Å innføre større innslag av privatlag i tradisjonelt langrenn har vært luftet som mulighet for å videreutvikle langrennssporten. Den norske langrennssjefen tror ikke det vil hjelpe de mindre nasjonene som sliter med rekruttering og å ivareta utviklingen av talentene. 

Bjervig argumenterer derimot for at det beløpet Norge får fra FIS til å dekke kostnadene til de beste løperne, altså løperne i rød gruppe, kunne heller vært gitt til de nasjonene som trenger et ekstra løft. Tilskuddet til Norge fra FIS er på cirka 1.7 millioner kroner. 

Det er et tiltak som Bjervig allerede har spilt inn til FIS.

– Du vil gi fra deg 1,7 millioner kroner?
– Ja. Og Sverige har sikkert like mange i «red group». Russland også. Det begynner å bli noen penger da. Jeg har meldt dette inn til arbeidsgrupper i FIS også. Vi må tenke mer den veien. Sørge for at små nasjoner, der økonomien er krevende, får muligheten til å delta, sier Bjervig til VG.

Liten tro på privatlagmodell
I likhet med renndirektøren i FIS Pierre Mignerey, har heller ikke Bjervig har tro på at større andel privatlag vil bidra til å heve de nest beste nasjonene eller øke rekrutteringen. 

Den norske langrennssjefen tror derimot at en omfordeling av ressurser med økt økonomisk støtte til de mindre nasjonenes forbund vil gi større løft. På den måten sikrer man en helhetlig utviklingsmodell med systematisk satsingsopplegg for yngre utøvere også, slik at de unge talentene fanges opp og ivaretas, poengterer Bjervig. 

Les også: 
Team Aker Dæhlie: – Privatlag hever hele langrennssporten
KOMMENTAR: Er private satsingslag en trussel mot landslagsmodellen? Eller kan det hende det er landslagsmodellen som truer seg selv?