Forskerne slår alarm om treningsklokker. Trenerne har lenge vært bekymret for økende bruk.

Det finnes utallige treningsklokker, pulsklokker og aktivitetsmålere på markedet, i prisklasser fra rimelig til svinedyre. 

Felles for alle treningsklokker er at de skal fortelle deg hva pulsen din er, måle aktivitetsnivå og registrere data som kan fortelle om søvnkvalitet og restitusjonsbehov; data som er uvurderlig for å optimere trening og prestasjonsevne. 

Men nå slår forskerne alarm: Du kan ikke stole på det pulsklokka sier. Treningsklokker holder ikke høy nok kvalitet. 

– Instrumentene vi bruker i forskning er grundig testet for å kunne være sikre på at de måler det de skal. Dette er testing som sensorene i treningsklokker og lignende ikke gjennomgår, og derfor kan du ikke være sikker på at du får korrekte målinger, sier forsker Benedikte Western ved Universitetet i Agder. 

Western er stipendiat ved Institutt for idrettsvitenskap og kroppsøving på Universitetet i Agder og bruker aktivitetsmålere i forskningen sin.

Les også: Slår alarm om pulsklokker

Ulne utregninger
Problemene med treningsklokkene stopper ikke ved nøyaktighet. Det er også vanskelig å vite hva tallene klokka gir betyr, og hvordan de er beregnet. 

Western Hun har lagt merke til at mange er litt for opptatt av hva tallene sier om deres treningsprogresjon.

– Klokken kan gjerne gi deg en score som skal si noe om innsatsen din den dagen, søvnen din, kaloriforbrenning eller lignende. Men vi vet ikke hvordan klokkene regner dette ut. Er det puls over en viss prosent av maks. over tid? Antall skritt? Eller kanskje et regnestykke av flere slike faktorer? Vi vet ikke, sier Western.

Uten å vite hvordan informasjonen er kalkulert, blir det problematisk å skulle stole på at den informasjonen klokka gir faktisk er korrekt. 

Les også: 
Intensitetsstyring: – Fart og følelse er viktigere enn puls og laktat

Ingen gullstandard
Videre poengterer Western at det ikke finnes en fasit på hva som er den beste måten å måle disse variablene. Det er forskerne også åpne på. Likevel markedsføres en rekke pulsklokker med noe annet. 

Western trekker fram at det blant annet reklameres med at en treningsklokke kan gi deg konkret innsikt i når på døgnet du er i optimal stand til å levere best mulig. Det tviler hun på at de kan dokumentere.  

Når forskere bruker aktivitetsmålere, er de først og fremst interessert i rådataene. Deretter kan de selv analysere resultatene. Dette er en jobb som treningsklokkene gjør av seg selv.

– Noen klokker har aktivitetsmål, som kan fortelle deg at du for eksempel har gjort 60 prosent av dagens minsteinnsats. Men basert på hva? Kjønn, alder, vekt, høyde og kroppssammensetning er noen av faktorene du må regne med, sier Western.

Langrennstrenerne: Utøverne glemmer å kjenne etter
Langrennstrenere har lenge vært skeptiske til overdreven bruk av pulsklokker. 

Steinar Mundal er en av treningsekspertene som er skeptisk til hvordan en del utøvere bruker pulsklokker. Han ser at det går utover treningseffekten, og ser stadig at utøvere selv opp på elitenivå skusler bort verdifullt treningsutbytte og progresjon når de styrer treninga etter pulsklokka. 

– Pulsklokker blir ofte misbrukt. Det er kroppen og hva kroppen tåler i dag som må styre intensiteten. Mange utøvere blir for opptatt av å kikke på klokka i stedet for å kjenne etter på kroppen. Men hvis du ikke lærer deg til å kjenne hva som er rett intensitet på kroppen, får du problemer i konkurranser, sier Mundal til Langrenn.com.

Interessert i trening? Her har vi samlet stoff om trening, treningstips, trender og forskning