Linn Svahn: – Det er som natt og dag
For et år siden var det comeback etter halvannet år med skader som var fokuset. I år er hun på vei mot en ny vinter med en helt annen følelse. – Det er som natt og dag, sier Linn Svahn.
Sveriges superstjerne fra VM-sesongen 2021 er tilbake i Livigno, på høydesamling med landslaget. En ny vinter står for døra, med forventninger og forhåpninger. Men for Linn Svahn er det ingen selvfølge.
Supersesongen med VM 2021 kjennes langt unna. Mellom mesterskapet i Oberstdorf og nå ligger to og et halvt år med to skulderoperasjoner, rehabilitering og opptrening. I fjor høst var sprintesset omsider klar for å prøve seg igjen med startnummer. Det gikk over all forventning.
Men følelsen hun har nå, på vei inn i en ny vinter, er en helt annen enn hun hadde i fjor høst.
– Det er som natt og dag, sier 23-åringen til Längd.se.
Februar 2021: Etter en råsterk start på sesongen reiser den da 21 år gamle Linn Svahn til VM i Oberstdorf som soleklar favoritt til å ta gull i sprinten. Men et fall i kvartfinalen under verdenscupen i Ulricehamn 6. februar skulle vise seg å bli skjebnesvangert.
Drøyt to uker senere blir Svahn slått ut i semifinalen på VM-sprinten. Hun går ytterligere noen skirenn på tampen av sesongen, men skulderproblemene fortsetter å plage henne. I september 2021 opererer hun skulderen. Operasjonen var imidlertid ikke vellykket, og et par måneder senere må hun operere skulderen på nytt. Dermed ryker OL 2022 og hele sesongen 2021/22.
Først 9. desember 2022 er Svahn igjen klar for å konkurrere. Hun gjør rent bord under comebacken i Idre.
Under verdenscupen i Livigno i januar blir hun nummer fem i sprinten, og dagen etter vinner hun lagsprinten sammen med Maja Dahlqvist.
Svahn gikk til finalen i alle internasjonale sprintrenn hun deltok i, og under VM i Planica ble hun nummer fire: bak en trio av landslagskollegaer: Jonna Sundling, Emma Ribom og Maja Dahlqvist. Hun ble også nummer fire på tremila i VM.
– Om jeg skal oppsummere sesongen, så var det etter forutsetningene min beste sesong noensinne. De som så meg på denne tida i fjor, trodde ikke jeg skulle klare å konkurrere (i vinter). Jeg var på mitt dårligste nivå siden jeg var typ 15 år, sier hun.
Svahn, som valgte å stå utenfor landslaget i fjor, forklarer at hun har hatt en lang og kronglete vei tilbake til verdenscupnivå. Og hun er rask til å rose trener og støtteapparat for suksessen.
– Jeg måtte mikse og trikse mye med treningen for å skape magi, og det skulle så mye til for å faktisk lykkes. Men på en eller annen måte, så klarte vi å få det til. Og jeg må si at jeg aldri hadde klart det uten Ola og Bysted (trener Rawald og fysioterapeut Markus), sier Svahn, som nå altså er tilbake på høydesamling med landslaget i Livigno.
Hvilken type trening har du kunnet gjøre mer av nå, eller på en annen måte, inn mot kommende sesong sammenliknet med i fjor?
– Jeg har kunnet gjøre mer av alt. I fjor handlet det mest om å håndtere forfall. Nå kan jeg hele tida trene for å pushe grenser for å bli bedre, og det er jo det jeg vil gjøre i min karriere. Jeg vil ikke håndtere skader og lure på hva jeg kan gjøre i dag og hva jeg kanskje kan gjøre i morgen. Jeg vil sette meg et mål og så jobbe for å oppnå det. Og i år har jeg kunnet gjøre mer av det, sier Svahn, som er godt fornøyd med hvor hun er nå.
– Jeg kjenner at jeg har gjort mye bra denne sommeren og høsten, og at det gjenstår mye som må gjøres. Det er kult å endelig være der hvor jeg bare kan fokusere på å utvikle meg. Jeg lengter til vinteren.
Nå er Linn Svahn, i likhet med Frida Karlsson og Maja Dahlqvist, tilbake i landslaget. Det er hun godt fornøyd med.
– Det er kult å være tilbake, vi har utrolig bra driv i laget, og vi har det moro også. Slik som landslaget er nå, fungerer det slik et landslag på dette nivået skal være. Det er topp nivå på alt.