Ny struktur. Gamle trusler. Og fortsatt ingen offisiell plan. Langrenn.com avslører detaljene om landslagsmodellen skiforbundet ennå ikke vil snakke om.

Skiforbundet har varslet at de ser på en ny struktur for landslagene, nå er detaljene lekket. De varsler også at de kan ta i bruk en sovende regel for å sikre at de beste løperne signerer med landslaget. 

Ny landslagsstruktur

Forbundet har i lengre tid varslet at de ser på en ny struktur for landslagene, men ti dager før sesongstart foreligger ingen offisielle detaljer.  

Ryktene sier at elitelandslaget blir som i dag, men at regionlagene kuttes fra fem til fire. Disse skal mest sannsynlig sentreres rundt Oslo, Lillehammer, Trondheim og Tromsø, og skal hete Elite 2. 

I tillegg kommer et elite 2+ tilbud for de som akkurat ikke kommer inn på landslaget, et nivå mellom regionlagene og landslaget. 

Saken fortsetter under

Flere trenere Langrenn.com har vært i kontakt med, er positive til modellen slik de lekkede detaljene beskriver den. Men de er stiller seg tvilende til om forbundet rekker å iverksette den for kommende sesong. 

– Det er jo ikke vedtatt i skitinget ennå, og kretsene må jo stemme for at de støtter en slik ordning, påpeker tidligere trener for Team Aker Dæhlie Hans Kristian Stadheim til Langrenn.com.   

Trener for privatlaget Team Olympiaparken Stian Berg er positiv til modellen etter det han har hørt. Men også han er skeptisk til om den kan innføres denne sesongen. 

– Jeg synes den tanken er god, men jeg frykter at de sitter på vent og har startet for sent, sier Berg til Langrenn.com, og fortsetter. 

– Det gjelder både trenerkabal og landslagsstruktur og hele systemet. De burde hatt en god plan for dette for lenge siden, spesielt når vi står i startgropa for en ny OL-syklus og med et uhyre viktig VM om under ett år.

Se også: 
Trenerprofil slår alarm: – Ti dager før sesongstart vet ingen hva landslaget tilbyr

Saken fortsetter under

Vil stramme inn kraftig på unntak

Skiforbundet er nå i en intens forhandlingsprosess med flere av de beste langrennsløperne, mange av dem er nå i private satsingslag. 

Og for å sikre seg de beste utøverne, vurderer forbundet om de i større grad skal ta i bruk en sovende paragraf fra 2013*. Den sier at utøvere som takker nei til landslagsplass, ikke får representere Norge i verdenscupen og mesterskap.  

I punkt 205.2 i Norges Skiforbunds fellesreglement heter det blant annet:

«Løpere som har avslått et tilbud om å delta på NSFs landslag, skal ikke tas ut av NSF til å representere NSF i konkurranser i den sesongen tilbudet om landslagsplass gjelder, med mindre det foreligger særlige omstendigheter.» 

Forhandler om unntak

Tidligere har flere løpere fått unntak fra denne forskriften. Det gjelder blant annet Petter Northug, Johannes Høsflot Klæbo, Kristine Stavås Skistad og Astrid Øyre Slind. 

Da Klæbo valgte å stå utenfor landslaget sesongen 2023-24, varte forhandlingene helt fram til sesongstart.

Se også: Suksesstrener: – Skiforbundet har ingenting å ta fra Klæbo

I 2024 skrev Klæbo en avtale med landslaget for to år, gjennom sesongen 2025-26. Klæbo er nå i nye forhandlinger med skiforbundet, men hans manager sier til TV2 at de vil ikke kommentere prosessen på dette tidspunktet.

I fjor måtte Slind vente i mange måneder før hun fikk vite om hun faktisk ville få lov til å gå verdenscup og mesterskap for Norge. Ifølge TV2 skal hennes lag Team Aker Dæhlie starte forhandlinger med forbundet denne uka. 

Se også: Slind sto på sitt – får fritak fra regelverket

Saken fortsetter under

– Ikke godt nok

Stian Berg i Team Olympiaparken mener roten til problemet er enkel.

– Landslagets tilbud er ikke godt nok. Jeg tror de vil finne seg selv i samme situasjon som i fjor – eller verre – der flere av de største talentene takker nei, sier han til Langrenn.com. 

Berg mener forbundet selv er med på å ødelegge den landslagsmodellen de anklager løperne og eksterne aktører for å undergrave. 

– Landslaget bør være det tilbudet de beste løperne aller helst vil være på. Men slik det er nå, er ikke landslaget så attraktivt det burde være. Det gjenspeiles jo tydelig i vinterens resultater der landslaget stadig har blitt utfordret av de som driver privat – med langt mindre budsjetter, sier han.

Berg går så langt som å si at de landslagsløperne som lykkes gjør det på tross av, og ikke på grunn av, at de er på landslaget. 

Forbundet vil ikke kommentere

Langrenn.com har kontaktet landslagssjef Per Elias Kalfoss for å høre hvordan den nye landslagsstrukturen blir, usikkerheten rundt trenere og opplegg, og hva de tenker om at så mange ønsker å satse utenfor landslaget. 

– Vi vil presentere trenerteam og landslag. Dette kommer vi med så snart vi har det klart, svarer Kalfoss i en e-post til Langrenn.com. 

– Vi er trygge på å lande et meget bra opplegg også for kommende sesong, og kommer snart tilbake med mer informasjon.

Saken fortsetter under

* Det var Petter Northugs exit fra landslaget i 2013 som gjorde at Skiforbundet innførte punkt 205.2 i fellesreglement. Det sier at utøvere som takker nei til landslaget ikke får representere Norge i verdenscup og internasjonale mesterskap. 

Hensikten med regelen var å sikre landslagsmodellen, der utøverne på laget må representere Skiforbundets samarbeidspartnere. Argumentet er at det er eliteløperne som finansierer rekrutt- og juniorlandslagene, bredde-, barne- og ungdomsidretten. Og dermed sørger for framtida til Norge som stormakt i internasjonalt langrenn. Hvis enerne velger å stå utenfor, blir landslaget mindre attraktivt som sponsorobjekt, og da rakner landslagsmodellen.