– Jeg skjønner at det er en del å ta tak i. Det er viktig at vår nasjonalidrett har en åpen og god dialog ut mot publikum, og at de beslutninger som tas i ledelsen oppfattes som ærlige, rettferdige og til beste for laget og løperne, sier tidligere landslagstrener Steinar Mundal til Langrenn.com. 

Mundal har over 35 år bak seg som skitrener, mange av dem på både norske og internasjonale landslag i langrenn og skiskyting. 

Se fakta om Steinar Mundal nederst i saken. 

– Det gjøres mye bra i landslaget, men kommunikasjonen må bli enda mer åpen og tydeligere både overfor løpere, støtteapparat og trenere, og ut mot de som viktige: Publikum. Hvis ikke står langrenn i fare for å miste relevans og interesse blant de som sørger for at det er noe grunnlag for å drive på, sier han. 

Overfor Langrenn.com trekker Mundal fram en rekke eksempler på forhold der denne transparensen har manglet, og hvor beslutninger som er tatt oppleves som både uforståelige og urettferdige. Mundal peker da spesielt mot herrelandslaget og spesifikt mot uttak til landslag og mesterskap, samt valg av treningsfilosofi. 

Les også: 
Kommentar av Steinar Mundal: Hva i all verden er det som skjer i Skiforbundet?

På feil kurs
At langrennssjef Espen Bjervig på torsdag 21. september kunngjorde at han nå går av fra årsskiftet på grunn av slitasje er nok et uttrykk for at Skiforbundet er ute av kurs. 

– Espen Bjervig hadde jeg som utøver da jeg var landslagstrener. Han var sterk og klar i sine meninger, og en god skiløper. Espen har erfaring som løper, og er sikkert involvert. Det er ett eller annet som ikke stemmer nå, sier Mundal. 

Saken fortsetter under

Trenerveteranen understreker at han ikke lenger er en del av organisasjonen og derfor ikke har inngående oversikt over hvem som har ansvar og beslutningsmakt i landslagene. Men Mundal mistenker at mye av uroen innad stammer fra divergerende oppfatning av hva som er best mulig treningstilnærming, og vikarierende argumenter for hvorfor de lander på dagens treningsfilosofi. 

I den sammenheng er Mundal like klar som Klæbo på at høydetrening er en sentral del av et helhetlig satsingsopplegg på toppnivå i langrenn. At herrelandslaget nå år etter år dropper høydeopphold stiller Mundal seg derfor undrende til. 

«Jeg skjønner Klæbo»
– Johannes Høsflot Klæbo vil ikke være med på landslaget, og kjører sitt eget opplegg. Jeg skjønner han godt, for å være i høyden har god effekt. Det erfarte vi gang på gang gjennom hele min tid som trener på toppnivå. Da var systematisk og målrettet høydeopplegg en selvfølge. Vi kjørte minst tre høydeopphold gjennom sommer og høst med minst tre og gjerne fire uker hver gang. Det var en fast del av oppkjøringen hvert år, uavhengig av hvor eventuelle mesterskap ble arrangert. Men skal mesterskap gå i høyden, er det ekstra viktig, sier Mundal, og legger til: 

– Vi ser gang på gang at de beste løperne i verden bruker høydetrening systematisk hvert år. Jeg noterer meg også med interesse at damelandslaget velger å kjøre et opplegg med tre gode høydeopphold av tilstrekkelig lengde. Det er god gammeldags oppskrift, og gir normalt veldig god effekt. 

Mangler vilje til å forsake?
Når så mye erfaring, både fra norske og internasjonale verdensmestere og landslag viser en så tydelig effekt, spekulerer Mundal i om herrelandslagenes beslutning om likevel å droppe høydetreningen har en annen forklaring. 

– Jeg fatter ikke hva som skjer i herrelandslaget. Er det blitt slik at de (utøvere og/eller trenere, journ.anm.) ikke orker å være så lenge borte? Jeg skjønner på en måte at det kan føles lenge å være borte fra familien i flere uker også i sesongoppkjøringen når man allerede reiser så mye i rennsesongen. Men for å bli best, må man ofre en del, sier Mundal. 

Les også:
Landslagstreneren om høydesamlinger: – Det er tull å sende dem til høyden

Saken fortsetter under

Uro rundt VM- og landslagsuttak
I tillegg til det treningsfaglige, reagerer den tidligere treneren sterkt på hvordan uttak til mesterskap og landslag blir presentert, og begynner med det første. 

– Det jeg reagerte aller mest på i årets VM, er at de aller beste femmilsløperne ble sendt hjem, mot sin vilje, og før deres beste distanse. Det er mulig de ikke er de aktuelle løperne ikke var ansett å være de beste i et eventuelt spurtoppgjør på oppløpet, men de er gode til å gå fra feltet, og da spiller akkurat det fint liten rolle. Det fikk de også bevist på femmila i Holmenkollen like etterpå. Det irriterer meg mest fra VM, sier Mundal. 

Trenerveteranen henviser til Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund. De ble vraket til VM-femmila, men tok henholdsvis første- og andreplass i utklassingsstil på femmila i Kollen seks dager senere.   

Saken fortsetter under

I etterkant av VM-sesongen fortsatte snøballen å rulle. Konsekvensene av ulne uttak, manglende transparens, utøvere og støtteapparat som føler seg forbigått og dårlig behandlet er mange, kompliserte og alvorlige. 

Det toppet seg dagen før landslagsuttaket for inneværende sesong. 

Søndag morgen 23. april kunngjorde Hans Christer Holund uventet at han la opp etter VM-sesongen 2023, dagen før landslagsuttaket for inneværende sesong. Det til tross for at 34-åringen bare noen uker tidligere, etter andreplassen på femmila i Kollen, hadde kunngjort at han fortsetter minst gjennom VM på hjemmebane i 2025. Det var etter pallplassen på femmila i Kollen, men før kontroversen rundt vrakingen av Didrik Tønseth og Sindre Bjørnestad Skar raste i ukene og dagene før selve laguttaket. 

Senere den samme april-søndagen kunngjorde altså Klæbo at han bryter med landslaget. 26-åringen la ingenting imellom, men sa rett ut at ledelsens behandling av hans lagkamerater er uakseptabel og hovedmotivasjonen bak avgjørelsen om at han ikke lenger vil være en del av landslaget.

– Jeg har flere kamerater på landslaget som jeg føler er blitt dårlig behandlet i denne uttaksprosessen. Jeg kommer til å holde nær kontakt med landslagskameratene, selv om jeg ikke lenger blir en del av landslaget, sa Klæbo. 

Den beslutningen står han på. I skrivende stund og mindre enn to måneder før sesongstart, står Klæbo og Skiforbundet langt fra hverandre i forhandlinger om representasjonsavtale for 26-åringen. 

I tillegg mistet Skiforbundet store og viktige sponsorer, der de fra før slet med en anstrengt økonomi. Konsekvensen var omfattende kutt i antall utøvere på alle landslagene.

– Dette er ekstremt alvorlig for hele landslagsmodellen. Den er jo basert på at landslaget skal være det ultimate tilbudet og det stedet de beste løperne ønsker å være. Jeg tror ikke det toget er gått, men ledelsen må være villige til å stikke fingeren i jorda, gå i seg sjøl og virkelig rydde opp på en måte som oppfattes genuin, ærlig og rettferdig både overfor utøvere og publikum, sier Steinar Mundal. 

Saken fortsetter under

FAKTA Steinar Mundal 
Trenerlegenden Steinar Mundal har over 35 år bak seg som skitrener på ulike nivåer, fra klubb til landslag i inn- og utland, langrenn og skiskyting. 

Den meritterte 72-åringen har vært skitrener på landslagsnivå på heltid siden 1992, først for Canadas landslag fram til 1998, deretter for de norske landslagene i langrenn og skiskyting, og flere individuelle løpere. Mundal har vært trener for både Vibeke Skofterud, Petter Northug og Martin Johnsrud Sundby. 

Sommeren 2022 avsluttet Mundal sin siste formelle trenerkontrakt, etter fire år som trener for privatlaget Team Telemark, nå innlemmet i den nye norske storsatsingen Team Aker Dæhlie. Der hadde han blant annet ansvaret for Even Northug fram til han ble tatt inn på elitelandslaget i fjor, samt fenomenet Mikael Gunnulfsen og Kari Øyre Slind. 

Mundal bidrar som frivillig trener i flere sammenhenger, blant annet for skigruppa til Kirkens Bymisjon Drammen, som for barn og unge i den lokale skiklubben Konnerud IL. 

I 2020 ga Steinar Mundal ut boka med tittel etter sitt eget livsmotto: «Du vinner hvis du vil» sammen med forfatter Tor Edvin Dahl.