smøring, slip og struktur? Her har vi samlet alt om utstyr. 

To kategorier  
Flytende glider er gjerne et sekkebegrep for alle former for flytende glidprodukter. Flytende glidprodukter kan deles inn grovt i to kategorier: Flytende glider og flytende toppingprodukter. 

Flytende glider er glidsmøring som brukes i stedet for tradisjonell glider/voks som skal smeltes inn med smørejern, sikles, børstes og poleres. De legges direkte på sålen, poleres og børstes lett med en nylonbørste. 

– Med flytende glider unngår man både bruk av høy varme som kan skade skisålen og skadelig damp som utvikles når glider varmes opp, og man reduserer støv- og avfallsmengden betraktelig, sier Sætha til Langrenn.com. 

Flytende toppingprodukter er glidprodukter som brukes oppå flytende eller tradisjonell glider. Hensikten med disse er å øke gliden ytterligere, spesielt på vått eller møkkete føre, eller forlenge slitestyrken på underlagsglideren. 

– En stor fordel med flytende topping er at man ikke trenger å varme den inn, slik som man gjør med pulver. Da unngår man den helseskadelige dampen som utvikles når man varmer opp fluorprodukter, sier Sætha. 

De første flytende gliderne ble lansert for over ti år siden. Men den gangen var de markedsført mot turfolk som ikke hadde mulighet til å legge glider på vanlig måte med smørejern. 

– De første flytende gliderne var en nødløsning for de som ikke hadde smørejern, og ble markedsført mot turister som en enkel måte å få en liten effekt av glider til å gå på tur. De var ikke spesielt gode og de ble fort slitt av, så de varte ikke lenge, så disse første utgavene var ikke gode nok til racing. Nå er flytende glider bedre eller like gode på nesten alle forhold, også for racing på øverste nivå, og de er mye mer universelle, forklarer Sætha. 

VM i Holmenkollen 2011 ble et vendepunkt
Sætha forteller at eksperimenteringen med flytende glider til konkurransebruk for alvor startet i forbindelse med VM i Oslo i 2011. Det var blant annet en konsekvens av at Gallium, en japansk flytende glider som viste seg å være enestående på enkelte fører fra 2008-2009-sesongen, bidro til å tvinge de store produsentene til å komme på banen med flytende alternativer. Men produktutvikling på verdenscupnivå er ikke gjort over natta. 

– Det var mye prat om Gallium fra 2008-2009 og framover, og det ga oss en dytt i baken. Så i forkant av VM i Holmenkollen hadde vi fått fram noen flytende testprodukter som gikk veldig bra. Det var de første store rennene der det ble brukt flytende glider fra Swix, sier Sætha, og legger til at dette var grunnlaget for dagens HVC-produkter. 

Hva ble vendepunktet for flytende glider på konkurransenivå? 
– Da vi hadde så stor suksess med den flytende toppingen HVC under VM i 2011 og vi så at slitestyrken på den var så god, begynte vi å eksperimentere med å bruke denne under pulver i stedet for oppå som en siste finish, slik det var vanlig i starten. Og det viste seg å være veldig bra, sier han til Langrenn.com. 

Etter de første gode erfaringene med testversjonene av den flytende HVC-toppingen, begynte snøballen virkelig å rulle. Testerne prøvde de flytende variantene på stadig flere typer forhold. Etter hvert har de parkert den ene fordommen etter den andre. 

Sætha minnes spesielt en testsamling i Idre for fire år siden. Den ble en skikkelig aha-opplevelse for han og de andre testerne i teamet. 

– Da testet vi i Idre var det gammel, grovkornet snø med stor slitasje, og hele testteamet var skeptiske til at den flytende ville holde i en langtidstest mot tradisjonell glider. Så da vi observerte gang på gang at glidforskjellene med den flytende økte etter 10-15 kilometer, ble vi skikkelig overrasket. Det var skikkelig sliteføre, så da fikk vi parkert ideen om at flytende glider slites av og skjønte at produktet var blitt virkelig bra, sier han. 

Sætha forteller at det dreier seg om solide forskjeller på enkelte fører. 

– Når vi tester produkter mot hverandre er det ofte snakk om 30-40 centimeter og opp mot en meter forskjell på glid. Men med flytende glider mot tradisjonell glider kan vi se forskjeller på 20-30 meter på samme type tester. Det gjelder spesielt når det er vått og stor fuktighet i snøen eller i lufta, sier Sætha. 

Les også:
Hvordan optimere slip og struktur: Manuell rill

Gradvis utvikling 
Sætha trekker også fram at måten flytende glider brukes på, har endre seg. I starten ble flytende topping som regel lagt oppå pulver, som en siste finish. Så begynte testerne å prøve seg med flytende produkter under pulver. Etter hvert dristet de seg også til å prøve flytende glider alene på en ren skisåle, også det med suksess. 

– Flytende glider alene kan ofte være det beste på korte renn som bysprinter der det ofte er veldig møkkete snø. Da lønner det seg å ha minst mulig på sålen, forklarer Sætha til Langrenn Pluss. 

Nå har produsentene også utfordret slitestyrken. 

– Selv om vi hadde hatt gode erfaringer og suksess med HVC-produktene, var det fortsatt en del skepsis internt til slitestyrken. Derfor tok jeg og en kollega en tur der vi gikk hele Birken-løypa uten annet enn flytende glider. Det tok knekken på all skepsis til slitestyrke, sier Morten Sætha, som derfor ikke har noen problemer med å anbefale flytende også til lange renn.