Jeg kom til verden 29.juli 1977, men ikke med ski på beina& Jeg er født og oppvokst i Molde, Rosenes by, og som alle andre moldensere er jeg svært stolt av byen min. Det er fjella og fjorden som gjør byen så spesiell, og det må bare oppleves!! For tiden bor og studerer jeg på Lillehammer, noe jeg har gjort de siste fire årene.

Jeg var høyt og lavt som liten, men en ivrig skiløper kan jeg ikke si at jeg var. Familien var mye på tur, og kakao og sjokolade ble gode lokkemidler på den faste søndagsturen. Etter hvert ble jeg festa fast i strikk bak bikkja til bestefar, og da gikk det unna, -og det likte jeg!
Som de fleste andre unger var jeg med på runderenn en gang i uka, men uten den store iveren. Jeg brukte mest energi på å snu meg bakover for å se om det var noen som gikk fortere enn meg& Men det gjorde sjelden, så litt talent hadde jeg nok på lur likevel.

Jeg synes det var mye artigere å dra på turntrening flere ganger i uka. Fra 10 års alderen var jeg en ivrig konkurranseturner i Rytmisk Sportsgymnastikk, og fortsattte med det helt til jeg var 15 år. Så veldig høyt nivå var det ikke, men jeg tror jeg har mye igjen for alle timene i turnhallen. Mye fordi det var artig å drive med, men og fordi jeg tror det har gitt meg god kroppsbeherskelse når det gjelder teknikkarbeid i langrenn. Allsidighet er viktig! Det må vel også nevnes at hånballspiller Birgitte Sættem og alpinist Andrine Flemmen var med i den samme turngruppa, så nå venter jeg også på gjennombrudd&

Begge søskenene mine drev med langrenn, og en ivrig far og mor gjorde at jeg begynte å gå kretsrenn som 12 åring. Jeg var liten og svak, og vant aldri skirenn. Da jeg som 14 åring kom inn til en sterk 6.plass i Hovedlandsrennet i Harstad, skjønte jeg ingen ting. Det viste seg at det var kretslagsvenninna mi som hadde vunnet rennet, så det var høyt nivå i kretsrennene hjemme. Det var da det virkelig ble moro å gå på ski, og jeg fant ut at jeg ville satse på langrenn.

Jeg vant mitt første skirenn som 16 åring, og det var også mitt første skirenne i norgescupen for junior. Etter den tid har det egentlig bare gått en vei. Jeg har fått med meg flere NM gull og norgescupseire som junior, og har vært på representasjonslag for Norges Skiforbund siden jeg var 17 år. Som senior har jeg klatret framover på verdenscup listene de tre siste årene, og sist sesong kom jeg inn i  rød gruppe . Men de helt store, råe resultatene har ennå ikke kommet. Og jeg vet fra jeg var yngre at det er gode resultater som driver meg, så nå bør det skje noe snart! Men jeg er veldig innstilt på at det tar tid før man greier å hevde seg i verdenstoppen. Jeg må være tålmodig og gjøre det harde arbeidet for å nå målet. Verdenstoppen er målet.

Skihilsen fra Marit