Mener FIS forslag om felles smøreopplegg på verdenscupen er gjennomførbart, men fjerner ikke ulikheter og kan bety kroken på døra for klassisk langrenn.

Guri Knotten, som overtar som leder av langrennskomitéen i FIS fra 1. september, har tatt til orde for å innføre en ordning med felles smøreopplegg for alle nasjonene i verdenscupen. 

Hensikten med et felles smøreopplegg er å redusere ulikheter, og redusere kostnadene, spesielt for de mindre nasjonene. Knotten mener slike grep er helt nødvendig for at langrennssporten skal overleve på sikt.

Langrennsekspert Petter Skinstad, som selv satser aktivt på toppnivå i langløpsserien Ski Classics, mener at felles smøreopplegg kan fungere, og kan være verdt et forsøk.

– Lik glider, pulver og topping er nettopp det: helt topp og et steg i riktig retning, aller mest med tanke på kostnader. Å tro at dette vil gi like ski er imidlertid en ønskedrøm. Forskjellene kan bli mindre, men først og fremst vil dette redusere utgiftene til mindre nasjoner. Nettopp det bør være motivasjonen, sier han til Langrenn.com. 

Likere, men ikke likt 
Skinstad advarer imidlertid mot å tro at felles smøreopplegg i konkurranser er en universalløsning på ulikhetsproblemet i langrenn. 

– Poenget her er jo at man gjerne må ha lik smøring, men at motivasjonen og formålet da må være reduserte utgifter og ikke reduserte forskjeller. Sistnevnte fikser ikke like glidprodukter alene, sier han. 

Skinstad understreker at løperne og nasjonene med de største budsjettene fortsatt vil ha enorme fordeler, blant annet med større skiparker og større generell kompetanse om utstyr og prepp. 

– Det er selve skienes egenskaper, slik som spenn, trykksoner og konstruksjon, slip og rill, samt valg av ski, altså rett ski til rett føre, som utgjør de store forskjellene. Slik har det alltid vært, sier Skinstad, og poengterer at like ski er en utopi: 

– Man må huske på at målet her først og fremst bør være reduserte utgifter og mest mulig like muligheter, og ikke likt resultat. Selv med like glidprodukter og lik festesmøring, vil det fortsatt være ulik slip og rill på skiene. Selv om man standardiserer også disse to tingene, vil det fortsatt være ulike ski, sier Skinstad, og fortsetter: 

– Selv om absolutt alt fra ski til topping og det siste laget med Blå Extra er likt, vil utøverne fortsatt være forskjellige, gå forskjellig, ha forskjellig teknikk og kjøre ulikt utfor, så resultatet vil aldri bli det samme. Derfor bør heller ikke det være målet. Målet bør være å gi flest mulig best mulig muligheter til å holde på med langrenn, både hos topp og bredde.

Saken fortsetter under

– Absolutt gjennomførbart
Skinstad fnyser av skeptikere som mener at felles smøreopplegg ikke vil være praktisk gjennomførbart, og at det heller ikke vil eliminere risikoen for fluorjuks. 

Smøresjefer og skeptikere mener det ikke vil være praktisk gjennomførbart, og at det vil resultere i at utøverne til de beste nasjonene får dårligere ski enn i dag. Tar de feil? 
– Det er fullt gjennomførbart å levere like glidprodukter til samtlige utøvere. Leverandørene kan ta grovtestinga og FIS-teamet kan ta siste del av testinga. Så kan smøreteamene ta festesmøring og jobben FØR skiene skal glides, i samarbeid med skileverandørene.

Kan felles smøreopplegg hindre fluorfusk – er det ikke bare å legge på noe eget etterpå? 
– Det er ikke noe problem å hindre at noen smører i smug i tillegg, dersom glidproduktene er det siste som legges og at utøverne derfor får skiene rett før start. Dette vil gjøre det krevende med justeringer like før start, men det er jo også prisen man må betale for sånn type opplegg. Det som oppleves rettferdig for noen, vil oppleves urettferdig for andre, sier Skinstad, og forklarer videre: 

– Fluorfusk unngår man uansett med et ordentlig testopplegg med tilhørende sanksjoner, samtidig som utviklingen av nye produkter på sikt vil bidra til å gjøre fluor overflødig. Samtidig vil et felles smøreopplegg bidra til det samme, selv om man også her vil være avhengige av det overnevnte.

FIS og IBU jobber fortsatt med å utvikle pålitelige testmetoder og utstyr for fluortesting. Innføringen av fluorforbudet er derfor utsatt nok en gang. 

Les også: 
Vegard Ulvang om fluorjuks: – Inntil vi har et testapparat som fungerer, må vi leve med dette
Slår alarm om fluortesteren: – Maskinen er en katastrofe

Kan bli kroken på døra for klassisk
Selv om Skinstad tror felles smøreopplegg for alle løpere også på verdenscupnivå kan være gjennomførbart, frykter han derimot at en slik ordning kan bli kroken på døra for klassisk langrenn. 

For det første vil det være for tidkrevende og ressurskrevende for de offisielle smøreteamene å preppe ski for både glid og feste. Men videre er det også svært mange individuelle faktorer som påvirker hvordan skiene til hver enkelt løper bør smøres for feste. 

Derfor mener Skinstad at den delen av jobben fortsatt må legges på de nasjonale smøreteamene. Men han frykter at det kan bli enda et argument for å avvikle klassisk som stilart i tradisjonelt konkurranselangrenn.

– Å ha felles festesmøring er veldig mye vanskeligere å gjennomføre enn å ha felles glidprodukter, og derfor tror jeg man må begynne med sistnevnte først. Det er fullt mulig å lage løsninger for et felles apparat også på festesmøring, men da må man også huske på at dette er langt mer ressurs- og kostnadskrevende enn å legge lik glider, pulver og topping på blanke ski. Det er i så fall en kostnad FIS og de ulike forbundene må være forberedt på å ta, sier han, og fortsetter: 

– Samtidig er det ingen tvil om at dersom formålet er å redusere utgiftene til et minimum, vil det være en potensiell løsning å fjerne klassisk i sin helhet på toppnivå. 

Skinstad mener imidlertid at å fjerne klassisk vil være et enormt feilgrep for langrennssporten.

– Jeg tror det (å fjerne klassisk) er en kortsiktig og dum løsning som i praksis vil være å skyte seg selv i foten, sier han til Langrenn.com. 

– Dersom resultatet av disse forslagene er at klassisk forsvinner, tror jeg langrennssportens ledere ødelegger for seg selv og sin egen idrett. Langrennssporten har, som andre idretter som for eksempel alpint og svømming, mer enn én stilart. Dette gir flere renn, flere utøvere og flere muligheter, som har en rekke positive ringvirkninger, sier han. 

Skinstad poengterer også at klassisk langrenn fortsatt er en viktig del sporten også internasjonalt, ikke minst for bredden. 

– Klassisk langrenn det mange lærer først, det eneste mange praktiserer og det som brukes i en stor del av verdens turrenn. Jeg tror det er en fordel at folk kjenner seg igjen i det de ser på tv, og jeg mener en av styrkene til langrennssporten er de tette båndene mellom topp og bredde.