Hvorfor er toppstavene så dyre?
Å kjøpe fjorårsmodellen av toppstavene er et gammelt og velkjent tips for de som ønsker seg verdenscuputstyr til en litt rimeligere penge. Men mange vil også ha en fordel av å vurdere modellene som ligger like under toppstavene.
Langrenn.com tok en prat med Pat Lam Thorstad, som er produktutvikler for staver hos Swix, om hva som skiller toppstaver på øverste og nest øverste nivå.
Stavene som ligger i sjiktet rett under de råeste, nyter ofte godt av samme teknologi og prinsipper, men fremstilles av materialer som gjør dem litt rimeligere.
For eksempel koster Swix toppstav, Triac 4.0 Aero (aeroformet stavrør), 4000 kroner veiledende. Triac Giro, som er nærmest samme stav men med rundt stavrør, koster 3400 kroner. De to neste stavmodellene, Swix Quantum 1 og 2, koster til sammenlikning henholdsvis 2799 og 2199 kroner veiledende.
– Det er Triac-stavene som er toppmodellen, men linja rett under, med modellene Quantum Q1 og Q2, er på ingen måte noen dårlige eller tunge staver. Jeg mener at både Quantum Q1 og Quantum Q2 er gode nok til konkurransebruk, sier Lam Thorstad.
Les mer:
Slik velger du de beste stavene: Hva kjennetegner en god stav? Hva skal du se og kjenne etter når du skal kjøpe staver? Slik vurderer du hvilke staver som er best for deg.
Saken fortsetter under
Derfor er toppstavene så dyre
Toppstaver er laget av komposittmateriale der forsterkningsmaterialet hovedsakelig er karbon. Karbon kommer i flere kvaliteter. Det beste karbonet er ekstremt lett og stivt, og egner seg eksepsjonelt godt til skistaver. Det beste karbonet er også ekstremt dyrt. Det er en av grunnene til at toppstavene er så dyre.
I tillegg bruker produsentene store ressurser på forskning og produktutvikling, og den kostnaden reflekteres også på toppstavenes prislapp.
Lam Thorstad forklarer at Triac-staven er helt annerledes bygget enn de aller fleste stavene på markedet. De første Triac-stavene var, som modellnavnet henspeiler, trekantet. Den siste utgaven er firkantet.
– Det er betydelig mye dyrere å lage en skistav med annet tverrsnitt enn sirkulært. Sirkulære tverrsnitt er det mest vanlige, og er også det som er rimeligst å produsere, sier Lam Thorstad.
Stavene på nivået under Swix Triac er sirkulære og har en litt annerledes materialsammensetning enn de aller råeste toppstavene, og blir derfor rimeligere. Men det gjør ikke nødvendigvis disse til dårligere staver, snarere tvert imot i mange tilfeller.
I tillegg til en triveligere pris, har de nest beste stavene nemlig flere fordeler som ofte er litt underkommunisert, sier Lam Thorstad.
Han bruker igjen stavlinja til Swix som utgangspunkt, og forklarer:
Swix toppstav, Triac 4.0 Aero, koster som nevnt 4000 kroner veiledende. Løpere på toppnivå vil selvsagt benytte det beste som finnes, men for øvrige brukere vil det være tilstrekkelig med Quantum Q1 og Q2.
Les også: Swix innfører nytt målesystem for staver
Saken fortsetter under
Færre stavbrekk med de nest dyreste stavene
Lam Thorstad starter med å forklare hva staver er laget av, og hvorfor. De fleste dyre skistaver er laget av en form for komposittmateriale.
Et komposittmateriale er et materiale som består av to eller flere forskjellige «råvarer», der hver «råvare» gir sitt karakteristiske bidrag til egenskapene komposittmaterialet får. Komposittmaterialer kan derfor være svært komplisert, og kan ha utallige variasjoner og sammensetning.
De aller råeste skistavene er eksepsjonelt lette, stive og spenstige. Men for å optimere disse egenskapene, er produktutviklerne nødt til å kompromisse: Karbon som forsterkningsmateriale i kompositten gir en stav som er ekstremt sterkt i fibrenes lengderetning, men tåler svært lite påkjenning på tvers av fibrene.
Det finnes også mange ulike kvaliteter innenfor karbon som hver har sine unike egenskaper, ofte omtalt som elastisitetsmodul. Høy elastisitetsmodul (E-modul) betyr at karbonfibrene i strukturen er tynnere og med større tetthet, noe som gir økt styrke i lengderetning, mer spenst og sprøhet.
– Jo høyere E-modul du har på karbonet, desto sprøere blir det, og stavene brekker lettere. Et kutt eller skade på tvers av staven kan svekke staven nok til at den brekker tvert av i vanlig bruk etterpå, sier Lam Thorstad.
Dette er ikke en ukjent problemstilling. Og det er derfor stavbyggere får gåsehud når de ser skiløpere bruke karbonstavene sine til å dunke snø av skiskoene, eller slenge de inn i skiboksen sammen med skia. Skiene tåler mye mer enn stavene, og skia har i tillegg skarpe kanter og bindinger som kan skade staven.
Glassfiber kan også benyttes som forsterkningsmateriale i kombinasjon med karbon eller for seg selv.
Glassfiber er mye rimeligere enn karbon. Ulempen er at glassfiber også er vesentlig tyngre enn karbon. Derfor er det vanlig å bruke karbon som forsterkningsmateriale i de råeste stavene.
Les også:
Ny konkurransestav skal revolusjonere langrenn: – Betydelig raskere
Saken fortsetter under
Mer stav for pengene
I tillegg til mest mulig karbon og lavest mulig vekt, er de dyreste toppstavene til Swix som nevnt utviklet med et ikke-sirkulært tverrsnitt på stavrøret.
Dette ikke-sirkulære tverrsnittet skal bidra til å redusere luftmotstanden, redusere vekt, være mest mulig aerodynamiske når løperen fører staven fram igjen til et nytt stavtak, samt at balansepunktet må avstemmes slik at staven får en optimal pendel, eller svingfølelse, for løperen.
Når stavbyggerne lykkes med dette, vil staven føles som at den kommer fram igjen og faller tilbake i hånden nesten av seg selv.
Disse konstruksjonsprinsippene ligger også til grunn for stavene på nivået under verdenscupmodellene. Men ved å redusere litt på karbonet til fordel for andre forsterkningsmaterialer, eller bruke karbon av litt rimeligere kvalitet (e-modul), blir staven både sterkere mot støt og billigere, uten at det går vesentlig utover egenskapene eller følelsen for løperen.
– Når vi lager staver på lavere nivå, er det materialene som er den begrensende faktoren. Men vi jobber alltid med å få mest mulig ut av materialene slik at stavene kommer nærmest mulig opp mot toppmodellen. Det er heller ikke alltid det er store endringer i sammensetningen som skal til, men de kan likevel utgjøre en ganske stor forskjell på prisen og styrken på staven, sier Lam Thorstad.
Juniorene er vinnerne
Videre trekker Lam Thorstad fram at Swix legger mye ressurser i utvikling av staver til juniorløpere, og at disse er svært gode staver i forhold til prisen.
– Barn og ungdom fortjener godt utstyr, og det er viktig for skigleden og utviklingen. Dessuten ser de godt hva heltene på TV bruker, og vil ha det samme selv, sier han.
Helt objektivt er en juniorstav nødvendigvis kortere enn en stav til voksne. For å lage en toppstav til juniorløpere kunne man bygget toppstavene til voksne i en nedskalert utgave. Men det ville gitt en stav som er mye dyrere enn det de fleste voksne er villige til å betale for en stav til barn og ungdom i vekst.
– Siden juniorstaver uansett veier mindre fordi de er kortere, er ett av kriteriene løst. Da kan vi bruke litt rimeligere materialer og likevel få en stav som er svært lett og har svært gode egenskaper uten at den blir for dyr, sier Lam Thorstad.
I tillegg ville juniorstaver bygget på helt samme måte som toppstaver for voksne ikke tilfredsstille barn og ungdoms krav til holdbarhet, da den oppvoksende generasjonen ofte gir utstyret røffere behandling enn eliteløperne, både i og utenfor skisporet.
Han tipser også om at juniorstavene ikke utelukkende er forbeholdt morgendagens helter.
– Er man en liten og nett voksen-løper som kan finne staver i riktig lengde i juniorsortimentet, kan det være et kupp. De beste juniorstavene fra Swix, Triac 4.0 Aero Jr, tilsvarer minst en Quantum Q2, sier Lam Thorstad.
Swix Triac 4.0 Aero Jr koster 1499 kroner veiledende. Swix lager også en enklere utgave av Triac-staven for barn og junior. Denne koster 699 kroner veiledende, kommer med racing-grafikken til Triac men er bygget av andre komposittmaterialer.
Interessert i utstyr? Her har vi samlet alt av tester og innhold om ski, staver, smøring og stæsj