– Feig og utydelig
De tok rekordmange medaljer i OL – men bak kulissene ulmer konflikten. Flere landslagsløpere sier de har mistet all tillit til ledelsen. Nå vil de sparke landslagssjefen.
Etter vinterens OL i Italia sto jubelen i taket i det svenske langrennslandslaget: Fem gull, fire sølv og en bronse er tidenes beste gjør mesterskapet til tidenes beste for Sverige. Men innad i laget vokser misnøyen, og kritikken hagler. Landslagsledelsen stiller seg uforstående til kritikken,
– Man blir jo lei seg, sier en av løpene i landslaget.
Expressen har snakket med flere løpere som kommer med sterk kritikk av landslagsledelsen. Misnøyen dreier seg om tre hovedpunkter: Elendig kommunikasjon og lederskap, og måten landslaget behandlet Linn Svahn under OL.
26-åringen, som tok gull på sprinten den første uka av OL, fikk plutselig en SMS med en flybillett hjem fra Italia midt under mesterskapet. Det var slik Svahn fikk vite at hun var vraket til femmila.
Ifølge en av løperne i laget, skapte Svahns plutselige exit fra OL en uggen stemning blant de som var igjen i Val di Fiemme.
I et intervju med Viaplay etter seieren på sprinten i verdenscupen i Falun uka etter OL, antydet Svahn selv at hun er oppgitt over situasjonen. Uten å gå i detalj, varslet Svahn at det blir oppvask.
– Det er noe vi får ta etter sesongen, for sånn skal det ikke foregå, sa sprintstjernen til kanalen.
Se også:
Svarer på ryktene om OL-exiten: – Mye spekulasjoner
Saken fortsetter under

Elendig kommunikasjon og lederskap
Løpere forteller om beskjeder som har blitt gitt, men som plutselig endres på kort varsel, i noen tilfeller uten at utøveren selv har fått beskjed, om ulike trenere som gir forskjellige svar, og generelt elendig kommunikasjon.
– Den er dårlig. Jeg vet ikke om de er redde for å gjøre feil … men da blir det ofte veldig mye feil, sier en landslagsløper til Expressen.
– Det er ingen som virkelig tar ansvar, sier en annen løper.
– De bare skyver skylden over på hverandre, sier en tredje.
Videre sier flere løpere at de føler seg oversett, og at løpere utenfor A-landslaget føler seg «helt glemt».
Nå sier flere at de mangler tillit, spesifikt til landslagsleder Anders Byström.
– Han skal være sjefen her, men jeg synes ofte han unngår situasjoner og er for feig til å ta tydelige standpunkt, sier en løper.
– Vi ville hatt godt av en bedre leder i den rollen. Det har blitt veldig tydelig, spesielt under mesterskapene.
Se også: Har startet oppvasken – Slakter landslaget etter spolert OL
Uenig i kritikken
Landslagsledelsen kjenner seg ikke igjen i kritikken, men sier de skal ha en runde etter sesongen der de har samtaler med alle løperne.
– Dette skjer hver vår. Det finnes alltid en viss misnøye. Det er jo en idrett med mye konkurranse, sier landslagssjefen til Expressen, og fortsetter:
– «Svakt lederskap» er også et ganske uklart begrep. Jeg skulle gjerne hørt mer konkret hva de mener.
Byström sier også at landslaget har forsøkt å ha en forståelsesfull lederstil, der løperne får fleksibilitet og mulighet til egne opplegg før mesterskap.
– Resultatene viser jo at det fungerer veldig bra, sier han, og fortsetter:
– Er det svakt? Eller er det moderne? Det kan man diskutere. Jeg tror ikke alle hadde vært fornøyde hvis alt ble styrt med jernhånd.
Saken fortsetter under
Svahn-situasjonen var «en misforståelse»
Det som skjedde rundt Linn Svahn og vrakingen fra femmila beskriver Byström som en «svært rotete situasjon» som må undersøkes nærmere.
– Det kan hende noen bestilte billetter i bakgrunnen uten at vi helt fulgte med. Det skjedde mye på kort tid, sier han, og legger til.
– Men slik oppfattet ikke jeg situasjonen. Da må det ha vært en misforståelse.
Flere løpere sier de mangler tillit til deg og ønsker en ny landslagssjef?
– Mmm, det er interessant å høre, med tanke på hvordan vi har utviklet ting de seks årene jeg har jobbet med dette – og hvilke resultater vi har hatt.
Han legger til:
– Samtidig forstår jeg at løperne ikke ser alt jeg gjør. 80–90 prosent av jobben min handler om å legge til rette for teamet rundt og planlegge.
Du har kontrakt frem til VM i Falun neste år. Er det sikkert at du fullfører kontrakten?
– Det kommer an på hva sjefene mine vil. Og hva jeg selv vil. Men jeg vil ikke si at det er hundre prosent sikkert. Vi får se.











