Ben Ogden tok med seg to historiske sølvmedaljer fra OL – og en bekreftelse på at han virkelig hører hjemme blant verdens beste. Men bare noen uker senere smalt det.

Ben Ogden har vært en fargeklatt i verdenscupsirkuset både i og utenfor løypa siden gjennombruddet i 2021.

I mars avsluttet han karrieren beste sesong så langt. 26-åringen fra Vermont tok to sølvmedaljer under OL i Italia – og ble med det den mest meritterte amerikanske langrennsløperen på herresiden gjennom tidene. Seks uker senere fulgte han opp med gull i sprint under det amerikanske mesterskapet.

Så kom tilbakeslaget. I april pådro Ogden seg en alvorlig kneskade som satte ham ut av spill i flere uker og fortsatt preger oppkjøringen mot VM-sesongen.

Langrenn.com tok en prat med Ben Ogden midt i sommertreningen, som har blitt helt annerledes enn planlagt.

Se også: OL-stjernen ute på ubestemt tid

Beviser at det holder å være seg selv

Ogden åpnet OL med sølv i sprinten, før han fulgte opp med nok et sølv i lagsprinten. Med det var han med på å skrive amerikansk langrennshistorie: Ingen mannlig langrennsløper fra USA har tatt flere medaljer enn Ben Ogden. 

For Ogden handlet medaljene om langt mer enn plass på pallen. De ble en bekreftelse på at han kan lykkes ved å stole på sin egen måte å gjøre ting på.

– Det er vanskelig å sette ord på hva de medaljene betydde for meg der og da. Jeg følte at jeg gikk alle OL-rennene med litt utradisjonell taktikk, men jeg spilte på mine egne styrker og la igjen alt av krefter og vilje i løypa.

Se også: Ben Ogden om trønderbarten, Klæbo og ambisjonene

Trenger ikke kopiere Klæbo

Tidligere har selv gode prestasjoner ofte fått Ogden til å tvile på egne taktiske valg og lure på om han burde gjort ting annerledes.

– Å lykkes på den største arenaen jeg har konkurrert på, var utrolig tilfredsstillende fordi det beviste at min måte å gå skirenn på faktisk fungerer. Den er kanskje ikke like stabil som måten Johannes Høsflot Klæbo gjør det på, men den fungerer for meg, forklarer Ogden.

– Når jeg ser tilbake på de dagene, er det én ting som skiller seg ut. Jeg beviste for meg selv at jeg kan konkurrere med de aller beste, også når det virkelig gjelder. Det bekrefter så mange av valgene jeg har tatt – både i treningen og i livet som toppidrettsutøver. Det tar ikke bort sulten etter å bli enda bedre, men det gir meg tro på at hvis jeg bare fortsetter å være meg selv, kan jeg nå helt til topps.

Ukene etter OL gikk i ett, forteller Ogden. En sykdomsperiode gjorde at han måtte stå over femmila i Falun, men den hjalp ham også med å lande litt og nyte resten av sesongen.

Og det gjorde han. 

Saken fortsetter under

– For et fantastisk liv jeg får leve!

Verdenscupavslutningen på hjemmebane i Lake Placid ble nok et høydepunkt. Foran familie, venner og hjemmepublikum leverte han noen av sine beste distanserenn for sesongen.

– Den helga var bare et eneste stort kaos av glede. Det var den best mulige avslutningen på en fantastisk sesong, sier Ogden.

Medaljene har ikke endret måten han tenker på.

– Jeg tar bare med meg selvtilliten fra et vellykket OL og fortsetter å gjøre det jeg alltid har gjort: prøve å bli litt bedre hver eneste dag og jobbe mot nye mål. For et fantastisk liv jeg får leve!

Se også: – Jeg lever det livet jeg har drømt om

Saken fortsetter under

Fra himmel til helvete på et øyeblikk

Bare et par uker etter at han avsluttet sesongen med sprintgull i det amerikanske mesterskapet, var uhellet ute. Ogden falt og skadet kneet på en vårskitur i fjellet.

– Skaden i april var definitivt et hardt slag, innrømmer han.

Der og da trodde han ikke det var så alvorlig. Kneet gjorde vondt, men han regnet med at det ville bli bra igjen etter noen dagers hvile. Slik gikk det ikke. Smertene og hevelsen ble bare verre, og til slutt bestemte han seg for å få det undersøkt.

Beskjeden fra legene var den han han ønsket seg: Menisken var revnet.

– Å snakke med kirurgene og høre om alternativene og hvor lang rehabiliteringen ville bli, var helt forferdelig. Jeg husker at jeg tenkte på alt jeg har oppnådd i langrenn og hvor mye av livet mitt jeg har viet til sporten – og så kan alt ryke på grunn av et tilfeldig fall på en skitur i off-season, sier Ogden.

Må trene alternativt – lenge

Etter hvert som det første sjokket la seg, gjorde fortvilelsen det samme.

– Det var vanskelig å sette alt i perspektiv der og da, men litt etter litt fikk jeg troen tilbake. Nå som operasjonen er over og krykkene er lagt bort, føler jeg meg stadig sterkere og blir mer og mer sikker på at jeg kommer tilbake. Det kan ta tid, men jeg vet at jeg skal klare det.

Siden Ogden verken kan gå på rulleski eller løpe, har han flyttet fokuset over på svømming, SkiErg og styrketrening. Han er overbevist om at det vil gjøre ham til en bedre skiløper, selv om treningen ser helt annerledes ut enn normalt.

– Jeg må bare tro at det gjør meg bedre på måter jeg kanskje ikke ser akkurat nå.

Bevisst valg

Ogden valgte å operere menisken. Det betyr en lengre rehabilitering, men gir også de beste forutsetningene for å komme tilbake for fullt.

– Jeg kommer nok til å måtte ta litt hensyn til kneet en periode, men når vinteren kommer, regner jeg med å være så godt som tilbake. Kanskje med noen færre treningstimer enn jeg skulle ønske – men klar til å gi full gass uansett.

Kan det totalt sett komme noe godt ut av dette?

– Det håper jeg virkelig! Jeg har vært på styrkerommet tre–fire ganger i uka hele våren og sommeren, og jeg har blitt mye bedre i pull-ups. Kanskje det gir litt ekstra kraft i stakingen.