Som Langrenn.com har satt søkelys på de siste dagene, er det en rekke regler og krav til tidligere toppløpere som vil gjøre comeback. 

Ett av kravene er at løpere som la opp mens de sto på FIS’ eller nasjonalt antidopingbyrås meldepliktliste må informere om at de ønsker å gjøre comeback og deretter rapportere til WADAs online rapporteringssystem ADAMS i minst seks måneder. Inntil alle slike formaliteter er på plass vil de ikke kunne konkurrere. Det internasjonale skiforbundet (FIS) flagger slike løpere med status «Not Allowed» (Ikke tillatt). Det var derfor Marit Bjørgen ikke kunne gå Marcialonga i vinter, og det kan spolere Petter Northugs ambisjoner om å gå langløp til vinteren.

Hensikten med et slikt «karantenesystem» for utøvere som legger opp mens de står på meldepliktlisten, er å forhindre at utøvere skal kunne «legge opp» etter konkurransesesongen, dermed være unntatt meldeplikt og kunne dope seg gjennom hele våren, sommeren og høsten, for så å kunne melde «comeback» igjen når konkurransesesongen starter, og på den måten jukse til seg premiepenger, og/eller gå seg inn i landslagstropper og få delta i mesterskap.

Dette er ADAMS
Anti-Doping Administration and Management System (ADAMS) er et online system fra WADA som brukes til antidopingarbeid. ADAMS brukes av både nasjonale antidopingbyrå, internasjonale særforbund, WADA-akkrediterte laboratorier og av IOC. 

ADAMS-systemet håndterer en rekke oppgaver, slik som planlegging av dopingkontroller, rapportering av prøveresultater, evaluering av biologiske profiler, søknad og behandling av medisinske fritak. 

I tillegg brukes ADAMS til rapportering av utøverinformasjon for de utøverne som står på meldepliktlisten til sitt nasjonale antidopingbyrå og/eller hos sitt internasjonale særforbund. Utøverinformasjon inkluderer opplysninger om blant annet treningstider, overnattingssteder og konkurranser, samt garantitid der de skal være tilgjengelige for dopingtester.

– Utøverinformasjonen er helt avgjørende for å kunne gjennomføre uanmeldte dopingkontroller som må til for å ha et effektivt og målrettet testarbeid, sier Geir Holden i Antidoping Norge til Langrenn.com. 

Slik fungerer meldeplikten
– Det er det nasjonale antidopingbyrået, dette tilfellet Antidoping Norge, eller det internasjonale særforbundet, for eksempel FIS, som bestemmer hvilke utøvere som til enhver tid skal ha meldeplikt. Meldepliktlisten evalueres fire ganger i året, sier Holden. 

Antidoping Norge har en egen uavhengig meldepliktskomite som vurderer og eventuelt ilegger advarsler for brudd på meldeplikten. Komiteen består av to jurister og tre utøvere. 

Ved tre brudd på meldeplikten i løpet av 12 måneder kan det opprettes en dopingsak som potensielt kan føre til en utestengelse.

Det er tre grunnlag for brudd på meldeplikten: 

 «(1) Meldepliktutøver som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i forskriften ilegges advarsel dersom:
a) utøverinformasjon ikke er gitt til rett tid, 
b) utøverinformasjon ikke er tilstrekkelig, korrekt og/eller oppdatert, eller
c) meldepliktutøver ikke gjør seg tilgjengelig i garantitiden.» 

Dersom en utøver på meldepliktlisten til FIS velger å legge opp mens vedkommende står på meldepliktlisten, har FIS et skjema som utøveren kan fylle ut; «Retirement Form». 

Antidoping Norge har også et skjema som utøver kan bruke for å informere om hvorvidt de legger opp eller trapper ned. Dersom utøver informerer om at vedkommende legger opp, gjelder bestemmelsen i WADA-koden art 5.6.1. (se under).

Hva skjer hvis meldepliktige løpere som har lagt opp vil gjøre comeback?
Dersom en utøver som legger opp mens vedkommende står på meldepliktlisten til det nasjonale antidopingbyrået eller det internasjonale særforbundet, senere ønsker å gjøre comeback i nasjonale eller internasjonale konkurranser, gjelder følgende bestemmelse i det internasjonale antidopingregelverket:  

«5.6.1 If an International- or National-Level Athlete in a Registered Testing Pool retires and then wishes to return to active participation in sport, the Athlete shall not compete in International Events or National Events until the Athlete has made himself or herself available for Testing, by giving six-months prior written notice to their International Federation and National Anti-Doping Organization. WADA, in consultation with the relevant International Federation and National Anti-Doping Organization, may grant an exemption to the six-month written notice rule where the strict application of that rule would be unfair to an Athlete. This decision may be appealed under Article 13.»  

– Det betyr i praksis at utøveren skriftlig skal informere både det nasjonale antidopingbyrået og det internasjonale særforbundet om at vedkommende ønsker å delta i nasjonale eller internasjonale konkurranser igjen, minimum seks måneder før deltagelse i en slik konkurranse, sier Holden til Langrenn.com.  

Etter at det internasjonale særforbundet eller det nasjonale antidopingbyrået er informert om comebacket, så er det opp til dem å vurdere om de ønsker å sette utøveren på meldepliktlisten igjen eller ikke. 

– Hvis det nasjonale antidopingbyrået eller det internasjonale særforbundet velger å sette utøveren på meldepliktlisten, så skal vedkommende rapportere i ADAMS. Men hvis utøver ikke settes på meldepliktlisten, så er det ikke noe krav til rapportering, sier Holden, og fortsetter: 

– Utøvere kan gjøre comeback selv om de ikke står på meldepliktlisten og rapporterer i ADAMS, og de kan dopingtestes selv om de ikke har meldeplikt. Det er slik at de aller fleste norske idrettsutøvere ikke har meldeplikt, men er likevel en del av Antidoping Norges testprogram.

Alle kan bli dopingtestet
Holden poengterer overfor Langrenn.com at dopingreglene ikke bare gjelder eliteutøvere, men at alle utøvere kan bli dopingtestet, uavhengig av nivå og ambisjoner.

– Så lenge en utøver er medlem av en klubb eller idrettslag underlagt Norges idrettsforbund, så kan Antidoping Norge teste vedkommende hvor som helst, når som helst, og uavhengig om vedkommende har lagt opp eller ikke.