Dette er en kronikk av Torbjörn Nordvall, ny kronikør på langd.se og langrenn.com. Torbjörn Nordvall har en gedigen erfaring fra skiverdenen, blant annet som pressesjef for det svenske langrennslandslaget. Nå bor han i Oslo og følger også norsk skisport tett, og han har vært ekspert for flere norske aviser.

For snart 28 år siden måtte jeg klatre opp i et tre for å gå et glimt av Bjørn Dæhlie, Mika Myllylä og Alexej Prokurorov i Granåsen, noen kilometer fra sentrale Trondheim.

VM på ski ble en enorm publikumssuksess med over 300 000 tilskuere.

Men svenskene underpresterte i den trønderske hovedstaden. Vi blå-gule sjeler snudde blikket mot Nidarosdomen, ba til Gud om hjelp.

Men ingenting hjalp.

Vi ble totalt overkjørt av nordmenn, russere, finner og italienere.

Ingen medaljer verken på herre- eller damesiden. Og det med et på forhånd ganske sterkt svensk lag på plass.

Individuelt var det Anders Bergström som lyktes best. Han staket i mål som sjettemann på den avsluttende femmila, fem minutter etter Myllylä. Stafettlaget med Bergström, Mathias Fredriksson, Torgny Mogren og Henrik Forsberg sluttet på femteplass.

Resultatene hittil i verdenscupen 2024/2025 gir ingen store håp om medaljer i Trondheim denne gangen heller.

Før Tour de Ski er Edvin Anger best i verdenscupen totalt. Han ligger på en 10.plass. William Poromaa er nr.20, Truls Gisselman nr.27.

Tre mann blant de 30 beste er det ingen som gjør bølgen for.

Men vi skal ikke male faen på veggen enda.

Mye kan skje før VM-perioden 25/2-9/3 2025. Håpet lever til det motsatt er bevist.

Det finnes gode grunner til det.
* William Poromaa, 23. VM-bronsevinner på 50 km I Planica har kapasiteten. I form blir han med i medaljekampen i samtlige distanserenn.

* Edvin Anger, 22, har det som skal til i sprint og stafetter. Sterk og rask. En kriger med riktig innstilling og vinnerskalle.

* Truls Gisselman, 23. Ble nummer 2 på SM-femmila i vår og går fra klarhet til klarhet. Teknisk god med en kapasitet i sterk utvikling. 11.plassen i Davos blytunge 20 km (k) imponerer.

I den best tenkbare verden får herretrenerne Anders Högberg og Lars Ljung også fart på mesterskapsveteranene Calle Halfvarsson, 35 og Jens Burman, 30.
Plutselig kan vi ha både et stafettlag og et sprintstafettlag med medaljesjanse.

I Davos viste Johan Häggström og Edvin Anger at pallen er mulig med sin tredjeplass.

Norsk media spør med jevne mellomrom hva som skjer med svensk herrelangrenn?

Mitt svar er:

– Vi tar den diskusjonen etter VM!

Om man ser på bredden i eliten i Sverige er det dog allerede nå anledning til stor uro. I den skandinaviske cupen har Norge 27 løpere blant de 30 beste etter de første tre rennene.

Sverige har to løpere, Oskar Svensson (nr.23) og Anton Grahn (nr.26) blant de 30 første. Det er alldeles for dårlig levert av Sverige, selv om den samme historien gjentar seg år etter år.

Siden den skandinaviske cup startet opp i sesongen 2004/2005 har Norge totaldominert. 53 pallplasser mot Sveriges 4 i det totale sammendraget sier det meste.

VM i Trondheim 2025 blir i alle fall noe annet enn Trondheim 1997. Det får vi virkelig håpe.

Ellers er det KRISE med store bokstaver for en nasjon med så store ressurser som Sverige tross alt har for å utvikle både topp og bredde i herrelangrenn.