Dette er første del i en serie på tre om stakerevolusjonen i langrenn. Serien vil ta for seg utstyret, teknikken og treningen.

Inntil nylig har toppløpernes stakeski i hovedsak vært helt ordinære klassiskski i langløp, brukt uten festesmøring, slipt og glidet fra tupp til ende, mens skøyteski gjerne har vært mest brukt ved staking på blanke ski i distanse og sprint. 

Men de siste sesongene har produsentene jobbet iherdig med å utvikle ski som er bygget spesifikt for staking.

Og de nye stakeskiene er ikke bare for eliteløperne i Ski Classics.

Stadig flere mosjonister kaster også festesmøringen til fordel for blanke ski. Det har produsentene for lengst merket seg.

– Vi ser allerede at mange mosjonister staker Birken, Vasaloppet, Marcialonga og flere av de andre langløpene, og for dem vil en rendyrket stakeski gi en bedre opplevelse, sier Per Wiik, som er markedssjef på Madshus.

Hva er forskjellen på de nye stakeskiene og tradisjonelle klassiskski?
I forkant av denne sesongen har både Fischer og Madshus sluppet klassiskskimodeller som er spesifikt utviklet for staking ut mot forbruker:

Fischer Speedmax DP og Madshus Propulsion.

De andre produsentene jobber fortsatt med utvikling av sine stakespesifikke modeller, men disse er foreløpig ikke tilgjengelige gjennom forhandler.

Uansett produsent, er disse skiene konstruert fra grunnen opp for å opprettholde fart i sporet.

Staketeknikken skiller seg nemlig fra tradisjonell diagonalgang, og derfor er stakeskiene fundamentalt annerledes konstruert.

I klassisk langrenn med diagonalgang og alle delteknikker skapes framdrift av fraspark.

Skien trampes ned, stoppes og skyter så fart i frasparket.

Derfor er skiene konstruert for å optimere kompromisset mellom glid og fraspark.

I staking trampes skiene aldri fullstendig eller stoppes.

Der er det stavtaket som genererer farten framover. Skiene må derfor gli best mulig og bidra til at minst mulig kraft går tapt.

– Tradisjonelle klassiskski er konstruert for å gi et best mulig kompromiss mellom glid og fraspark.

– På stakeski handler alt om å komme fort opp i fart, opprettholde mest mulig fart og flyte lett, og de er utviklet for nettopp dette, forklarer Wiik.

Madshus Propulsion kommer i to modeller, en for kaldt føre og en for varmt føre, og leveres i samme lengder som deres andre klassisk-ski.

Fischers Speedmax DP kommer i to lengder: 207 cm og 197 cm, og Fischer mener at disse to lengdene skal dekke de fleste løpere.

Den lengste skien skal i følge Fischer fungere for de fleste herreløpere. Den kortere skien er beregnet på kvinner og lettere løpere.

Fischer Speedmax DP koster koster 7.500,- kroner, mens Madshus Propulsion koster 7.000,- kroner både i Plus og Cold-utgave.

Fortsetter nedenfor bildet

Dette er skiene Speedmax Classic DP som står for Double Poling (dobbelttak). Foto: Fischer.​

Mer enn stakeski
Staketrenden setter også andre krav til resten av utstyret, og i løpet av de siste par åra har det kommet stakespesifikke produkter innen blant annet skisko, hansker og stavstropper som skal gi bedre støtte og avlastning til håndleddet ved staking over lange distanser.

Innen skisko har Alpina for eksempel lansert en egen maratonskisko tilpasset lange stakerenn.

Skoene er ekstremt stabile og kommer med en innebygget vindskjerm som skal bidra til å holde føttene varme når utøveren ikke bruker beina like aktivt som ved diagonalgang.

Produsentene har også jobbet hardt med å utvikle klassiske skisko som er ekstra stabile og dermed enda bedre godt egnet til å stake med.

Videre eksperimenterer utøverne og produsentenes utstyrsutviklere med stavlengder for å finne ut hva som gir best kraftoverføring i ulike typer løyper, terreng og snøforhold.

Tommelfingerregelen for stavlengde i klassisk langrenn er kroppshøyde x 0.83, og dette er også FIS nye regel for stavlengde i klassisk langrenn på verdenscup og i FIS-regulerte renn.

Det betyr at en løper som er 185 cm høy skal ha staver som er 153.5 cm lange.

– I teorien vil lengre staver gi mer kraft, spesielt i motbakker. I flatere løyper vil staver med normal lengde være optimalt.

– Det kommer også an på snøforhold og løperens styrker og svakheter, poengtere Stian Hoelgaard, som vant ungdomstrøya i Visma Ski Classics 2016.

Les videre nedenfor bildet

Stian Hoelgaard underveis i Vasaloppet 2016, ikledd den rosa Ungdomstrøya til Visma Ski Classics. Han spurtet til slutt inn på 2.-plass. Foto: Magnust Östh/Visma Ski Classics.

– Akkurat hvor lange stavene bør være, varierer en del fra løper til løper, men gjennomsnittlig bruker nok vi langløperne litt lengre staver enn de som går allround langrenn, sier han.

– Lange staver er ofte bedre å stake motbakke med, mens kortere eller normale staver er bedre hvis det er flatt.

– Er det betongspor, vil en også kunne bruke kortere staver enn hvis det er løst, forklarer Hoelgaard avslutningsvis.