Har gått sesongåpningen sju ganger, men bare vært fornøyd med to av dem

28-åringen i Team Telemark har ligget i sjiktet blant de nest beste i årevis. Nå frykter Eirik Mysen at årets sesongåpning på Beitostølen kan bli nok et slikt stang-nesten-inn. 

Samtidig utelukker han heller ikke at det kan gå andre veien. 

Hvilket forhold har du til sesongåpningen på Beitostølen? 
– Jeg har gått sesongåpningen på Beitostølen sju ganger og bare vært fornøyd to av dem. Begge de gangene har jeg hatt ganske lave forventninger og lave skuldre. Nå har jeg også det, og håper det kan fungere bra. Men som regel har jeg vært best etter jul. 

Over og ut for OL-drømmen 
Landslagsledelsen har vært tydelig på at i år blir sesongåpningen, de tidlige Norgescuprennene og de første verdenscuprundene helt avgjørende for de som kjemper om en av 16 plasser til OL, åtte for menn og åtte for kvinner. 

Men det bekymrer ikke Mysen. Siden han var plaget av sjukdom og bivirkninger etter Covid-vaksinen i sommer, og store deler av høstsesongen heller ikke gikk som planlagt, har Mysen uansett satt seg verdenscuprundene etter jul som sine viktigste mål for sesongen. 

Du måtte avbryte høydesamlingen tidlig i høst. Hva skjedde i høyden? 
– Da jeg var på høydesamling med laget i Font Romeu i Frankrike i august-september følte jeg meg egentlig fin, men kroppen var ikke skikkelig med. Jeg hadde lyst til å gå intervaller med de andre, men fant ikke helt flyten og måtte trene veldig rolig for ikke å få for høye laktatverdier, sier Mysen, og forklarer videre: 

– Jeg har hatt flere høydeopphold før, to gode og ett dårlig. Det jeg vet, er at du blir straffet ekstremt hardt for å gå med for mye laktat i høyden. Derfor valgte jeg å reise hjem. 

Et par dager etter at Mysen kom hjem fra Font Romeu, ble han sjuk. Han gjorde ikke noe i det hele tatt på 12 dager, og kunne ikke begynne å trene igjen før 23. september. 

Hvor mye har trøbbelet i sommer og første del av høstsesongen satt deg tilbake? 
– Det er vanskelig å si. De siste fire-fem ukene har jeg trent bra, men jeg startet omtrent på scratch, og jeg har ikke fått den kontinuiteten i treninga som jeg burde ha hatt. Jeg hadde ikke superbra flyt på treningen i sommer, så jeg hadde satset alt på alt jeg skulle få en bra høst. 

Betyr det at du har gitt opp ambisjonene om en plass i OL-troppen? 
– Ja. 

Hvorfor det? 
– Siden jeg ikke fikk trent så godt i høst, prioriterer jeg å trene en del i november, og legger mindre vekt på å spisse formen til sesongåpningen på Beitostølen og Norgescuprennene på Gålå, men håper å ha gode renn senere i desember og utover på nyåret. Men jeg kommer så klart til å gå alt jeg kan på Beitostølen, og tar jeg et kjempesteg skal man skal jo aldri se bort i fra at alt kan skje. 

Du er 28 år. Neste gang det er OL er du 32. Føler du at dette OL var ditt «nå eller aldri», og at det toget er gått nå? 
– Nei, jeg har ikke tenkt på det siden jeg til nå resultatmessig ikke har vært så god.

Hvis OL 2022 er ut for din del, hva er da målet for sesongen?
– Målet er å få gå verdenscup denne sesongen, enten i januar og utover når de som skal til OL er på sin precamp og forbereder seg, eller at jeg får gå i Holmenkollen i mars. Det er vel 15 kilometer som har vært min jeg sikter med ekstra inn på, men hadde jeg fått gå femmila i Holmenkollen, ville det vært en drøm. 

Hva er det som er så spesielt med akkurat den femmila der? 
– Mitt største øyeblikk som skiløper så langt er femmila under verdenscupen i Holmenkollen i 2017. Selv om jeg sprakk på slutten, var jeg sprek hele første halvdel av løpet, og bare det å få være en av de løperne som er med å gå foran alle tilskuerne på Frognerseteren, det var stort. 

Hva har du gjort annerledes inn mot denne sesongen for å innfri de målene? 
– Jeg gjør ikke så veldig mye annerledes. I fjor fokuserte jeg ekstra på hurtighet og styrke, og tok noen steg der. Men jeg føler at det kanskje gikk litt utover kapasiteten, og at jeg ikke var godt nok trent utover vinteren, så i høst har jeg tatt litt tak i det. Jeg har hatt en ukentlig mølleøkt enten elghufs eller rulleski der jeg har kjørt i3-intervaller i motbakke. 

Hvilken effekt har det hatt? 
– Siden jeg kjører disse øktene på mølle, blir det veldig målbart. Jeg må fortsatt bli litt raskere på den typen intervaller, men jeg ser at jeg har hatt framgang fra uke til uke. Så håpet er at det skal gi mer stabil form gjennom rennsesongen. 

Hva må du oppnå for å føle at du lykkes med langrennskarrieren din? 
– Hadde jeg fått gå verdenscup i utlandet, hadde det vært en drøm. Ellers har jeg oppnådd mye jeg er stolt over slik at jeg uansett ikke er skuffet over egen skikarriere den dagen jeg legger opp, sier Eirik Mysen.