Idrettstinget avholdes i Bergen fra 2. til 4. juni. Blant punktene på sakslista for tinget er valg av idrettspresident. Valget av idrettsstyret, inkludert idrettspresident skjer søndag formiddag. 

Sittende idrettspresident Berit Kjøll stiller til gjenvalg. Mot seg har hun utfordreren Zaineb Al-Samarai. Et mindretall i valgkomiteen til Norges Idrettsforbund innstiller på utfordreren, mens et mindretall vil gi Kjøll en ny periode. Idrettspresidenten velges for fire år, altså fra 2023 til 2027.

Den siste tida har det kommet fram flere forhold der sittende idrettspresident Berit Kjøll ikke har kommet heldig ut. Det handler blant annet om høstens håndtering av skandalen rundt dopingregelverket der Norge risikerte å bli utestengt fra internasjonal idrett, en situasjon Kjøll og NIF skal ha vært kjent med siden 2019 men unnlot å adressere, og den omstridte varslersaken som har rast i vår. 

Les også: Ikke flertall for Berit Kjøll som idrettspresident

Kjøll vant bare knepent i 2019, og allerede den gang ble det uttrykt bekymring for bruk av PR byråer i valgkampen.  

Skistyret går for Zaineb Al-Samarai 
Etter møter med både sittende idrettspresident Berit Kjøll som stiller til gjenvalg, og motkandidaten Zaineb Al-Samarai, stiller styret i Norges Skiforbund stiller seg bak valgkomiteens flertallsinnstilling på Zaineb Al-Samarai som ny president i Norges Idrettsforbund.

– Skistyret hadde sist uke et digitalt møte med de to kandidaten, der begge fikk godt frem sitt store engasjement for norsk idrett. I skistyremøtet tirsdag konkluderte Skistyret. Etter en helhetsvurdering ble argumentasjonen til flertallet i valgkomiteen tillagt størst vekt, i tillegg til kandidatenes prioriteringer for idretten, sier skipresident Tove Moe Dyrhaug i en pressemelding torsdag. 

Redegjorde for prioriteringer
I møtet med Al-Samarai og Kjøll, var Skistyret opptatt av å spørre kandidatene om deres prioriteringer og hvordan en best arbeider for å nå mål det er bred enighet om på tvers av norsk idrett. Temaer som frivillighet, barrierer for deltagelse og anlegg ble diskutert. Blant andre temaer var også internasjonale spørsmål, og spesielt en fortsatt utestengelse av Russland og Belarus.

Skistyret var videre opptatt av hvordan det best kan skapes et samarbeidsklima i idretten der det fortsatt skal være rom for gode diskusjoner om viktige saker. Viktigheten av å arbeide godt sammen og støtte hverandre når beslutninger er fattet og prioriteringer bestemt, ble også trukket frem. 

– For Skiforbundet er det viktig å understreke at vi er trygge på en god dialog og et konstruktivt samarbeid, uavhengig av hvem som blir valgt som idrettspresident, sier Dyrhaug.

Har ikke råd til å drive idrett 
Av de sakene Idrettstinget skal behandle i løpet av helga, er tiltak mot økonomiske barrierer for deltakelse i idretten. Stadig flere familier sliter med å ha råd til utstyr, treningsavgift og relaterte kostnader til å drive organisert idrett. 

– Pandemien og påfølgende prisvekst har negativt påvirket økonomien for flere hundretusen familier. For en økende andel av vår medlemsmasse har økonomiske barrierer blitt en hinder for deltagelse, skriver NIF i saksdokumentene til Idrettstinget 2023. 

Problemstillingen er ikke ukjent for Skiforbundet. Både utøvere på elitenivå og ledelsen i Skiforbundet langrenn er bekymret over utviklingen. Derfor har Skiforbundet allerede innført flere grep for å gjøre langrenn mer tilgjengelig for flere. 

Les også: 
Skiforbundet gjør det FIS ikke makter: Innfører utstyrsbank og utjevningstiltak

Andre punkter på sakslista for Idrettstinget er behandling av norsk deltakelse på OL og Paralympics i Paris 2024, samt spørsmål som angår norsk søknad om å arrangere OL og Paralympics. 

Fordeling av spillemidler, mangfold- og inkluderingstiltak, søknad om opptak av nye særforbund og ulike lovendringsforslag er også på sakslista for helga i Bergen, samt vanlige punkter som budsjett og langtidsplaner. 

Hele sakslista og tingdokumenter finner du HER