Mens høydehusdebatten har pågått, er det mange som har stilt spørsmål om hva høydehus er, og hvordan dette fungerer.

Langrenn.com har derfor sett litt på dette med høydehus og hvordan det virker.

Hva er ønsket effekt?
På havnivå er oksygennivået i atmosfæren cirka 21 prosent (20,93 prosent). I høyereliggende strøk synker trykket, noe som igjen fører til at kroppens evne til å ta opp oksygen reduseres.

Enkelt forklart vil kroppen over tid tilpasse seg denne endringen ved å utløse EPO, som igjen stimulerer produksjonen av røde blodlegemer og hemoglobin. De røde blodlegemene har i oppgave å transportere oksygen i blodet.

Det er denne effekten idrettsutøvere oppnår ved å trene og oppholde seg i høyden, enten det er i reell høyde eller om det er i et manipulert miljø som høydehus.

Effekten er nøyaktig den samme, og det eneste man gjør mot kroppen er å redusere mengden tilgjengelig oksygen. Selve utbyttet av høydetreningen står kroppen for selv.

To ulike metoder
I et høydehus kan man benytte seg av to ulike metoder for å minske oksygennivået.

Den første måten er å redusere lufttrykket. Dette gjøres ved å pumpe luft ut av rommet, slik at mengden oksygen reduseres. Det er denne teknologien de benytter ved Sjumilsskogen i Trysil, som var Norges første kommersielle høydehus.

Dette skal være det samme som skjer i et fly. I et fly tilsvarer lufttrykket det du finner rundt 2.000 meter over havet, noe du for øvrig kan måle med en høydeklokke.

Den andre metoden, som i sin tid ble brukt ved Toppidrettssenteret, går ut på å tilføre nitrogen. Økt tilførsel av nitrogen reduserer det prosentvise oksygennivået fra 21 prosent til et ønsket nivå.

Etter hva Langrenn.com forstår ble da oksygennivået redusert til 16 til 18 prosent, noe som også skal tilsvare en høyde på rundt 2.000 meter.

Ikke hyppig brukt
I løpet av den perioden det var bruk av høydehus her i Norge var det ikke mange samlinger i høydehus for landslagene, mens det var årlige høydesamlinger på steder som Val Senales og Seiser Alm i Italia.

Under samlinger i høydehus bodde utøverne på Sjumilsskogen i Trysil. Da sov og levde de i luft som tilsvarte en høyde på 2.000 meter, mens all trening ble gjennomført som vanlig utendørs.

Dette er et treningsprinsipp som gjør at treningen medfører lavere belastning for kroppen enn den ville gjort i høyden («live high – train low», «live low – train high»), samtidig som du får høydeeffekten utenfor trening. Nyere forskning har for øvrig vist vel så gode resultater med slik trening som med den tradisjonelle høydetreningen.

Norge er etter hva Langrenn.com kjenner til for øvrig eneste landet i verden som har et forbud mot høydehus, og enn så lenge ser det ut til at norske langrennsløpere fortsatt må ta turen utenlands dersom de ønsker å bo i høyden.