Teknikk: Hvordan jobbe effektivt med teknikk i den daglige treninga?

Det er mange, også på øverste nivå, som kan få mye igjen for å trene mer teknikk og mer systematisk.

Langrenn er en idrett som består av flere stilarter med mange ulike delteknikker for hver stilart og mange gir innad i hver delteknikk. God teknikk gir mer framdrift, noe som selvsagt vil påvirke sluttresultatet i skirenn.

Men teknikkutvikling krever øvelse, og der er det mange som har mer å hente, også på øverste nivå. 

– Det er mange som har mer å gå på når det gjelder teknikk i den daglige treninga. Men hvis man begynner å tenke seg om, er det mange grep man kan ta for å få lagt inn mer teknikk i alle typer økter, så her er det et stort potensial for å hvis man er litt bevisst på slike ting, sier tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn til Langrenn.com Pluss.

Rogn, som nå driver treningsveiledning gjennom sitt foretak Topptrent.com, var trener for kvinnenes elitelandslag de to siste åra, og for juniorlandslaget i fire år før det, samt at han har åtte år bak seg som trener på NTG Geilo.

Han ser at mange er gode til å tenke teknikk og være bevisste på teknikk når de trener hardøkter, men at de ikke utnytter de rolige øktene godt nok.

 – De fleste er bevisste på tekniske arbeidsoppgaver når de trener intervalløkter, og det er ekstremt viktig. I forhold til konkurranser får man generelt mest ut av å trene teknikk på intervalløkter der man går i nærheten av konkurransefart. Men mange kan bli flinkere til å tenke teknikk også på de rolige øktene for å få øvd nok på de tekniske områdene de trenger å utvikle seg på, sier Rogn.

Mye å hente på rolige økter
Rogn poengterer at mellom 80 og 90 prosent av det totale treningsvolumet er rolig mengdetrening. Det bør man utnytte til å øve på teknikk i større grad enn det mange gjør.

– Når man går rolig langtur er det lett å bli mer oppreist og bakpå, eller at man står litt for lenge på hver ski eller rulleski i bakkene. Derfor er det viktig at man er bevisst og tar grep for å motvirke det, slik at det man gjør i rolig fart likner mest mulig på det man skal gjøre i høy fart, sier han.

Rogn trekker fram at mange tekniske arbeidsoppgaver kan gjennomføres med god kvalitet også på lavere intensitet, og uten at det endrer formålet med økta i forhold til intensitetsnivå. I stedet for å stå for lenge på hver ski i for eksempel padling, foreslår han å skru opp frekvensen, få «hjulet til å gå godt rundt» og heller legge litt mindre kraft i hvert fraskyv slik at ikke intensiteten blir for høy.

Andre grep kan være å kjøre utforbakkene i høy fart slik at man får trent på hvordan man løser svinger og sporvalg i høy fart, eller at man legger inn hurtighetsdrag i lett terreng der man får øvd på teknisk-taktiske elementer i konkurransefart uten at man får høy puls av det.

– Det gjelder å ha en tanke bak hva du vil ha ut av teknikkutviklingen på de rolige øktene, og bruke de mulighetene du har gjennom økta på best måte.

– Hvis man begynner å tenke seg om, er det mange grep man kan ta for å få lagt inn mer teknikk i alle typer økter, så her er det et stort potensial for å hvis man er litt bevisst på slike ting, sier Rogn.

Før en teknikklogg
Med landslagsløperne hadde Rogn en egen fane i planleggingsboka for teknikk.

Der skriver de ned hva de skal jobbe med i de enkelte delteknikkene i form av en eller to spesifikke arbeidsoppgaver for hver delteknikk, slik at både de og trener har klart for seg hva de skal jobbe med på øktene.

I den sammenheng er det viktig å prioritere strengt og jobbe systematisk.

– Teknikk er et stort felt og det er alltid mange ting man kan jobbe med, så velg ut de oppgavene som vil ha størst effekt på farten først. Men det er ikke alltid så lett å se hva det er på egenhånd. I denne sammenheng kan det være fornuftig å ha en trener å sparre med, en som kan se det utenfra, sier Rogn.

Geir Endre Rogn understreker samtidig at det ikke handler om å finne feil, men å se løsninger, og at det kan være vanskelig å oppdage på egenhånd. Han trekker fram et eksempel.

– Kanskje føler du at du sitter for langt bakpå i dobbeltdans eller staking, og at du må få hofta mer fram. Men en trener som går igjennom videoklipp ser kanskje at du begynner å dra med overkroppen før du har fått stavene helt fram, så når de treffer asfalten eller snøen, er rompa for langt bak. Og da var det slett ikke hofta i seg selv som var problemet, forklarer Rogn til Langrenn Pluss.

—

* Geir Endre Rogn hjelper utøvere til å hente ut sitt potensiale gjennom ToppTrent.com