For stayeren Maren Wangensteen fra Valdres, er reinsdyrsanking en naturlig del av sesongoppkjøringen, i år er ikke noe unntak.

Etter et par sesonger med ulike former for utfordringer inkludert blodpropp i lunge, fikk Maren Wangensteen et etterlengtet gjennombrudd sist vinter. 

Da var 31-åringen blant annet på pallen i Skandinavisk Cup flere ganger, og tok medalje på 10-kilometer klassisk under NM i Harstad. 

Nå er Wangensteen godt i gang med forberedelsene mot VM-sesongen 2022/23. Og etter fjorårssesongen er ikke lista lagt noe lavere i år.

Ett av innslagene i hennes høstoppkjøring er reinsanking. Det er noe Valdres-jenta har drevet med lenge, og som hun mener gir bra grunnlag for skisesongen. 

– Reinsdyrsanking er noe jeg har vært med på helt sida jeg var lita. Da skal dyra fanges og veies. Det er bra trening det, sier Wangensteen til Langsveien.no. 

Rendyrker langrenn, trener «bare» 1000 timer i året
Hoveddelen av sesongoppkjøringa består imidlertid av tradisjonell norsk langrennstrening. Wangensteen er nå i gang med sin fjerde sesong som rendyrket langrennsløper. 

Fram til sesongen 2019/20 var det skiskyting hun drev med. Da Wangensteen la bort børsa, hadde hun satset skiskyting i bortimot 15 år. Men hun fikk aldri skikkelig dreis på skiskytterkarrieren. 

– Det var ikke egentlig planen å slutte (med skiskyting). Men jeg er verdens dårligste skytter av alle skiskyttere, og jeg sleit fryktelig med skytinga. Så til slutt var jeg ganske lei, og byttet til langrenn, sier hun til Langrenn.com. 

Wangensteen anslår at hun trener rundt 1000 timer i året, i tillegg til at hun tar en master ved Høgskolen i Innlandet på Lillehammer og jobber deltid ved siden av studiene. 

– Jeg slipper jo unna med å trene litt mindre nå som jeg ikke trenger å øve på skyting, forklarer Wangensteen. 

Mer overskudd
Etter at Wangensteen gikk over til langrenn, hentet hun inn tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn som sin trener. 

Hun tror noen av de endringene han la inn i treningsopplegget hennes er en medvirkende årsak til framgangen. Rogn gjorde noen endringer i treninga, blant annet på typer hardøkter og andelen hardøkter, men mengden er omtrent som før. 

– Den største endringen etter at han tok over treningsplanleggingen, er at jeg har litt færre hardøkter. Jeg føler at de endringene han har gjort fungerer, og jeg har mer overskudd nå, sier Wangensteen. 

– Og så trener jeg litt mindre skøyting nå enn før. Jeg har jo lyst til å bli bedre i klassisk også, selv om jeg er en gammel skiskytter, sier hun. 

Får som fortjent
31-åringen er også et skoleeksempel på at systematisk arbeid over tid gir resultater. Den første sesongen som rendyrket langrennsløper ble riktignok preget av at hun fikk alvorlig blodpropp i den ene lungen i desember 2020, men i vinter kom merittene på rekke og rad: 

I januar ble Wangensteen nummer to på 10 kilometer fristil under Skandinavisk Cup i Falun, i konkurranse med OL-uttatte svensker og hele Norgeseliten. 

I mars tok Wangensteen sin første Norgescupseier i langrenn, og under NM i Harstad tok hun sin første individuelle NM-medalje i langrenn: Bronse på 10 kilometer klassisk. Hun tok også med seg femteplass på NM-tremila i Harstad og fjerdeplass på 15 kilometer skiathlon under NM del 2 på Lygna. 

Hun ble også nummer tre sammenlagt i distanse-Norgescupen i vinter, og debuterte i verdenscupen med 32.plass på den legendariske tremila i Holmenkollen i mars. Wangensteen avsluttet dessuten skisesongen med tredjeplass i Skarverennet, bare slått av Therese Johaug og Ragnhild Haga.

Skiskytterbørsa har Wangensteen imidlertid lagt vekk for godt.