O2-opptak som øker med 10 prosent, og resultater som skyter fart etter kort tid. Men utøverne må signere taushetsavtale om metodene bak framgangen. Nå forteller treneren selv.

Utøverlista til Vetle Leander Johansen er smekkfull. De siste par åra har stjerner fra inn- og utland stått i kø for å få jobbe med den norske 25-åringen fra Vantix Performance.

Flere melder om oppsiktsvekkende framgang etter bare kort tid med Johansen: O2-opptak som øker med 10 prosent og store jafs på resultatlistene.

Blant dem som har knyttet seg til Johansen, er den svenske sprintstjernen Oskar Svensson og superveteranen Calle Halfvarsson. Han jobber også med Frankrikes framtidshåp Sabin Coupat, Norges regjerende juniorverdensmester Julie Sand-Hanssen, Team Bygdø og hele privatlaget Swenor-Splitkon, i tillegg til en rekke andre norske talenter og profiler. 

Da Halfvarsson da han signerte med privatlaget Swenor-Splitkon i mai, var han klar på forventningene. 

– Det kommer til å bli jæ..g interessant å teste treningsfilosofien hans. 

Se også: Byttet trener – økte O2-opptaket med 10 prosent

Må underskrive taushetsavtale

Ifølge treneren har også Halfvarsson tatt store steg siden han kom inn i laget. Målet er VM-gull i Falun til vinteren. 

Men når han og andre utøvere blir spurt om hva de gjør annerledes etter at de går inn i Johansens opplegg, blir det tyst. 

– Det kan jeg ikke fortelle. Jeg har faktisk skrevet under på en taushetsavtale, der jeg ikke kan fortelle hva vi gjør i treningen. Det er ikke romforskning, men det er såpass at vi ikke skal gå ut med det. Det er forståelig når de gjør sin greie. De vil holde det i teamet, sier 37-åringen i en podcast med Aftonbladet.

Nå forteller treneren selv.

Saken fortsetter under

40 timer i uka og mye mer hardt

Overfor Langrenn.com letter Johansen på sløret. Han mener Halfvarsson er et stort talent som ikke har fått uttelling for jobben han har lagt ned til nå. 

Hvordan skal du få en 37-åring med 20 år med feiltrening til VM-gull? 

– Jeg bryr meg ikke om hva han har gjort før. Han skal gjøre det samme som de andre gjør og har gjort. Kort oppsummert: Vi skal trene «stenhårt», sier Johansen. 

Røsker opp i etablerte modeller

Johansens definisjon av «stenhårt», betyr uker med over 40 timer trening, og mange flere hardøkter enn det som har vært vanlig i tradisjonell langrennstrening.

– I all enkelhet handler det om at det er en del timer som må legges ned for å bli god, man må sove nok og spise bra. Det er alle enige om. Men det gjelder å finne ut hvordan man får mest mulig utbytte av de timene man legger ned. Da må treninga tilpasses individuelt, og da kan man ikke la etablerte sannheter sette begrensninger, sier Johansen til Langrenn.com. 

Det han omtaler som «etablerte sannheter», er tradisjonell langrennstrening etter den norske modellen. Den har han røsket kraftig opp i. 

Hva er filosofien bak din tilnærming, og din begrunnelse for å gjøre det du gjør?

– Jeg har lenge vært fascinert av det triatlonmiljøet gjør, og hvordan de trener. Der trenes det generelt mye mer enn i langrenn. Selv om det er ulike idretter, så er det begge utholdenhetsidretter. Da finner jeg det interessant at det for eksempel er helt greit for triatleter i aldersbestemte klasser å trene 1100 timer eller mer i året, mens utviklingstrappa til Skiforbundet sier at juniorløpere i langrenn bare bør trene 600 til 700 timer i året, sier Johnsen, og spør retorisk: 

– Hva er det fysisk som gjør at langrennsløpere ikke kan trene like mye? Er det kanskje at man ikke tør å utfordre det etablerte? 

Han svarer slik på sine egne spørsmål. 

– Det er lite som hindrer en langrennsløper fra å trene med den samme profesjonaliteten som i andre idretter. Så er det naturlig at etablerte metoder er det de fleste forholder seg til, all den tid de beste norske løperne leverer internasjonale resultater på løpende bånd, sier Johansen, og utdyper. 

– På individuell basis er spørsmålet imidlertid et annet, for om du skal bli like god, eller bedre, enn de på landslaget, vil det for de fleste ikke være tilstrekkelig å gjøre det samme. Målet mitt er å hjelpe hver enkelt til å få mest mulig ut av deres forutsetninger, og det er selvsagt forskjell på juniorer i utvikling og seniorer som satser absolutt alt på å nå opp til de beste.

– Typisk kjører vi tre dager trening og en dag hvile. Da har vi gjerne to hardøkter den første dagen så mest mulig mengde med seks-sju timer trening på dag to, og så to hardøkter på den siste dagen før hviledagen, og så tre nye dager trening, sier Johnsen. 

Interessert i trening og treningstrender? Her har vi samlet stoff om trening, treningsmetoder, forskning og utvikling.