Alt gikk på skinner og alle piler pekte rett opp for Elena Rise Johnsen i høst. Det ble en lærepenge.

Elena Rise Johnsen knuste konkurrentene i barmarksesongen, ble dronninga av Toppidrettsveka i fjor sommer, og ved inngangen til sin andre seniorsesong i november var hun spådd en kanonvinter. 

Men så ble det stille fra 21-åringen fra Asker. Da det virkelig gjaldt, gikk hun på en skikkelig smell. Det har hun lært mye av. 

Les også: Hvem er Elena Rise Johnsen

Hvordan vil du oppsummere sesongen 2021/22, med oppturer og nedturer? 
– Jeg har fått gått mye på ski, og jeg fikk gå verdenscup på hjemmebane i Lillehammer for første gang. Det var stort, for det var kanskje det viktigste uttaksrennet med tanke på OL, så alle de aller beste var der. Men jeg har ikke fått de resultatene jeg ønsket meg. 

Hva skjedde? 
– Jeg trente for hardt på hardøktene på sommer og tidlig på høsten, og pushet grensene for langt. Så da sesongen kom, var formen litt brukt opp. De første rennene gikk det helt greit. Men jeg tålte ikke å gå så mange renn på rad over tid, og på Skandinavisk Cup i Falun i starten av januar gikk det skikkelig dårlig. 

Den første dagen i Falun ble Johnsen nummer 38 i sprinten, hennes favorittøvelse. På 10 kilometer klassisk dagen etter føltes alt elendig og hun brøt. På skøyterennet stilte hun ikke til start. 

Etter rennhelga i Falun måtte Johnsen trekke hardt i bremsen. Hun skrinla alt av konkurranser og ga seg selv fri satsingen både fysisk og mentalt. 

– Det er ikke alltid slikt løser seg med et par hvileuker. Så midt i januar reiste jeg på hytta på fjellet og tok en pause fra langrenn i hodet, sier Johnsen, og forteller at sceneskiftet gjorde susen. 

– Etter at jeg kom opp dit, tok det egentlig ikke så lang tid før det løsnet. I februar var jeg i god trening igjen, og på slutten av sesongen var ikke formen så verst, sier hun. 

Under NM i Harstad ble Johnsen nummer åtte på sprinten, på 5-kilometeren i NM på Lygna ble hun nummer 13 og i Skarverennet i slutten av april ble hun nummer fem totalt.  

Har du opplevd noe liknende tidligere? 
– Nei. Jeg har aldri hatt det slik i en lengre periode uten at jeg har vært sjuk eller skadet. 

Hvorfor tror du det skjedde? 
– Jeg ble for opptatt av å jage tider på standardøkter og få progresjon på dem. Jeg burde tatt det ned et hakk, og vært flinkere til å teste og kontrollere hvordan jeg lå an, sier hun og utdyper: 

– Det er mange eksperter som sier at tid og mengde trumfer intensitet. Man får mye igjen for hardøkter, men man må ha så utrolig stort grunnlag i bånn for å takle de. Kanskje burde jeg lagt inn noen perioder der jeg ikke trente noen hardøkter i det hele tatt. I slike perioder kan man trene flere timer og skaffe seg et bedre grunnlag. 

Les også: Derfor har Elena Rise Johnsen blitt så god 

Topp motivert for videre satsing
Med et stort knippe dyrekjøpte erfaringer, går Norconsult-løperen nå løs på en ny sesong. 

– Jeg har lært vanvittig mye. Så jeg tror ikke jeg skal gjøre de samme tabbene igjen. Jeg trener for fullt mot neste sesong, motivasjonen er på topp, sier Rise Johnsen til Langrenn.com. 


Hvordan skal du bygge videre på den sesongen som gikk? 
– Nå skal jeg spare de tøffeste hardøktene til litt nærmere sesongen, slik at jeg er i min beste form i sesongen og virkelig være i toppslag når det gjelder.

Spesifikt hva skal du gjøre for å sørge for at du ikke går på en liknende smell igjen? 
– Jeg skal være flinkere til å teste og kontrollere underveis, slik at jeg kan justere. Og kanskje ta i bruk andre testmetoder. Det er flere måter å teste på enn puls, fart og følelse. 

Rise Johnsen forklarer at hun så langt ikke har brukt laktattesting eller watt for å kontrollere intensiteten, men at dette er metoder hun vurderer å innføre denne sesongen. Samtidig er hun klar over at heller ikke hyppigere testing eller andre testmetoder er noen vanntett garanti mot en ny smell. 

– Man må bruke testmetodene riktig. Jeg har ikke brukt laktat før, men jeg vet jo at det er mange ytre faktorer som kan påvirke testresultatene der også. For eksempel variasjoner på glukoselagrene, fettforbrenning og temperatur, sier hun. 

Hvilke ambisjoner har du for sesongen som kommer? 
– Jeg har veldig lyst til å gå verdenscuprenn på Lillehammer igjen, men jeg har litt større mål enn bare å komme med dit. Nå vil jeg komme lenger enn prologen, og gå videre i heatene. 

Hvor langt er det opp dit? 
– Jeg føler ikke at det er så langt når jeg er i toppslag. Jeg har jo vært der før, bare ikke på vinteren.

Liker du barmarksesongen eller er den bare en lang nedtelling mot neste rennsesong? 
– Jeg elsker barmarksesongen! Det er mye lettere å trene når det er varmt ute og lyst lenge. Og så er det deilig at det ikke går så veldig slag-i-slag med konkurranser fra helg til helg. Så på mange måter synes jeg nesten at sommeren er bedre enn vinteren. 

Nå gleder 21-åringen fra Asker seg til å bruke sommeren og sesongoppkjøringen godt, og utnytte de erfaringene hun har fått med seg fra smellen i vinter. 

– Jeg kommer til å trene mye mer rolig denne sommeren, og ikke så tøffe hardøkter før mye senere på sesongen, sier hun, og legger til at da er det ikke sikkert hun vinner like mange rulleskirenn i år som i fjor. 

Det lever Elena Rise Johnsen imidlertid godt med. 

– Målet er å være i toppslag når det gjelder og ha den beste formen på vinteren.