– Jeg ble bare dårligere av å være på landslaget
Ble syk, sliten og tregere på landslaget. I april takket han for seg – og siden har pilene pekt rett opp.
Etter braksuksessen i junior-VM 2024 var unggutten fra Mo i Rana selvskreven på U23-landslaget i fjor.
Men da Kasper Kalkenberg fikk tilbud om fortsatt plass i år, takket han nei – uten å nøle.
For selv om han tok to gull, ett sølv, to fjerdeplasser og ble kåret til beste utøver totalt under junior-VM i vinter, opplevde han fjorårssesongen som en stor nedtur. Kroppen sa stopp, formen pekte nedover, og motivasjonen fikk seg en knekk.
Nå satser 20-åringen privat sammen med storesøsteren Emilie, som også brøt med landslaget i våres.
Langrenn.com snakker med skiskyttertalentet få dager inn i sesongens første høydeopphold i Font Romeu, Frankrike. Han er der med søsteren og kjæresten Kaja Wulf Berntsen, som også satser privat. De blir i fire uker i juli – og minst én gang til i høst.
– Det føltes feil
Kasper er åpen på at debutsesongen på landslaget ble en skuffelse, og han merket det lenge før snøen falt.
– For første gang i karrieren stagnerte jeg, og det er et veldig dårlig tegn i den alderen jeg er. Jeg vet at det vil komme tyngre perioder, men dette føltes feil, sier 20-åringen, og fortsetter.
– Jeg så det tydelig på langrennstidene: Jeg gikk dårligere mot alle, både i Norgescupen og mot de beste. Jeg kunne ikke fortsette i samme spor og håpe at mer av den samme treningen skulle gi bedre resultater nå. Så jeg ville ta tilbake kontrollen, slutte med de øktene jeg ikke får noe igjen for, og kjøre den treningen jeg vet fungerer for meg.
Se også:
Bryter med landslaget til fordel for eget, privat opplegg: – Et enkelt valg
Saken fortsetter under

Konstant i minus
Når Kalkenberg ser tilbake på fjorårssesongen, er han ikke tvil om hvor feilen lå.
– Det ble litt mer mengde enn jeg tålte på forbundslaget, sier han.
Det fungerte dårlig for Kalkenberg. Litt for mye gjennom våren og sommeren, gjorde at han kom inn i den viktigste treningsperioden nedslitt og på felgen, og utover høsten ballet det bare på seg. Fasiten ble stagnasjon og frustrasjon.
– Jeg trente hele tiden med underskudd, som gjorde at jeg ble sjuk og ikke fikk kontinuitet, og alt gikk i vranglås. Og jeg kom ikke i vater igjen før jeg tok en måned fri i april, sier han.
Se også: Tok sitt første VM gull – og legger opp tvert
Satser privat
Nå har Kasper Kalkenberg satt sammen sitt eget satsingsteam sammen med storesøsteren Emilie, som også brøt med landslaget i vinter. For hennes del var det etter åtte år på forbundslag.
Med seg har de tidligere landslagstrener Roger Grubben, og pappa som koordinator, sparringspartner – og nødbrems.
– Pappa er jo den som kjenner oss aller best. Han er fin å prate med om hvordan det går fra dag til dag , og han ser det med en gang hvis vi trenger å holde igjen litt, sier Kalkenberg.
Se også: Bjørndalen reagerer på radikalt grep før OL
Saken fortsetter under

Som dag og natt
Kalkenberg kjente forskjellen umiddelbart etter at han brøt med landslaget og gikk tilbake til det opplegget han hadde kjørt gjennom hele juniortida.
– Jeg har fått lagt ned veldig mye bra trening allerede, trening som jeg responderer på og blir bedre av. Jeg føler meg veldig trygg på det opplegget jeg har lagt sammen med Roger Grubben og mine støttespillere, sier han.
Nå opplever han at både tallene fra treningsdata og følelsen han har selv stemmer overens.
– Jeg går mye fortere på alle hardøktene, uten at det koster mer, sier Kalkenberg.
Det har gitt store utslag, ikke minst mentalt.
– Man blir jo mer offensiv når man kjenner at ting går i riktig retning. Da får man skikkelig lyst til å jage og bli bedre, sier han ivrig.
Hva er annerledes med treningen dere gjør nå sammenliknet med det du gjorde da du var på landslaget?
– I all hovedsak er det bare at hardøktene er lagt opp litt annerledes enn i fjor. En viss menge må jeg jo ha inn uansett. Men jeg har kanskje litt mindre ekstreme dager med trening, men mer harde hardøkter, sier Kalkenberg, og utdyper.
– Jeg varierer mellom to til tre hardøkter i uken. Da jeg var på landslaget var det fire til fem hardøkter i uken, med en del mengde mellom hardøktene. Så det er litt færre hardøkter nå, men de er hardere. Og så prøver jeg å få inn to økter stort sett hver dag.
Se også: – Vi konkurrerer om å være den mest ekstreme
Saken fortsetter under

Satser livet og sparepengene på opplegget
Nøyaktig hva satsingen koster, tør ikke Kalkenberg finregne på. Men det blir ikke billig. Bare samlingene alene kommer opp på et sekssifret beløp, selv om de forsøker å planlegge godt og nøkternt.
– Vi lever ikke noe luksusliv, og vi må jo ut med en del penger. Et høydeopphold koster for eksempel fort over 30 000 kroner per person selv om vi deler det på tre, forteller han.
Men det plager ikke unggutten fra Mo i Rana.
– Pengene flyr, men det kommer til å være verdt det. Det er dyrt, men jeg har så trua på det jeg gjør nå at det jeg er overbevist om at jeg kommer til å tjene det inn igjen på sikt. Og jeg er heldig som har god støtte fra sponsorer og en del sparepenger, så jeg kan satse 100 prosent nå.
Se også: – Jeg bare lukker øya og trykker «betal»
Saken fortsetter under

Legger lista skyhøyt
For Emilie er det OL 2026 i Milano/Cortina som er hovedmålet. For Kasper, som fortsatt har to år igjen som junior, er det junior-VM og mer erfaring internasjonalt på seniornivå.
Frykter du at det kommer til å bli vanskeligere å bli tatt ut til å gå internasjonalt nå som du takket nei til landslaget?
– Det burde ikke være det. Forbundet har ganske klare retningslinjer på hva som gjelder for å bli tatt ut. Jeg har i hvert fall friplass til junior-VM, uansett. Men jeg har lyst til å konkurrere enda mer internasjonalt enn jeg har gjort til nå. Hvis ting går bra, så åpner det mange dører, sier 20-åringen til Langrenn.com.
– Jeg håper å få gå en del IBU-Cup, og også få komme ut på verdenscupen igjen.










