Derfor får du frysninger under trening i varmen
Øystein Wiggen, forsker ved SINTEF, forklarer overfor Langrenn.com hva som skjer med kroppen når du får frysninger under trening i varmen.
Øystein Wiggen, forsker ved SINTEF, forklarer overfor Langrenn.com hva som skjer med kroppen når du får frysninger under trening i varmen.
Under treningsøkter i varmt vær med mye svetting og hard jobbing, kan man til tider oppleve små perioder med frysninger og kuldefølelse.
Øystein Wiggen, forsker ved SINTEF avd. Helse, forklarer hvorfor dette fenomenet oppstår.
– Når du trener så øker den metabolske raten betydelig, og mer oksygen blir transportert til den arbeidende muskulaturen. Overføringen av energi på et cellulært nivå under muskelarbeid er faktisk veldig lite effektivt, hvor cirka 25 % går til det mekaniske arbeidet og de resterende 75 % av energien må avgis som varme, sier Wiggen til Langrenn.com.
– Kroppstemperaturen vil normalt øke med 1-2° C under trening, og kroppen vil etterhvert bruke ulike temperaturregulerende mekanismer for å unngå å bli for varm. Blodstrømmen til huden øker og vi begynner å svette, fortsetter han.
Ekstra effektiv varmetapsperiode
Wiggen forklarer videre at svetting er den mest effektive mekanismen for varmetap.
– Kroppen vår er veldig sensitiv for endringer i temperatur. Vi har de fleste kuldesensitive sensorene lokalisert i huden, og disse vil hurtig si fra hvis hudtemperaturen faller.
– Om en utøver for eksempel sitter på sykkelsetet og oppnår høy fart eller får et vindtrekk, så vil hudtemperaturen reduseres og man kan oppleve denne frysefølelsen selv om man i utgangspunktet er veldig varm.
– Dette kommer av at det plutselig blir en særdeles effektiv varmetapsperiode, og at kroppen er veldig sensitiv på temperaturforandringer under trening, fortsetter Wiggen.
Kroppen regulerer seg
Blodstrømmen reguleres kontinuerlig under både hvile og arbeid. Under trening har normalt musklene førsteprioritet, men i perioder med lavere intensitet eller i hvile vil større deler av blodstrømmen reguleres til huden for mer effektiv å avgi overskuddsvarme.
Dette fører til forandringer i hudtemperaturen, og kan videre føre til dette frysefenomenet, ifølge Wiggen.
– Armene er et godt eksempel på effektivt varmetap. Her er det store overflater i forhold til volum og dermed stort potensiale for varmetap. Det er ikke unormalt at man kan oppleve at hårene reiser seg når denne kuldefølelsen kommer. Man får rett og slett gåsehud, sier han videre.
– Slike fysiologiske responser er kun et resultat av at kroppen prøver å regulere seg inn, og gir raskt beskjed om at temperaturen er i endring.
Følelsen er ikke farlig
SINTEF-forskeren mener det er viktig å få fram at følelsen ikke er farlig, men at man selvsagt skal unngå å være kald over en lenger periode for å ikke bli nedkjølt.
– Vi mennesker er i utgangspunktet tropiske dyr, og i hvile uten klær trives vi best i en temperatur på rundt 30 grader.
– Når man trener ønsker vi ofte en betydelig lavere omgivelsestemperatur, men så snart økten er over og kroppstemperaturen har normalisert seg ønsker vi det godt og varmt rundt oss.
– Selv om dette er barnelærdom for mange, så er det viktig å skifte til tørt og varmt tøy så snart økten er over, for å holde seg komfortabel og unngå videre nedkjøling, avslutter Øystein Wiggen.









