Hvordan gjenoppta trening etter å ha gjennomgått Covid-sjukdom? Dette er elitetrenerens råd til langrenns- og utholdenhetsutøvere.

I løpet av koronapandemien, og spesielt i vinter, har en rekke landslagsløpere vært smittet av Covid-19. Noen løpere har kommet sterkt tilbake relativt kort tid etter sjukdom, mens andre har slitt og sliter med symptomer og ettervirkninger i lengre tid. 

Hvilke faktorer påvirker dette? Er det noe som skiller i framgangsmåten mellom de som kommer seg greit, og de som sliter lenge?

Helseavdelingen ved Olympiatoppen har laget generelle retningslinjer for hvordan man bør gå fram med å gjenoppta trening etter Covid-sjukdom. 

Olympiatoppen anbefaler at man venter like mange dager/uker som man var sjuk før man starter med å gjenoppta treningen. Videre skisserer disse retningslinjene en svært forsiktig opptrapping etter sjukdommen, og at man venter lenger med å introdusere hardøkter enn det som er generelt anbefalt for andre infeksjonssjukdommer. 

Nå viser det seg, spesielt med de nyeste variantene av koronaviruset, at man i noen tilfeller kan gjenoppta trening noe tidligere enn Olympiatoppens generelle anbefalinger uten at det fører til forlengelse av sjukdommen eller tilbakefall.

Dette sier landslagslegene i Norges Skiforbund om Covid og langrennsløpere: 
Er vi mer utsatte for infeksjoner nå etter nesten to år med covid-nedstenging? 
Idrettsutøvere og «Long Covid»

Plutselig fikk «alle» Covid
Lenge så det ut til at norske langrennsløpere hadde greid å unngå Covid-smitte. Men på slutten av sesongen 2022, var det en rekke landslagsløpere som ble smittet. Noen fikk knapt symptomer eller bare svært milde plager, andre ble hardere rammet. 

Den første store smittebølgen i landslaget kom i slutten av januar. Flere i landslaget, inkludert Heidi Weng og Simen Hegstad Krüger ble smittet av Covid-19 på verst tenkelig tidspunkt under oppkjøringen til OL i Beijing. Både Weng og Krüger satt ti dager i isolasjon i Italia slik italienske regler krevde på det tidspunktet. De gikk derfor uansett glipp av starten på OL. 

Begge kunne på papiret har rukket siste del av OL, men landet på hver sin beslutning. Weng valgte å stå over mesterskapet, mens Simen Hegstad Krüger reiste til Kina så snart han var ute av karantene. Han tok med seg en bronse fra den avkortede femmila på siste dag av OL i Beijing. 

Videre ble hele det norske sprintlandslaget smittet etter verdenscuprunden i Lahti siste helga i februar. Det førte til at blant annet Johannes Høsflot Klæbo ikke fikk med seg de to siste rundene av verdenscupen, og kun en av gutta på sprintlandslaget fikk med seg NM. Og nesten samtlige av de norske skiskytterne ble Covid-smittet etter verdenscupavslutningen i Oslo i mars. 

Flere løpere på regionlagene og rekruttlandslaget, paralandslaget og juniorlandslaget ble også smittet gjennom sesongen. Også etter finalen i Skandinavisk Cup på Island i mars og i forbindelse med NM var det mange som ble Covid-smittet.

Noen løpere har altså kommet sterkt tilbake relativt kort tid etter sjukdom, mens andre har slitt og sliter med symptomer og ettervirkninger i lengre tid. Hvorfor det og hvilke faktorer påvirker dette?

Les også: 
Satt ut av Covid i fire måneder, aldri vært sterkere

Timing og tilnærming har enorm betydning
– Det vi ser, er at det tar lang tid å bli skikkelig frisk, og at det kan straffe seg veldig hvis man starter opp for tidlig, sier tidligere landslagstrener Geir Endre Rogn. 

Rogn var trener for kvinnelandslaget fram til 2020, og driver nå treningsveiledning for satsende utøvere på verdenscupnivå inkludert Helene Fossesholm og Thomas Helland Larsen, så vel som yngre aktive løpere og ambisiøse mosjonister gjennom sitt foretak Topptrent.com. 

Flere av Rogns løpere har fått Covid i løpet av koronapandemien. Rogns erfaring er at timingen for når de gjenopptar trening og hvordan de går fram de første ukene, kan ha enorme konsekvenser.  

Men hvordan vet man når man er klar til å gjenoppta treningen? Og hvordan bør en gå fram når en skal tilbake i trening? Rogn advarer mot å forhaste seg tilbake i normal trening. 

Koronaviruset er ikke som andre virus
– De erfaringene vi har hatt med Covid i vinter, tyder på at koronaviruset ikke er helt som andre virus. Det vi ser seg at det er vanskelig å komme fort tilbake, også for mange av de som bare har hatt milde symptomer, sier Rogn, og forklarer: 

– Veldig mange har fått problemer med å komme ordentlig tilbake, særlig hvis de har gått for tidlig på hardøkter i etterkant av sjukdommen. Men Covid er en sjukdom som det tar tid å bli helt frisk etter, og hvor man må være ekstra nøye med å bare trene veldig rolig i en lengre periode før man begynner å øke intensiteten. Det er ekstra utfordrende for de som smittes i sesongen og føler at de har det travelt med å rekke å komme tilbake til viktige renn. 

Saken fortsetter under

Forskjell på Covid i og utenfor sesong
Hva utøvere faktisk har gjort og hvor tidlig de har kunnet gjenoppta treningen, varierer blant annet avhengig av om de er blitt rammet av Covid i eller utenfor sesong. 

– For de som rammes utenfor sesongen, er ikke uansett det noe stort problem. På våren og sommeren har man tid til å trene rolig veldig lenge. Men noen har jo faktisk blitt rammet to ganger i vinter. Da ryker fort hele sesongen og det er klart det er frustrerende, sier Rogn. 

– Heldigvis ser de siste variantene av koronaviruset ut til å gi mildere symptomer og i mindre grad angripe lungene enn de tidligere versjonene. Det er mer på linje med andre virus vi har hatt med å gjøre tidligere, sier han. 

Selv om Rogn har vært restriktiv med å anbefale løperne sine å gjenoppta hardøkter for tidlig, har han erfart at det i stor grad har gått bra å starte rolig trening litt tidligere enn Olympiatoppens retningslinjer tilsier, uten at det har ført til forverring eller tilbakefall. 

– For de som har fått Covid i sesongen i vinter, har vi ofte ventet en til halvannen uke uten trening før vi har startet med rolige økter. Men etter en uke rolig har vi hatt gode erfaringer med å starte med i3-økter. Hvis de har gått bra, har vi gradvis kjørt noen tøffere, rennforberedende økter. Da har det gått to og en halv uke siden sjukdommen, sier Rogn. 

Han understreker samtidig at det er viktig å følge legens råd, være nøye med å lytte til kroppen, og ikke presse seg for hardt for tidlig bare for å «rekke» et skirenn.  

– Jeg har hørt om utøvere som har besvimt på trening fordi de har startet med hardøkter for tidlig. Det er ikke verdt å risikere det for å gå skirenn, noe som egentlig er helt uvesentlig i det store bildet, sier Rogn. 

Så oppsummert, hva har dere landet på som et generelt opplegg for å gjenoppta trening etter Covid? 
– Helt generelt, og forutsatt at det bare har vært snakk om det som kan kalles lette plager, har vi kjørt halvannen uke uten trening, deretter en uke med bare rolig. Hvis det har gått bra, har vi kjørt en uke med to hardøkter, den første på i3-intensitet og så en litt hardere, før første skirenn. 

Rogn poengterer imidlertid at for de som rammes nå og framover våren, vil han likevel anbefale å gå mer forsiktig fram, for sikkerhets skyld. 

– Nå som vi ikke er i rennsesongen lenger, er det veldig lett å forsvare å ta både to og tre uker med bare rolig trening før man starter med hardøkter av noe slag. Det har man ingenting å tape på, og det vil ikke gå utover noe som helst. Selv med en lengre periode med bare rolig trening, vil man legge et godt treningsgrunnlag for resten av oppkjøringen.