Det kan være lovstridig å bøtelegge svensken for å holde opp en plakat med politisk budskap under sesongåpningen. Rennleder i Beitosprinten er uenig.

Svensken som trakk opp en plakat med et klimabudskap under sesongåpningen på Beitostølen i helga fikk 10 000 kroner i bot. Norges institusjon for menneskerettigheter hevder boten kan være ulovlig.

Årsaken er den grunnlovfestede retten til ytringsfrihet, nedfelt i Grunnloven § 100. 

Det er rennleder i Beitosprinten er uenig i. 

Dette skjedde på Beitostølen
Den svenske langrennsløperen Emil Johansson Kringstad, som er medlem i miljøorganisasjonen Greenpeace, gikk inn til 88. plass i prologen på Beitosprinten. Etter målgang trakk han fram en plakat med teksten «Stopp Equinor! Morgendagen smelter». Equinor er en av hovedsponsorene til Norges Skiforbund. 

Det er det internasjonale ski- og snowboardforbundet ila da Kringstad en bot på 999 sveitsiske franc, tilsvarende rett over 10 000 kroner. Det var juryen i Beitosprinten som besluttet å gi boten. 

Nå stiller Norges institusjon for menneskerettigheter spørsmålstegn ved bestemmelsen til det internasjonale ski- og snowboardforbundet om å bøtelegge utøvere for sine ytringer. 

– Vi skal ikke ta stilling til den saken, og vi vet ikke om siste ord er sagt. Saken gir imidlertid grunnlag for å minne om et viktig poeng som generelt kan bli oversett: Nemlig at Grunnlovens vern av ytringsfriheten også gjelder i idretten, sier NIMs fagdirektør Vidar Strømme, og fortsetter: 

– Etter Grunnloven § 100 må også private aktører, som idrettsforbund, holde seg innenfor grensene for den klassiske ytringsfriheten. Dette betyr at idrettsforbund må eksplisitt avveie ytringsfriheten mot andre hensyn, og begrunne hvilke inngrep man gjør.

NIM poengterer at vernet av ytringsfriheten blant annet har sin styrke gjennom dette kravet til avveininger og begrunnelse. Dette gjelder altså også for idretten.

Videre trekker NIM fram at Kringstad etter de de erfarer ikke har blitt gitt noen skriftlig begrunnelse for boten. Det sier rennleder i Beitosprinten Torbjørn Broks Pettersen til Langrenn.com at han ikke har krav på. 

Har løperen fått noen skriftlig begrunnelse for sanksjonen? Ifølge Norges institutt for menneskerettigheter skal han ikke ha fått det. 
– Det er vi ikke pliktige til å gi han. Her må man skille mellom menneskerettigheter og FIS’ regelverk. Når man som utøver har løst FIS-lisens har man skrevet under på at man skal rette seg etter FIS-regelverket. Det gjorde han ikke. Han brøt reklamereglementet og forbudet mot å ytre politiske budskap innenfor akkreditert sone, sier Broks Pettersen, og utdyper overfor Langrenn.com hvordan juryen vurderte boten: 

– Han hadde merker på drakta som var for store i forhold til FIS regler om størrelser på merker. Han hadde tuklet startnummeret med å skrive noe over der det sto Equinor nederst på startnummeret, og det er forbudt å tukle med startnummeret. Og han holdt fram en banner i målområdet, noe som strider mot forbudet mot å ytre politiske budskap i akkreditert sone.  

Hvilke vurderinger gjorde juryen mht rett til ytringsfrihet veid opp mot andre hensyn, og hvilke andre hensyn veide i så fall tyngre enn ytringsfriheten? 
– Det behøvde vi ikke ta stilling til. Det eneste vi forholdt oss til, var om det han gjorde innebar brudd på reklamereglementet og brudd på regelen om å målbære politiske budskap i akkreditert sone. Men for all del, han skal få mene hva han vil. Og hans ytringsfrihet hadde vært vel ivaretatt om han hadde holdt seg til å meddele budskapet på tribunen eller hvor som helst utenfor akkreditert sone. Eller om han hadde holdt seg innenfor regelen om tillatt størrelse på merker på drakta. 

Ingen bot til kombinertløperne
Svensken var imidlertid ikke den eneste som protesterte under sesongåpningen på Beitostølen. Det gjorde også kombinertløperne. De protesterte mot at kvinnene ikke får konkurrere i OL. Men ingen av dem ble ilagt bøter eller sanksjoner. 

Fikk kombinertløperne som protesterte mot IOCs beslutning om å ikke la kvinnene konkurrere i OL noen sanksjoner? 
– De fikk ingen sanksjoner. Det er en distinkt forskjell på det de gjorde og det langrennsløperen gjorde. Kombinertløperne hadde ingen brudd på reklamereglementet. Det å tegne seg i ansiktet eller holde stavene i kryss er ikke i strid med reklamereglementet. Det var heller ingen av kombinertløperne som målbar sitt budskap i akkreditert sone. Det var det sportssjef Ivar Stuan som gjorde på pressekonferanser før og etter konkurransen. 

Dette er Norges institusjon for menneskerettigheter 
FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. I Norge har Stortinget gitt denne oppgaven til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM er et uavhengig, offentlig organ som organisatorisk er underlagt Stortinget.