Intensitetsstyring i praksis: – For å lykkes i langrenn må du bli ekstremt god til å kjenne etter. Slik får du mest ut av hardøktene.

Geir Endre Rogn, som har vært trener for kvinnenes elitelandslag de siste to åra, for juniorlandslaget i fire år før det og flere år på NTG Geilo, opplever at mange tillegger tall og teknologi for stor betydning i intensitetsstyringen.

– Puls og laktat bør hovedsakelig fungere som kontrollverktøy, ikke styringsverktøy underveis i økta. Der er fart og følelse mye mer relevante faktorer, sier den erfarne treneren, som nå driver treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com.

Les også: Intensitetsstyring: – Fart og følelse er viktigere enn puls og laktat – Del 1

Disponering: Fart og følelser er viktigere enn puls
Rogn trekker fram at å styre intensitet utelukkende etter puls åpner for en rekke feilvurderinger.

Pulsen sier ingenting om teknikken din, hvordan du bruker terrenget, hvor i draget du legger inn mer krefter og om du gjør smarte vurderinger underveis i draget. Dette er elementer som skiller langrenn fra de fleste andre utholdenhetsidretter.

– I sykkel kan man bruke watt som et objektivt mål, i løping er det lett å styre etter rundetider. Men i langrenn er det veldig mange flere variabler med ulikt terreng, forskjellige løypetyper og forhold som varierer mye mer fra dag til dag. Så for å lykkes i langrenn må du bli ekstremt god til å kjenne etter, sier Rogn, og forklarer:

– Hvor får akkurat du mest igjen for å bruke krefter? Hvor lønner det seg for deg å spare krefter? Hvor hardt over sonen kan du gå motbakkene uten at det går utover farten i andre deler av løypa? Dette er ting som puls og laktat aldri kan gi deg svar på. Fart og følelse er mye bedre indikatorer på om man disponerer draget riktig, sier Geir Endre Rogn til Langrenn.com Pluss.

For å trene på dette, anbefaler Rogn å kjøre intervalløkter der hvert drag er basert på runder. På den måten er det lett å se om det ene draget var raskere enn det andre, og kjenne etter hvordan det føltes.

En del av målet med intervalløkter bør være å øve på det å finne riktig åpningsfart og riktig fart i ulike deler av løypa, slik at man blir kjent med hvordan det skal føles når man skal gå skirenn.

Sjekker puls i etterkant og laktat periodevis
– Puls og laktat fungerer bedre som kontrollverktøy enn styringsverktøy i langrenn. Vi ser sjelden at landslagsløperne er veldig opptatt av pulsen underveis i økta, eller at de stikker laktatprøver i hytt og vær på trening, sier Rogn.

Men i etterkant av øktene har disse målemetodene en viktig funksjon.

– Etter en økt kan det være nyttig å gå igjennom fila for å se hvordan pulsen var underveis, og om man har truffet med intensjonen for økta, sier Rogn, og trekker fram et eksempel.

– Sett at man kjørte en økt på 6 ganger 5-minutters drag som skulle ligge på i4-intensitet, og man hadde god gjennomføring der man klarte å øke eller holde farten stabil på alle dragene: hvordan utviklet pulsen seg da?

– Steg den med et par slag for hvert drag? Det er en bedre bruk av puls enn å holde seg slavisk til tall på klokka underveis, sier han.

Laktat bruker landslaget for øvrig til to ting: Det ene er på trening i høyden der det er vanskeligere å bedømme hvor stor påkjenning og belastning øktene gir. Det andre er som periodevis kontroll på at treningen utøverne legger ned gir den formutviklingen den skal.

Erfaring
Rogn trekker fram at formålet med intervalløkter er todelt. I tillegg til kapasitetstrening og teknikkutvikling, er intervalløktene en gyllen anledning til å øve på hvilken fart man bør legge seg på for å holde jevnt trykk på alle dragene, eventuelt øke litt utover i økta.

– Det er jo farten man er ute etter i skirenn. Derfor må man øve på å bli god til å kjenne på hvor farten må ligge for å komme fortest mulig fra A til B, og hvordan man skal disponere draget for å gjennomføre det raskest mulig uten å sprekke.

– Det kommer gjennom erfaring, og ved å lære seg å kjenne etter hvor mye man kan presse på ulike typer intervalldrag, sier Rogn, og legger til at der er landslagsløperne gjennomgående flinke.

– Det skjer så å si aldri at Therese Johaug bommer på åpningsfarten på intervalløkter. Det er overførbart til skirenn. Det er sjelden landslagsløperne sprekker totalt i konkurranse. Det ser vi mye mer blant yngre utøvere, avrunder Geir Endre Rogn overfor Langrenn Pluss.

—

* Geir Endre Rogn hjelper utøvere til å hente ut sitt potensiale gjennom ToppTrent.com