Solveig Pedersen fra Kristiansand var på topp i langrennsporet fra 1990-1992. Da fikk hun blant annet med seg VM-bronse og OL-sølv i stafett, i tillegg til fjerdeplass individuelt fra VM i 1991.

Mye moro
Hun kan også skilte med pallplasseringer i verdenscup og et uttall NM-medaljer.
– Jeg synes jeg fikk med meg mye, sier hun selv om den tiden.

Kyssesyke
Det kunne imidlertid fort blitt mer.
– Etter å ha fått konstatert kyssesyke – som det angivelig ville ta to år å restituere seg fra – bestemte jeg meg for å legge opp som 27 åring.

Nå er hun tilbake for fullt med startnummer på brystet.

Skistøvler er byttet med joggesko, men Solveig er minst like ubeskjeden i konkurransesammenheng som før om årene.

Kjempemotivert
Først og fremst dominerer hun den lokale terrengkarusellen i Kristiansand, men klasseseier i NM i terrengløp – med et halvminutt opp til ikke ukjente Marit Bjørgen – og andreplass totalt i Birkebeinerløpet lar seg også høre.

– Jeg er kjempemotivert og glad i å trene, sier hun.

– Spesielt løping er god rekreasjon for meg i hverdagen og når det går bra er det også gøy å konkurrere.

Hver dag
Med full jobb og tre barn gjelder det å utnytte tiden.
– Selv om jeg har det travelt legger jeg inn en løpetur på 1-1,5 time i skogen hver dag. Jeg liker å tro at jeg bruker treningstiden optimalt.

To hardøkter
Med bachelor i idrett fra Universitet i Agder og arbeidshverdag hos Kompetansesenteret for Idrett i Agder, i tillegg til egne erfaringer bør Solveig absolutt vite hva treningsprogrammet skal inneholde.

– Det blir en økt om dagen og omtrent 7-12 timer i uken.

– Treningsuken består av to harde økter og resten rolig, men det er nesten utelukkende løping. Rulleskiene bruker jeg bare for å gi beina litt avveksling.

Bedre løpsøkonomi
Denne oppskriften ga 44-åringen 10 sekunder bedre tid under Mandalsløpet i år enn hun fikk i 1989 da hun var aktiv langrennsløper.

– Nå trener jeg mer løpsesifikt enn da jeg var satset på langrenn. Det gir bedre løpsøkonomi, forklarer hun, og legger til.

– Samtidig er jeg god på de små detaljene som gjør at jeg kan få ut potensialet mitt, men jeg vil aldri få svar på om jeg valgte feil idrett.

NM-bronse avgjorde
Valget sa seg på en måte selv den gang på slutten av 70-tallet.
– Da jeg var med å ta bronse i NM-stafett i langrenn som 14-åring var det lett å velge langrenn og jeg hadde det veldig gøy med langrennsatsingen.

– Jeg har fremdeles litt kontakt med jentene fra den gang. Det har blitt noen jentetreff med den gamle gjengen opp gjennom årene, men det er julekort vi er best på, avslutter veteranen, som åpenbart også er god til å løpe.