Å gå på skigymnas kan være et verdifullt grep for satsende utøvere. Men hvordan utnytte tida, tilretteleggingen og tilbudene der optimalt?

TEMA: Langrenn.com gir deg guiden til maksimalt utbytte av tida på skigymnas. Dette er den første artikkelen i en serie med søkelys på skigymnas. Følg med videre!

Hva er det viktigste for å få maksimalt utbytte av tida på skigymnas, enten det er en privat skole slik som de i Norges Toppidrettsgymnas (NTG)-systemet og WANG Toppidrett, eller en offentlig videregående skole med toppidrett. 

Langrenn.com tok en prat med Frode Estil om akkurat det. Den tidligere landslagsløperen er nå sportssjef og avdelingsleder for idrettsfag på Meråker videregående skole i Trøndelag.

Frode Estil har fire OL-medaljer derav to gull og ni VM-medaljer inkludert fire gull på CV’en fra sin aktive karriere. Nå er han altså sportssjef og avdelingsleder for idrettsfag på Meråker videregående skole i Trøndelag. Der har han jobbet som trener og faglærer siden 2006. Den første sesongen jobbet Estil deltid som trener på Meråker mens han fortsatt satset fullt mot VM 2007 i Sapporo, og deretter fulltid. De siste sju-åtte åra har Estil vært sportssjef og avdelingsleder for idrettsfag. 

Det er flere av dagens landslagsløpere som trekker fram at tida i Meråker med Estil som trener har vært avgjørende for at de er kommet dit de er i dag. 

Dette er den meritterte sportssjefens beste tips for å få maksimalt utbytte av tida på skigymnas. 

Tre nøkkelbudskap
Estil har tre nøkkelbudskap til ferske skigymnasutøvere: Hold deg frisk, finn ut hva din kropp responderer best på, og vær nysgjerrig: sug til deg alt du kan av erfaringer og kompetanse fra ressurspersonene rundt deg. 

Lykkes du med dette, får du et godt utgangspunkt for å få optimal både gjennom tida på skigymnas og videre i satsingen. 

Sørg for kontinuitet i treninga
– Punkt 1 er å holde seg frisk. Det høres kanskje banalt ut, men samtidig er det å holde seg frisk helt avgjørende for å få kontinuitet i treninga, sier Estil til Langren.com. 

– Holder man seg frisk og skadefri, og samtidig passer på å bevare overskuddet, er sjansen stor for at man får en positiv idrettslig utvikling. De beste løperne er gjennomgående mindre syke/skada, og har også best utviklede antenner i forhold til å treffe på øktene og bevare overskuddet, sier han. 

Om det skulle være noen tvil om budskapet til Estil, har svenske forskere ved Midtsvenske universitetet i Östersund nylig publisert en stor og omfattende studie om nettopp betydningen av kontinuitet. 

De svenske forskerne har analysert treningen til unge eliteløpere gjennom sju sesonger: fra tida på skigymnas og oppover i U23-klassen (16 til 22 år). Konklusjonen er at de som blir best trener mest: Kontinuitet er statistisk sett den viktigste enkeltfaktoren for progresjon blant unge eliteløpere. 

Når det gjelder sjukdomsforebygging poengterer Estil at koronapandemien faktisk har bidratt til økt oppmerksomhet rundt betydningen av enkle hygienetiltak i hverdagen. 

– Hvis man skal trekke fram noe positivt med koronatida, er det nettopp at alle har blitt enda mer bevisste på forebyggende smittetiltak. Vi håper at folk fortsetter å praktisere dette også etter at pandemien er over, sier Estil.

Finn ut hva din kropp responderer best på
Det neste nøkkelpunktet Estil trekker fram, er å lære sin egen kropp å kjenne, og kunne tilpasse treningen til sine individuelle behov. 

– Punkt 2 er å tilegne seg mest mulig kunnskap og erfaring om hva som fungerer bra for akkurat deg. Ingen av oss er like, og det som funker for kompisen trenger ikke nødvendigvis funke for deg, sier Estil. 

Han understreker at det er viktig å tørre å stole på seg selv og de valgene man gjør. 

– Vi ser at de utøverne som når langt gjerne er råe på å ta egne valg. De dilter ikke ukritisk etter hva mange av de andre gjør, sier Estil til Langren.com.

Vær nysgjerrig og push grensene 
Det siste nøkkelpunktet til Estil, er å være nysgjerrig og suge til seg så mye som mulig fra alle rundt seg. Det er mye kompetanse og framgang å hente på å matche seg mot eldre, raskere og mer erfarne utøvere.  

– Punkt 3 kommer gjerne av seg selv: det er å lære av utøvere som er eldre eller har kommet lengre enn deg i sin idrettslige utvikling. Det er mange tips å plukke der, og man vil ha folk rundt seg som setter standarden på de intensive øktene, sier Frode Estil. 

For nye utøvere kan lærekurven imidlertid bli i overkant bratt, noterer sportssjefen på Meråker videregående.  

– Som oftest vil en førsteklassing oppleve at mange av de eldre elevene er bedre enn seg selv, og man løper selvsagt en risiko for å gå på noen smeller dersom man prøver å henge seg på de beste på de første intervalldragene på hardøkter. Da kan siste del av økta bli tøff. Noen lærer av dette, og blir gode på å treffe på øktene, mens andre gang etter gang, år etter år, ikke får til dette.