Thomas Helland Larsen om berg- og dalbane-sesongen
Klinte til i første del av sesongen og luktet på OL-plass, men så raknet alt: Thomas Helland Larsen åpner opp om knuste drømmer og 200 tapte treningstimer.
I starten av OL-sesongen 2021/22 så alt lysende og lovende ut for Thomas Helland Larsen. 24-åringen fra Team Norsconsult slo hele landslagseliten i Tryvann Opp i høst. Han knuste verdenscupadelen da han ble nummer to i verdenscupsprinten på Lillehammer 3. desember, bare slått av Johannes Høsflot Klæbo. Under verdenscupen i Dresden et par uker senere ble han nummer 12 på den individuelle sprinten og vant teamsprinten sammen med Even Northug dagen etter, foran Norges førstelag med landslagsløperne.
Utad ser det ut til at Helland Larsen er i flytsonen, at Tour de Ski og store mesterskap ligger for hans føtter: en som verken er på landslag eller regionlag, men altså fra det private satsingslaget Team Norconsult.
Men i kulissene slet Helland Larsen fra snøen kom til den gikk: Den ene runden med sjukdom avløste den andre. Etter kanonstarten i oppkjøringen hadde han skyhøye forventninger til sesongen.
Men de store drømmene ble knust, en etter en. Han følte seg misforstått og uønsket av landslagstreneren og langrennsledelsen i Skiforbundet. Og han mistet 200 treningstimer.
– Jeg var ganske lei da sesongen var over, innrømmer Helland Larsen overfor Langrenn.com.
Måtte få elendigheten på avstand
– Jeg har aldri mistet motivasjonen sånn ordentlig. Men i vinter var det tungt. Jeg måtte gå mange runder med meg selv før jeg landet på at jeg vil fortsette å satse på langrenn, sier Helland Larsen.
Nå som han har fått sesongen en måned på avstand, ser han at det er flere faktorer som spilte inn. Det var sjukdom, det var press og forventninger, det var møtet med landslagsledelsen, og det var drømmer som brast.
– Egentlig har jeg levert masse gode resultater, og det skal jeg bygge videre på. Men jeg må trives og det gjorde jeg ikke. Det ble en negativ spiral som begynte rundt juletider og fortsatte gjennom hele sesongen, forklarer Helland Larsen.
Konsekvensen var at Helland Larsen mistet 200 treningstimer mellom november og april.
– Jeg hadde lagt opp til rundt 60 timer i måneden gjennom sesongen. Men jeg var sjuk mellom sju og ti dager hver måned fra november til april. Så i vinter har jeg trent mellom 15 og 20 timer i måneden. Det er det samme som jeg trener på en uke om sommeren, sier han.
Urealistiske forventninger
Helland Larsen poengterer i etterpåklokskap at med så mye sjukdom og så lite trening, var målet om OL og Tour de Ski helt urealistiske.
– Selv om jeg visste allerede før sesongen at det var uhyre liten sjanse for å slå seg inn på OL-laget for en som står utenfor alle landslag, hadde jeg lagt lista der. Og jeg ga ikke opp målet om å komme til OL før OL var omtrent over. Men med så mye sjukdom som jeg hadde og så lite trening, var jo det et umulig prosjekt, sier Helland Larsen, og fortsetter:
– Jeg la lista for høyt. Det ble tidlig sånn at alt sto og falt på OL og Tour de Ski. Jeg tenkte at jeg skulle til OL, hvis ikke skulle jeg i hvert fall til Tour de Ski. Så da jeg ikke fikk gå noen av dem, suger det motivasjon og krefter ut av deg hver dag.
Saken fortsetter under

Fem runder sjukdom på fem måneder
For Helland Larsen har hele vinteren vært preget av sjukdom.
– Hele sesongen ble en kamp for å hente inn det tapte, og jeg gravde meg lenger og lenger ned i jaget og stresset, sier han, og ramser opp:
Først ble han sjuk like før sesongåpningen på Beitostølen. Det viste seg å være en ganske seig forkjølelse som satt lange i og gjorde at han mistet de viktige åpningsrennene.
Helland Larsen leverte imidlertid så sterkt i Norgescupåpningen på Gålå at han ble tatt ut til verdenscupen på Lillehammer første uka i desember. Der ble han altså nummer to i sprinten. Dermed ble Helland Larsen tatt ut til verdenscupen i Davos uka etter, men like etter Lillehammer ble han sjuk igjen og gikk glipp av Davos.
Til verdenscupen i Dresden siste helga før jul fikk Helland Larsen prøve seg på nytt. Der tok han seg til semifinalen individuelt og vant lagsprinten sammen med Even Northug. Men likevel ble ingen av dem med i det første uttaket til Tour de Ski. Det var en stor skuffelse, men for Helland Larsen var det likevel ikke aktuelt: Han pådro seg nemlig en ny runde sjukdom etter Dresden.
– Jeg var altså sjuk tre ganger mellom sesongstart og jul. Etter jul fikk jeg en mageinfeksjon som jeg slet med i tre uker i januar. Da fikk jeg gått lite skirenn, men jeg gjorde det bra i Skandinavisk Cup i Estland i februar, og kom med til verdenscupen i Lahti etter OL. Der gikk det dårlig, for jeg hadde ikke godt nok treningsgrunnlag, sier Helland Larsen, og fortsetter:
– Da var det litt utfordrende med kommunikasjonen med mellom meg og sprintlandslagstrener Arild Monsen. Etter det ble jeg vraket til verdenscupen Drammen, og etter det fikk jeg først korona og så influensa, så da røk NM også.
Klar for ny sesong
Sjukdom, vraking og nedturer til tross, Helland Larsen går altså løs på en ny sesong.
– Jeg har gått mange runder med meg selv. Lurt på om dette er det jeg vil bruke alle kreftene mine på. Men når man ser på de resultatene jeg har oppnådd, sjukdom til tross, så var det jo egentlig en veldig god sesong. Så jeg har kommet til at jeg liker hverdagen min som langrennsløper, sier han.
Det skal Helland Larsen gjøre sammen med Team Norconsult.
– Jeg trives kjempebra i Norconsult. Jeg snakker mye med treneren min Ola (Kvisle) og Geir Endre Rogn (tidligere landslagstrener, journ.anm). De hjelper meg mye.
Dessuten takker Helland Larsen også hele skimiljøet for den støtten og oppmuntringen han har opplevd fra dem i løpet av vinteren.
– Jeg har fått mye bra tips og tilbakemeldinger fra folk i miljøet over hele landet. Det er mye bra folk i ski-Norge, og det føles stort at så mange har lyst til å hjelpe, sier Helland Larsen til Langrenn.com.
– Jeg er kjempemotivert for å satse videre. Det er klart jeg har lyst til å komme med til VM i Planica, men jeg går ikke inn i sesongen med VM som eneste mål. Jeg må trives for å prestere, og jeg har ikke trives med det stresset og jaget jeg har hatt i vinter.











