Helene Marie Fossesholm kom som ei kule til VM-sesongen 2021, tok sitt første mesterskapsgull på elitenivå der bare 19 år gammel, og ble spådd en lysende framtid i verdenstoppen. 

Men så gikk juniortalentet på en smell i oppkjøringen til OL 2022. Hun var en skygge av seg selv i fjor, og har slitt med å finne formen siden. 

Årets sesong ble heller ingen höjdare. Fossesholm gikk knapt en verdenscup, kom ikke til VM og har ikke konkurrert siden Norgescupen på Åsen i midten av februar. 

Til tross for to sesonger under par, fikk 21-åringen likevel fornyet tillit fra landslagsledelsen, og er en del av elitelandslaget også kommende sesong. Den muligheten griper Fossesholm med begge hender: til vinteren skal det bli annerledes.  

– Ambisjonen er at jeg skal være med å kjempe om pallplasser i verdenscupen, jeg også. Det er målet. Jeg legger ikke ned all den jobben jeg gjør for å kjempe om å bli nummer 10-15 i verdenscupen, sier Fossesholm til Langrenn.com, og fortsetter: 

– Jeg vet hvor nivået mitt en gang var for to år sida. Jeg skal ikke være noe dårligere enn jeg var for to år sida. Men jeg kommer til å trenge det neste halve året nå til å komme dit. 

Saken fortsetter under

Fossesholm sier hun har fått den lærepengen hun trengte. 

– Jeg føler selv at jeg har lært mye det siste halve året om hva jeg tåler. Jeg har blikka over. Nå vet jeg hvordan det er, sier hun til Langrenn.com, og legger til: 

– Jeg har mange gode støttespillere rundt meg, både på Olympiatoppen, trenere og de der hjemme. Uten dem hadde jeg ikke vært her jeg er nå, da hadde jeg fortsatt vært på smellen.

Hvordan skal du unngå å havne der du var igjen? 
– Jeg har lært mye om trening. Jeg er glad i å trene og jeg er ivrig. Men jeg må tøyle hvilehesten litt også, og det skal jeg gjøre nå. Jeg skal være fornuftig, og bremse meg sjøl litt. Jeg skal vært smart. Og så har jeg også behov for hjelp til å bremse meg litt også hvis jeg blir for ivrig.

Hvordan har det vært å være Helene den vinteren som har gått? 
– I starten var det greit. Men da det gikk litt skeis i januar, og jeg fant ut at Toblach røyk og at da ryker VM også, da var det tøft. Jeg fikk det tungt en periode, sier Fossesholm til Langrenn.com, og legger til: 

– Kroppen var den samme, jeg var jo ikke i noe dårligere form enn to uker tidligere. Det var tøft.

Da sto hun der: med flere spørsmål enn svar. Fossesholm trengte hjelp til å se helheten og perspektivet. Nå har hun lært å be om hjelp. 

Saken fortsetter under

– Jeg er avhengig av hjelp, og det tror jeg de fleste er. Jeg sitter ikke inne med all kompetanse, og da er det veldig godt å ha den tryggheten rundt seg med støtteapparat og helsepersonell, sier Fossesholm, og forteller at det har vært avgjørende: 

– Jeg har fått god hjelp. Når det går litt lenger tid, du får koblet av og får det litt på avstand, så er det uansett det beste i verden. Motivasjonen er der hele tida, selv om det ikke hele tida har vært like kult å gå ut på økt. Men det tror jeg alle opplever. Det er en periode man må komme seg gjennom. 

Nå har du hatt to tunge år: Hva er det som gjør at motivasjonen fortsatt er tilstede? 
– Fordi jeg har lyst til å bli best. Jeg har trua på at jeg kan blir det, og jeg føler meg veldig privilegert som kan få ha min hobby som min jobb. Dette er det beste jeg vet, det å trene og drive med langrenn. Det er jo kjempegøy og jeg har et konkurranseinstinkt oppi dette som gjør at jeg har lyst til å prestere, ikke bare trene.  

Les også: Dette er de norske elitelandslagene 2023/24